frelse

[Gjest Anonymous]

noen som vet noe om frelse innenfor kristendommen jødedommen og buddhismen??? skal ha tentamen om dette på fredag og har litt vanskelig med å forstå det!

[Crazee]

Kristendommen: Du må ta i mot Jesus som din frelsar; det er det som frelsar deg - du kan vera så god og snill du berre vil, men utan at du tek i mot Jesus er det fånyttes. "Eg er sanninga, vegen og livet. Ingen kjem til Faderen utanom meg."

Jødedommen: Dei snakkar vel om frelse i ein annan forstand. Dei ventar enno på at Messias skal koma og fri dei - reint fysisk på denne jorda. Ikkje ein himmel. (Det skulle vel vera det kristendommen seier skjer ved Jesu gjenkomst.)

Buddhismen: Anar ikkje kva det skal vera. Snakkar dei om frelse i det heile? Kanskje det står noko på http://www.buddhanet.net/

Til slutt: Ikkje ta det eg seier her som ein fasit, men det er slik eg forstår det.

[tuji]

Selve ordet kommer fra slavetiden, av å få fri hals. Frelse i kristendommen (som jeg kan mest om) er altså å bli befridd fra noe (gjennom Jesus).

[Gjest Starya]

Skal vi se hva jeg husker nå...

Buddhismen har tre veier til frelse.

1: Gjerningenes vei. Her dreier det seg om å utføre gode gjerninger, dette vil hjelpe deg til å oppnå en bedre gjenfødelse neste gang. Tilslutt vil du kanskje bli gjenfødt som en asket/munk, og derfra er det grei snøring.. Meditere meditere...

2. Hengivenhetens vei: du legger din frelse i gudenes hender, men gjør selvsagt ikke noe som kan forkludre denne. Tålmodighet (over et par hundreår) er en dyd.

3. *hva het nå denne igjen?* Eeh.. Ok, nå må det jukses.. (Google here I come..)

Ah: Erkjennelsens vei: Du innser den rette kunnskapen om karma og nirvana, og gir avkall på alt jordisk som står i veien for frelse ("selvutsletting")

Jeg vet de tre veiene til frelse kan kalles forskjellig, og ha noe ulik forklaring alt ettersom, så søk på nett, stol for all del ikke på meg..

Hiver med dette jeg.. (Egenkomponert.. Kom over det nettopp, kanskje kan du bruke noe av det)

 

I buddhismen tros det at et menneske fødes på ny flere ganger i et nærmest uendelig kretsløp av fødsel og død kalt Samsara. Døden er altså ikke slutten på menneskets eksistens.  Samsara betyr ”å passere gjennom”  den kontinuerlige eksistensen mennesket prøver å slippe unna. Universet går gjennom den samme syklusen, det manifesterer seg og går i oppløsning om og om igjen.  Gjenfødelsesprosessen styres av karmaloven. Karma er summen av menneskets handlinger, gode og onde. Ifølge Buddha måtte det være en vilje bak, den aktive tanken bak en handling ga karma.  Ifølge karmaloven er den tilværelsen et vesen blir født inn i resultatet av gode og onde handlinger. Man kan bli gjenfødt som menneske eller en guddom, dette er gode gjenfødsler.   I buddhismen er gudene også underlagt det samme kretsløpet som menneskene, men deres levetid er betydelig lengre. Dårlige gjenfødsler er som dyr, avdød ånd eller helvetesvesen. Dersom man har levd et særdeles ondt liv vil man altså kunne bli gjenfødt i et helvete, men dette er ikke en varig tilværelse.

Målet i buddhismen er ikke, som man lett kan tro, det å få en god gjenfødsel, å bli en guddom. Målet er å oppnå nirvana. Dette er en tilstand som overstiger jord og himmel, og er hinsides alle gjenfødelsesverdener. Likevel håper de fleste buddhister i praksis bli gjenfødt i himler der det er mindre utilfredshet enn på jorda. Nirvana er et mer langsiktig mål (K. Jacobsen 2000).  

Mange stiller spørsmål ved hvordan reinkarnasjon kan fungere med tanke på det stadig økende folketallet i verden. Antall mennesker i forhold til vesener på lavere eksistenstrinn, lignet Buddha med så mye sand som kan løftes opp med tommelfinger neglen, mot resten av sanden på jordas overflate. Dette vil tilsi at det er nok av kandidater til gjenfødsel i menneskeverden,  enten verdens totale folketall er på 1 eller 100 milliarder mennesker (http://home.online.no/~alberlie/sila.htm).