Bestevenninnekrise

[Gjest lano82]

vet ikke helt hvor jeg skal plassere problemet mitt, siden jeg ikke fant noe forum for vennine krangler og venninne kriser. så jeg prøver meg her!!!

Har endelig blitt sånn delvis kvitt en bestevenninne, dere vet, sånne bestevenninner som bare er negativ, sjuler sine egne problemer men vil så gjerne høre om dine slik at de kan bruke det imot deg igjen... en slik bestevenninne.. uansett vil jeg ikke gå i detaljer, men eg har et stort problem. Jeg er gift med verdens herligste mann, og hans veldig veldig veldig gode bestekamerat skal gifte seg... MED HENNE... skjønner!!!!!

så vi er naturligvis invitert, i og med at min mann skal være hans forlover og hun har faktisk beskylt meg bl.a for å ha prøvd å separere hun og hennes kommende mann, men allikevel har hun invitert både meg og min mann til bryllupet. Jeg har sagt klart og tydelig fra om at uansett så skal jeg ikke komme i bryllupet, og hun skal selvfølgelig spille uskyldig liten lam, så hun har sagt alt om vår siste krangel til omtrent alle hun har invitert til bryllupet. Mitt dilemma er at min manns bestekamerat vil så gjerne at jeg skal være den "voksne" og komme til bryllupet som hans gjest og bare "glømme" at hun er til stede. det samme vil min mann, for han kjenner til hennes personlighet og har sagt både til meg og kameraten at den eneste grunnen til at han kommer er pga kameraten og hans plikt som forlover. Så alle vil gjerne at jeg skal komme til bryllupet, og bare glemme vår kranglin og hennes beskyldninger bare akkurat den dagen.

det virker jo fornuftig for i motsetning til hun har ikke jeg fortalt noen om at meg og min bestevenninne har "slått opp" så de kommer til å bli overrasket hvis ikke jeg er der, (altså alle gjestene på hennes mann side) og jeg har ikke lyst å si til alle og enhver at ja eg har slått opp med hun fordi bla bal bal bal.....

så hva tror dere jenter.... og gutter.... hva skal jeg gjøre.. skal jeg heve hodet og komme til bryllupet. som hans gjest.

jeg kommer til å føle alle hennes gjesters øyner brenne i ryggen på meg... siden hun har fortalt sin egen versjon av vårt forhold og naturligvis så tar de hennes side for de er jo familie og venner av henne. så HJELP hva skal jeg gjøre....

jeg vil overhode ikke gå.. men jeg skjønner at jeg og min mann er gode venner av hennes kommende mann og vi har kjent han mye lenger enn hun har. ohhhhh det er så vanskelig

[Susan Sto Helit]

Jeg synes du skal gå for hans skyld. Det er tydelig at han ønsker både deg og din mann der, som sine gjester.

Hev hodet høyt, bit tenna sammen, og smil!

Sannheten kommer alltids for den dag, og da vil du være den som kommer godt ut av dette.

[Lykketrollet]

Jeg syns du skal gå.

Om ikke for hennes del så for hennes kommende mann sin del.

Jeg syns du skal være hyggelig og blid hele dagen...uansett hvor vanskelgi det kan være.

Så har hun i alle fall ikke på deg at du har ødelagt dagen hennes.

For å blande meg enda mer inn i det, så syns jeg det er viktig at dere to ordner opp i forholdet deres, med tanke på at dere er så god venn med mannen hennes.

Det er fryktelig synd hvis det skal ødelegge forholdet mellom dere og mannen hennes også.

[Gjest gjest1]

Hev hodet, vær voksen, og gå i bryllupet.

Jeg synes ikke du skal være så liten at du lar et barnslig uvennskap gå ut over din manns bestevenn.

Lar du være å gå viser du deg jo akkurat like liten og barnslig som bruda, ikke sant?

[afr0dite]

Uff, høres slitsomt ut! Men ja, hev deg over det! Ikke synk ned på det nivået! Ta med deg ørepropper og lim på et stort glis! Du trenger jo ikke å ha noe å gjøre med noen av hennes venninner! Du kan ha det koselig sammen med han sin side!

Lykke til

[Gjest Piper]

Jeg ville gått, og latt som ingenting. Spør noen deg om noe, så si at dette er noe mellom deg og henne. Om noen skulle spørre hvorfor du er der, si at det er for mannen hennes sin del og mer ønsker du ikke å si om den saken.

[Gjest Fruktkake]

Skjønner at dette er et dilemma. Jeg mener at du bør gå, men jeg vet at det sannelig ikke er så lett for deg.

Uansett hva du velger - lykke til!

[Gjest lano82]

oki..tusen takk alle som har svart...

eg skal heve hode og gå....

hilsen lano82

[Gjest Gjest]

Jeg syns du skal gå.

Om ikke for hennes del så for hennes kommende mann sin del.

Jeg syns du skal være hyggelig og blid hele dagen...uansett hvor vanskelgi det kan være.

Så har hun i alle fall ikke på deg at du har ødelagt dagen hennes.

For å blande meg enda mer inn i det, så syns jeg det er viktig at dere to ordner opp i forholdet deres, med tanke på at dere er så god venn med mannen hennes.

Det er fryktelig synd hvis det skal ødelegge forholdet mellom dere og mannen hennes også.

←

jeg skjønner hva du mener, har tenkt på det selv.. men vi har hatt problemer i over ett år... og min mann var allerede klar over det.. og hennes kommende mann, men siden han ikke kjente henne så trodde han ikke at det var så gale, og han trodde heller ikke at det kom til å tippe over hos meg mens de holdt på å planlegge bryllupet, men av og til takler man ikke mer, det handler om mye mer enn et lite krangel... eg har ikke lyst å ha en slik personlighet som min venn, og en skal lene meg til.. huff nei.. har slått meg før på det

men tusen takk for positiv respons

[Gjest Binna]

Gå, helt klart! Gjør som alle sier her, hev deg over det.

[Gjest Gjest]

Jeg synes det høres ut som du har tenkt nøye igjennom dette, og kommet frem til at du ikke ønsker å gå. Da er det best å ikke gå! Det er da ingen mening i at du skal stå hele brylluppet og gremmes heller, blir jo ikke gode vibber av slikt, (og ikke blir du "voksenere" av det heller). Dette avhenger jo litt av hva dere egentlig har kranglet om da, men sitter det dypt så mener jeg det er greit å ikke gå.

Meeeen, hva med å finne på en god unskyldning. Så slipper din kjøre å stå der som en tulling på dagen når alle spør, og så slipper noen å lure, og brura kan ikke i ettertid være snurt! En god unskyldning kan være et jobbseminar, eller 80 års dagen til bestemor eller noe slikt. Kansje litt vannskelig å finne på noe egnet, men viktig for å komme ut av denne posisjonen.

[Gjest Gjest]

Jeg synes det høres ut som du har tenkt nøye igjennom dette, og kommet frem til at du ikke ønsker å gå. Da er det best å ikke gå! Det er da ingen mening i at du skal stå hele brylluppet og gremmes heller, blir jo ikke gode vibber av slikt, (og ikke blir du "voksenere" av det heller). Dette avhenger jo litt av hva dere egentlig har kranglet om da, men sitter det dypt så mener jeg det er greit å ikke gå.

Meeeen, hva med å finne på en god unskyldning. Så slipper din kjøre å stå der som en tulling på dagen når alle spør, og så slipper noen å lure, og brura kan ikke i ettertid være snurt! En god unskyldning kan være et jobbseminar, eller 80 års dagen til bestemor eller noe slikt. Kansje litt vannskelig å finne på noe egnet, men viktig for å komme ut av denne posisjonen.

←

hehe..takk for tipset.. de gifter seg om to uker....