Gjest annifrid. Skrevet 27. november 2002 #1 Skrevet 27. november 2002 er det noen flere en meg som til tider blir pirret av tanken på å være utro samt å fantasere om at andre er utro leste en undersøkelse nylig at 1 av 4 er utro, og at hovedårsaken til at kvinner var det var for å få selvbekreftelse -og for spenningens skyld hvorfor er det slik ? er det fordi utoskap er slikt et tabu? er det noen fler som har slike fantasier ? .. og som kanskje har prøvd det ?
Kristian (71) Skrevet 27. november 2002 #2 Skrevet 27. november 2002 Fantasier kan inneholde alle mulige varianter av sexformer eller med andre personer enn den partneren man har. Fantasier og drømmer er helt normalt å ha, og man må bare akseptere at man tenker slik tror jeg. Det er derimot ikke sagt at det er greit å sette disse fantasiene ut i live i form av utroskap, for da er det ikke lenger bare en fantasi, men en bevisst aktiv handling som ikke lenger kun omhandler en selv, men den omhandler også partneren man er i et forhold til og som man lyver for ved å ikke fortelle om at man er utro. Det beste her i verden hadde vel vært om alle kunne akseptere at man kan ha eller har flere seksualpartnere samtidig, og være åpne om dette og at det ikke var noe problem... det er bare det at det er noe som heter følelser inne i bildet og de varierer fra person til person. Selv er det noe i meg som skriker når jeg hører om utroskap, folk som hevder de elsker partneren sin mer enn noe annet på jord, men som tydligvis ikke gjør det nok til å være åpne for sin partner om dette når de ligger med andre. Så kan man diskutere i øst og vest om at "det partneren ikke vet" eller "h*n ville ikke vite det allikvel om jeg var det" og "jeg vil ikke dytte ansvaret og samvittigheten min over på h*n" ved å fortelle dette" problemstillinger. Fakta er at der ting skjer i skjul der vil følelser bli knust hos en annen, ellers hadde vi ikke hatt utroskap. Og enes om dette i en eller annen form tror jeg vil være umulig, men det ser desverre ut til at utroskap blir mer og mer akseptert i samfunnet..... det skjer i hvertfall oftere og oftere. Jeg syns det er synd.
Morlock Skrevet 27. november 2002 #3 Skrevet 27. november 2002 Jeg syntes man skal bli enig om hva som er akseptert eller ikke, så blir ingen såret.
Gjest Tova Skrevet 28. november 2002 #4 Skrevet 28. november 2002 I mitt vokalbruk finnes ikke ordet utroskap. Og takk for det. Utroskap er hvis man lyver og bedrar. Derimot synes jeg det er herlig og ha et åpent forhold med den du elsker. Dele fantasier og drømmer,sette dem ut i livet hvis begge er enige. Det er det gode liv. Snakker av erfaring.
Gjest marilyn Skrevet 28. november 2002 #5 Skrevet 28. november 2002 ja, fantasien pirrer veldig.. Men jeg er nok for sjalu.. Nå som jeg er trygg har jeg det bra.. Er det no vits å utfordre den tryggheten og åpne for sjalusi, misstro, og uro? jeg tror ikke det... Det er vel bare noe vi må ta med på kjøpet tror jeg. ( det gode samliv blir litt kjedelig av og til, men gud det er godt). Det er nemlig litt enten eller.. vanskelig med "både og" (jeg tror ikke vi kan kombinere partnerbytte og dyp dyp kjærlighet, for den trenger tid.. Flere 10-år... ) Det er iallefall min erfaring. Har hatt samme kjæreste i 10 år.. vi har hatt våre opp og nedturer, men vi har virkelig funnet noe i hverandre som vi ikke hadde for fem år siden.. Pga alt vi har opplevd sammen.. Gleder meg til å se hva vi har om 5 år til..
aline Skrevet 28. november 2002 #6 Skrevet 28. november 2002 Nei, jeg forstår ikke fantasien om å være utro! Jeg har tidligere i mitt liv levd ett "utsvevende liv", når jeg var singel. Hadde opptil flere ons og mange korte "bekreftelser" på min kvinnelighet. (les: mange korte forhold.) Når jeg idag har funnet en jeg har det godt sammen med, og VET at sex med noen jeg ikke er glad i ikke gir meg noe som helst, så VET jeg også av erfaring at det ikke er noe å hente hos andre en han jeg har valgt å være sammen med. Jeg har også vært utro (fylleklining, som for meg er utroskap) i ett tidligere forhold, og hatt samboer som var utro mot meg. Og jeg VET hva dette fører til av smerte og skam for både meg selv og den jeg er glad i. Så hvorfor skal man da være utro? når man vet at det ikke gir en noe? Men vet man ikke det, så er saken kanskje en annen?
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå