Renrasede hunder vs. blandingshunder

[Gjest gjest1]

Anbefaler forresten blandingshunder. De har ofte bedre gemytt enn renrasede hunder.

←

Å? :klø: Hvor har du sett det hen?

[Gjest Sukkerert]

Jeg har det fra forskjellige hundebøker. Grunnen skal være at det mer spredte genmaterialet virker positivt inn på psyken.

[Gjest gjest1]

Hm... Jeg har alltid hørt motsatt; at de kan få "drittgenene" fra de hunderasene de har bakover på begge sider og således være langt verre

[Gjest Gjest]

et viktig punkt i _seriøs_ avl er at begge foreldrene har godt gemytt. på blandingshunder vet du aldri hva du får.

[Gjest Gjest]

Jeg har det fra forskjellige hundebøker. Grunnen skal være at det mer spredte genmaterialet virker positivt inn på psyken.

←

Dette kan kanskje stemme andre steder i verden, men er sjelden tilfellet i Norge. Norge er nesten det eneste landet i verden med så mange rasehunder, og våre blandingshunder er derfor veldig ofte bare en blanding av to raser - med det de har av gode egenskaper og defekter.

I andre land der løshunder og hunder av salige blandinger forekommer, kan du nok finne sunnere blandingshunder enn rasehunder. Men da snakker jeg helsemessige aspekter som diverse sykdommer som rasehunder har en overvekt av, og ikke gemytt.

[Gjest Gjest1]

Å? :klø: Hvor har du sett det hen?

←

Nå var det ikke meg du spurte, men jeg svarer likevel.

Rasehunder, i hvert fall de jeg har hørt om, har alle medfødte raseskavanker. Jeg har selv hatt to schæfere som døde av rasefeil (direkte eller indirekte), og det er så dårlig kontroll på raseavl her i landet at det kun avles på utseende og overhodet ikke på gemytt og friske, sterke hunder.

Min veterinær sa at man burde ha flere blandingshunder. All hans erfaring (eller deres, de er to som deler en praksis) tilsa at blandingshunder var sterkere fysisk og psykisk, samtidig som de hadde et bedre og mer stabilt gemytt enn veldig mange raser.

Jeg skal ikke ha rasehund igjen. Man har ikke flere garantier med en rasehund enn en blandingshund er min konklusjon.

Endret 14. april 2006 av Violetta

[Gjest Gjest_Sulosi_*]

Jeg har også hørt at blandingshunder ofte har bedre gemytt enn renrasende.

Selv har jeg en hund blandet av 50% fårehund og 50% nova scotia duck tolling retriver og den får stadig skryt for at den er så rolig og vakker. Den er svært barnekjær og er veldig kontaktsøkende ovenfor både katter og andre hunder. Jeg ga 500,- for hunden og synes det er en grei pris. Alle utgifter til dyrelege ol må jeg ta selv så de 500,- er kun symbolsk.

[Piff]

Hvordan er det mulig å få friskere hunder i blandinger? De kan jo være like dårlige som renrasede hunder. De vil jo arve like mye problemer som det rasehunder vil gjøre, for genene er jo der.

[Gjest Gjest1]

Hvordan er det mulig å få friskere hunder i blandinger? De kan jo være like dårlige som renrasede hunder. De vil jo arve like mye problemer som det rasehunder vil gjøre, for genene er jo der.

←

Ikke i følge min veterinær nei. De sterkeste genene vil overleve. For eksempel vil en schæfer som er avlet frem til å få alt for lavt kryss (et aktuelt problem) ikke få avkom med samme problem dersom den parres med en annen type hund.

[Gjest Gjest]

Hvordan er det mulig å få friskere hunder i blandinger? De kan jo være like dårlige som renrasede hunder. De vil jo arve like mye problemer som det rasehunder vil gjøre, for genene er jo der.

←

I renraser er det ofte en mer begrenset gen-pool, mens blandingsraser får gener både her og der og litt andre steder også.

[Gjest Bodillen]

Det som er synd, er at mange hunderaser ødelegges pga innavl. Dessuten finnes det noen useriøse oppdrettere som nesten gjør hva som helst for å tjene penger på avl. Vi har overtatt en renraset hund. Hun har en medfødt skavank som tilsier at hun ikke skal brukes i avl. Likevel hadde hun 6 kull før hun fylte 7 år... Ikke bare har oppdretter jukset i avlen, hun har også drevet rovdrift på den stakkars hunden...

[Piff]

I renraser er det ofte en mer begrenset gen-pool, mens blandingsraser får gener både her og der og litt andre steder også.

←

Er det jeg mener... Ergo vil ikke en blandingshund være friskere enn en rasehund.

[Gjest camillo]

Sorry OT, men du har tidenes kuleste avatar, Piff.

[Gjest Gjest]

Er det jeg mener... Ergo vil ikke en blandingshund være friskere enn en rasehund.

←

Jo, det er nettopp derfor de kan være friskere, fordi de får tilført nye gener (= "friskt blod"). Men jeg snakker da her om ekte blandingshunder.

Renrasede har en gitt genpool, og resirklueringen og avlingen kan føre til at vi får frem gode egenskaper, men også sykdommer.

[dittin]

avlsdepresjon er et problem på alle slags dyr som er renrasede, ikke bare hunder.

derfor kan det være sundt med litt innblanding, for så å avle rent igjenn. etter 3 generasjoner er hunden "ren" igjenn, men har fått inn "flere" gener...

[Imax]

Interessant påstand:

For eksempel vil en schæfer som er avlet frem til å få alt for lavt kryss (et aktuelt problem) ikke få avkom med samme problem dersom den parres med en annen type hund.

For å få vekk negative trekk må man jo avle over flere generasjoner. Det er som å si at hvis en av dine foreldre har en arvelig sykdom vil du ikke få den hvis den andre forelderen ikke har den. Det er jo feil, du kan jo få sykdommen mens broren din ikke gjør det.

Ulempen med blandingshunder er jo at avlet sjelden har vært planlagt, og således har man lite kontroll på hvilke trekk man ønsker eller ikke ønsker. Det virker mer som om blandingshunder er en konsekvens av en tispe på tur, fremfor en planlagt parring mellom to flotte hunder. På rasehunder er jo avlet mer kontrollert og planlagt, i hvert fall hos seriøse oppdrettere.

Når det gjelder genetiske feil er noen raser mer belastet enn andre, spesielt svært populære raser. Eks. var cocker spanielen svært populær på 70-tallet, noe som førte til at noen linjer fikk frem aggresive hunder. Schäfere har jo også vært avlet spesielt med nedjekka bakpart, som ikke er helt "logisk" og ikke ville skjedd med "fri avl" i naturen. Det finnes nok av andre eksempler på raser som er avlet frem ofte på utseende som er uheldig og usunt (eks noen små hunder som man må ta keisersnitt på osv).

Når det er sagt har jeg ikke problemer med å kjøpe en blandingshund med godt gemytt, men jeg mener blandingshund ikke er bedre enn rasehund pr def. To "dårlige" foreldre skaper ikke godt avkom, enten de er forskjellig rase eller samme rase.

Når det gjelder pris synes jeg 500 kroner er alt for lite for en hund, renraset eller ikke. Jeg er av oppfatningen av at folk bør betale ganske romslig for å anskaffe seg et dyr, fordi det da blir mer gjennomtenkt og planlagt, pluss at man "venner seg til" at det er kostbart å ha hund (forsikring, veterinærutgifter, fôr osv). Katter er jo et eksempel på det, hvem som helst kan skaffe seg det, og hvem som helst gjør det har jeg inntrykk av. Synd for kattene, vil jeg si.