Fæl kropp under klærne...

[Gjest Gjest]

Jeg misliker kroppen min. Den ser ok ut når jeg er påkledd, men ikke uten klær.

Jeg er 21 år og har ikke hatt kjæreste de 3 siste årene. Har rota og flørta litt, men stopper når det blir mer seriøst... Blir jeg sammen med en fyr så forventer vel han sex. Og det går ikke. Ingen kan se meg naken.

Jeg har blitt spurt om å være med på stranda og bade, men jeg sier enten nei eller er med, men har på meg t-skjorte og piratbukse/langbukse.

De nærmeste vennene mine er vandt til at jeg ikke kler av meg uansett hvor varmt det er osv. Men det er endel som ikke skjønner hva jeg har å skjule, for kroppen er ganske slank og fast.

Og jeg vil ikke si hva som er problemet mitt til noen, for jeg er redd for reaksjonen deres. Kanskje de ser for seg at ting er verre enn de er. Kanskje de ikke bryr seg om det jeg ser på som et problem, kanskje de stikker...

Det er jo vanskelig for folk å forholde seg til "noe", uten å helt vite hva "noe" er.

Og jeg vil ikke si noe til folk, hvis jeg ikke vet at de godtar meg som jeg er og jeg er sikker på at jeg kan stole på dem.

Dette ble litt av et surre-innlegg...

Hvordan ville dere reagert hvis dere traff en person som meg?

[valentino]

Du må ikke bruke omgivelsene som din referanseramme. Du ER attraktiv. Du må bruke deg selv som referanseramme.

[Gjest StoreSky]

Tror nok at fantasien er verre enn virkeligheten. Hva har du på å tape på å være åpen?

Dessuten så tror jeg nok at en som liker DEG ikke vil bry seg så mye om "det du skjuler". Personligheten er jo deg uansett!

Alle har vi skavanker vi vil skjule! Noen store og mest små. Men for den som har komplekser er det stort nok til å være bekymret!

Har en venninne som var overbevist om at hun ville bli alene for alltid da mannen skilte seg fra henne, pga "stygge pupper". Jeg var sikker på at ingen ville synes jeg er noe fin, fordi jeg er overvektig, har født barn. Men vi begge har tatt grådig feil. Kanskje dumme eksempler, men for meg/oss var det seriøse tanker.

Hopp i det! Lev livet mens du har det!

Lykke til :-)

[Gjest Gjest]

Jeg ville tenkt at du overfokuserer på et "problem" som strengt tatt ikke er et problem.

Med mindre du har selvlysende, lilla flekker over hele kroppen, er det ingen som kommer til å legge merke til deg en gang

Jeg hadde selv en periode der jeg syntes jeg var for stygg til å vise meg utendørs. Etter noen uker sa moren min; "Skjerp deg. Folk er ikke ute på gata bare for å se på deg, skjønner du!". Syntes først det var ganske ufølsomt sagt av henne... men etterhvert så jeg at hun hadde rett, og at jeg hadde engstet meg for noe som ikke var verdt å kaste bort tid på.

Du er sikkert bra nok. Finn noe annet å bekymre deg over!

[Gjest Gjest]

Enklere å si enn å gjøre, når "problemet" sitter fast i hodet. Man kan ha en hvilken som helst kropp. Og i hodet sitter det et spøkelse som er mye større enn fornuften. Det er til tider veldig tungt å leve med. Jeg forstår godt hvordan trådstarter har det. Ingenting er "bare"... Det er vanskelig. *søsterlig støtte*

[valentino]

Det er bare en konstruktiv løsning på lang sikt på dette. Det er å ta mot til deg og vise deg fram.

[Gjest Mr. Mose]

Jeg misliker kroppen min. Den ser ok ut når jeg er påkledd, men ikke uten klær.

Jeg er 21 år og har ikke hatt kjæreste de 3 siste årene. Har rota og flørta litt, men stopper når det blir mer seriøst... Blir jeg sammen med en fyr så forventer vel han sex. Og det går ikke. Ingen kan se meg naken.

Jeg har blitt spurt om å være med på stranda og bade, men jeg sier enten nei eller er med, men har på meg t-skjorte og piratbukse/langbukse.

De nærmeste vennene mine er vandt til at jeg ikke kler av meg uansett hvor varmt det er osv. Men det er endel som ikke skjønner hva jeg har å skjule, for kroppen er ganske slank og fast.

Og jeg vil ikke si hva som er problemet mitt til noen, for jeg er redd for reaksjonen deres. Kanskje de ser for seg at ting er verre enn de er. Kanskje de ikke bryr seg om det jeg ser på som et problem, kanskje de stikker...

Det er jo vanskelig for folk å forholde seg til "noe", uten å helt vite hva "noe" er.

Og jeg vil ikke si noe til folk, hvis jeg ikke vet at de godtar meg som jeg er og jeg er sikker på at jeg kan stole på dem.

Dette ble litt av et surre-innlegg...

Hvordan ville dere reagert hvis dere traff en person som meg?

←

Jeg ble nysgjerrig nå. Hva er 'problemet'?

[Gjest Gjest]

Hm, jeg har tenkt etter klarer ikke å komme på noe som helst som jeg ville ha reagert på hvis jeg så en person på standa i bikini. Pigmentflekker, valker, hengebuk, operasjonsarr, utslett, manglende kroppsdeler, hengepupper, kroppshår, stomi, åpne sår, transplantasjoner, utstikkende ribben, brokk, cellulitter, proteser... Rekk opp hånden den som ikke har minst en av disse? Og ingenting av dette, eller andre ting, vil få meg til å snu meg bort/stirre/bli kvalm/kaste blikk/føle vemmelse. Det eneste jeg hadde reagert på, var hvis en person med åpne sår hadde badet, fordi det ville ha vært en relativt stor risiko for infeksjon i såret. Jeg hadde også stusset dersom en person med hudkreft hadde solet seg uten solkrem.

Hadde vært enklere for oss å hjelpe deg dersom du hadde fortalt litt om hva det er som gjør at du ikke vil kle av deg.

Dersom du hadde sett en annen person med samme "problem" som du har, i bikini på stranda, hadde du seriøst ment at personen burde ha kledt på seg?

[Gjest Gjest]

Jeg ble nysgjerrig nå. Hva er 'problemet'?

←

Typisk menn

Problemet er at hun ikke liker kroppen sin. Hvis hun sier det, kan ikke vi andre bagatellisere det og feie det bort med "jo da, du er så fin så".

[Gjest Fruktfat]

hehe. jeg har samme "problemet". har vært på stranda i norge EN gang siden jeg var 13, for fem år siden. går ikke i shorts eller skjørt heller.

men i syden (eller utenfor norge i det hele tatt ) sprader jeg rundt i bikini som bare det! har til og med solt meg toppløs en gang! der er det ingen som kjenner meg og da er det mye lettere.

har du vært i syden noen gang da? kanskje det hadde vært noe, da er man helt ukjent og det er litt lettere å få opp selvtilliten?

[Gjest Gjest]

har du vært i syden noen gang da? kanskje det hadde vært noe, da er man helt ukjent og det er litt lettere å få opp selvtilliten?

←

Det å reise til syden/andre land kan få opp selvtilliten! I Norge er de så forknytte og innadvendte, og stirrer/skuler over på hverandre...Ikke lett å føle seg fri da

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

Hadde vært enklere for oss å hjelpe deg dersom du hadde fortalt litt om hva det er som gjør at du ikke vil kle av deg.

Av de du nevnte så er det pigmentflekker og utslett som kommer nærmest. Har slitt med dette i mange år og jeg er i behandling for å få vekk problemet, men det går tregt. Og det er ikke sikkert at det funker.

Dersom du hadde sett en annen person med samme "problem" som du har, i bikini på stranda, hadde du seriøst ment at personen burde ha kledt på seg?

Nei. Jeg hadde nok kanskje syntes at personen var tøff som gikk rundt i bikini på tross av problemet. For jeg vet jo hvordan det er å leve med det selv...

Men jeg vet at endel andre folk sikkert ville vemmes.

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

hehe. jeg har samme "problemet". har vært på stranda i norge EN gang siden jeg var 13, for fem år siden. går ikke i shorts eller skjørt heller.

men i syden (eller utenfor norge i det hele tatt  ) sprader jeg rundt i bikini som bare det! har til og med solt meg toppløs en gang! der er det ingen som kjenner meg og da er det mye lettere.

Det er ganske ille at vi lar være å gå på stranda osv pga disse problemene våre. Jeg elsker egetlig sol og bading.

har du vært i syden noen gang da? kanskje det hadde vært noe, da er man helt ukjent og det er litt lettere å få opp selvtilliten?

Jeg har vært i syden. Har blitt kjent med lokale folk der, og vil ikke vise fram kroppen min til disse heller. Totalt ukjente folk som jeg aldri vil se igjen hadde kanskje vært greiere.

[Gjest Gjest]

Enklere å si enn å gjøre, når "problemet" sitter fast i hodet. Man kan ha en hvilken som helst kropp. Og i hodet sitter det et spøkelse som er mye større enn fornuften. Det er til tider veldig tungt å leve med. Jeg forstår godt hvordan trådstarter har det. Ingenting er "bare"... Det er vanskelig. *søsterlig støtte*

←

Selvsagt er det vanskelig!

Men mener du at det er bedre å fortsette å degge for disse nedbrytende tankene?

Eller er det bedre å faktisk gjøre noe med dem?

Som sagt, jeg har vært der selv og vet at det ikke er enkelt. Men uten vilje til å gå igjennom noen tøffe tak, kommer man ingen vei i det hele tatt. Og imens går årene...

[valentino]

Men mener du at det er bedre å fortsette å degge for disse nedbrytende tankene?

Eller er det bedre å faktisk gjøre noe med dem?

←

Det er bare en løsning på problemet, og det er å begynne å vise seg fram. Det blir garantert ikke bedre med årene. Du lever bar en gang. Hvorfor la en slik bagatell stoppe deg i å gjøre det du vil?

[Gjest Gjest]

det er kanskje hudproblemer du har da?

jeg vet hvordan det er i alle fall,har slitt med eksem selv,og mye kviser den senere tid.det er utrolig frustrerende,og går på selvtilliten løs.MEN,når jeg ser andre med lignende problem,så tenker jeg ikke æsj.jeg bare ser og konstanterer,og ser PERSONEN og ikke bare kvisene for eksempel.

man må bare jobbe med seg selv.vi lever bare en gang,og jeg sier til meg selv at "dette er kanskje det beste det blir".

[Gjest Gjesta]

Jeg har en veninde som sliter med det samme som deg. Med klær på er hun smekrere enn de fleste. Men pga psoriasis, strekkmerker, arr etter bukplastikk og vanvittig appelsinhud føler hun seg fæl og går aldri i fex bikini.

Hun slet en stund før hun turde å kle av seg sammen med sin nye kjæreste. Og bedre ble det ikke da han så på henne der hun stod naken, med store øyne og utbrøt, jøss du ser jo virkelig fæl ut jo!

Han forsvant fortere enn lynet.

Hun fant seg etterhvert en ny kjæreste, selvom det tok litt tid. I dag er hun gift og har fått flere barn med sin mann. Hun fant seg en mann som var opptatt av de vi alle vurde være opptatt av, nemlig det indre istedet for det ytre.

Du vil sikert treffe på idiot-menn. Det har de fleste av oss gjort. Men drømmeprinsen finnes, og han vil ikke se hverken pigmentflekker eller utslett, han vil bare seg den vakre kvinnen som skal bli mor til hans barn

[Ladyen]

Men hvorfor er det nødvendig å bade i bikini da ? Det er vel badingen som skal ha fokuset og ikke hva man har på seg ?

Og til alle rettroende som mener at bikini/badedrakt er det eneste som duger: Det er naturstridig å bade med klær på, i det hele tatt. Hvis folk alikevel føler at de må ha det, er det vel det samme hva de har på ?

Noen som har hørt om "dørstokkmila" her ? Det SER ut som noe svært enkelt å gjøre. Alle gjør det hele tiden, men for den det er et problem for, er dørstokken like uoppnåelig å komme over som en reise til månen. Det er noen menneskers virkelighet. Det kan kanskje ikke løses ved å si at: dette er det eneste livet man har. Da blir det enda tristere å leve med om man ikke kan gjøre de forrandringene som må til.

I tillegg skal en være sterk som stål for å bane seg vei gjennom soltilbedere, gi blaffen og sprade rundt med reelle eller innbilte skavanker. Folk flest der ute kan oppføre seg. Unger kan komme med kommentarer som kan velte svært store lass. Det gjelder forresten alle typer mennesker. De som ikke skjønner hvor vanlige høflighets-grenser går. Enten fordi de ikke tenker så langt, eller fordi de er ondskapsfulle. Jo. De finnes.

Jeg har stor forståelse for problemet. Fint hvis noen kan løse det ved å dra sydover, men stort sett bor vi her og må kjempe med realitetene her.

Jeg ønsker trådstarter lykke til.

Endret 18. april 2006 av Elmaand

[Gjest Gjest]

Og bedre ble det ikke da han så på henne der hun stod naken, med store øyne og utbrøt, jøss du ser jo virkelig fæl ut jo!

Man ser jo an personene man møter og... Virker en fyr overfladisk og sleip eller bryr han seg om folk rundt seg og er hensynsfull. Det er bare å passe seg for de som bare er opptatt av utseende.

[Gjest Gjest]

Den første fyren jeg data slengte dritt om puppene mine, og det plager meg fremdeles, selv mange år etterpå!

Jeg er vel ikke perfekt, hvordan kan noen finne på å behandle jenter sånn

Jeg tenker ofte på operasjon, men tanken får meg bare til å bli vettskremt. Når jeg blir gammel kommer jeg til å se på bilder av meg selv som ung og tenke "dæven så flott jeg var".

Skulle ønske jeg kunne tenke det nå!