Gå til innhold

Illusjoner


Anbefalte innlegg

Gjest Gjest_Mamma_*
Skrevet

Da jeg fikk se tråden med overskrift; "har du sett en baby krabbe på gaten", dukket det opp et minne i hodet mitt. :ler:

For noen år tilbake var jeg på bytur med barn. Datteren min hadde en babydukke i ekte størrelse. Som mamma har jeg lagt meg til den vanen å bære også dukkene pent mot skulderen som om det skulle være et ekte barn. Hadde vel også litt å gjøre med å lære ungene at man er forsiktig med de små.

Nå står vel ikke alt like klart i erindringen fremdeles. Men når datteren min igjen fant det for godt å bære dukken selv så skjedde det noe. Jeg tror hun mistet den på bakken. Vi plukket dukken forsiktig opp og børstet av pannen.

Men så kom jeg til å se opp. :ler: En svært rystet dame klamret seg til mannen sin mens hun så ut som hun skulle gå i bakken og hele selskapet på fire sto som fastfrosset med sjokkerte ansikter og studerte scenen som utspant seg foran dem. Inntil jeg kom meg av overraskelsen og brøt ut i hysterisk latter. :ler: Tilskuerne våre begynte også å le og forhåpentligvis kom de seg raskt over sjokket.

Har du noen historier å dele?

Videoannonse
Annonse
Skrevet (endret)

Vel, kanskje ikke så morsom, men men;

Det hadde seg nemlig slik at faren min i mange år kjørte drosje og derfor kjørte han meg ofte til steder jeg skulle til, f. eks skolen, møter osv. En dag dro jeg og noen venner av meg på badetur, hvor faren min kjørte meg til det stedet jeg skulle møte vennene mine. Pappa slapp meg av og kjørte videre. Mine venner fikk ikke med seg dette siden de sto litt unna, de visste heller ikke hvem pappa var. Så tuslet vi nedover til badestedet og på veien gikk vi forbi en drosjeholdeplass. Der sto pappa og ventet på tur. Jeg så pappas bil med en gang og gikk bort og banket litt hardt på ruta, lagde noen grimaser og gikk videre. Jeg tenkte ikke over at mine venner ikke visste hvem pappa var, derfor sto de lettere sjokkert og så dumt på meg. Jeg er ikke akkurat den som går bort og banker hardt på rutene til folk og lager rare grimaser. De visste ikke helt hva jeg skulle si, men da jeg forklarte dem alt fikk vi alle en god latter. :ler:

Mvh Yvonne :heiajente:

Endret av yvonne
Gjest Jalileh
Skrevet

Når jeg var liten løy jeg for hele nabolaget om at mamma ikke var den ordentlige mammaen min. I følge meg så var det en annen dame i nabolaget som jeg syntes var sååå pen som var min mamma.

Min egentlige mamma var bare tanten min da.

Dette la jeg ut i det vide og det brede om til så og si hele nabolaget.

Når mamma fikk greie på det, så tvang hun meg rundt til enhver nabo for å få meg til å innrømme løgnene mine. :flau:

En annen episode jeg husker er når mormor var på besøk hos oss.

Mormor sto på badet naken og nydusjet.

Jeg syntes det var så rart med alt håret hun hadde der nede så jeg lurte på om hennes tiss var lik min under alt dette håret.

For å finne ut det, så la jeg meg like så godt under beina hennes.

Mormor ble mildt sagt sjokkert og spurte: "Neimen hva gjøøør du?", jeg svarte: "Ingenting". :ler:

Jeg fant ut av det i allefall.

Snakk om psycho-unge. :ler:

Gjest Hope - ikke pålogga
Skrevet

En annen episode jeg husker er når mormor var på besøk hos oss.

Mormor sto på badet naken og nydusjet.

Jeg syntes det var så rart med alt håret hun hadde der nede så jeg lurte på om hennes tiss var lik min under alt dette håret.

For å finne ut det, så la jeg meg like så godt under beina hennes.

Mormor ble mildt sagt sjokkert og spurte: "Neimen hva gjøøør du?", jeg svarte: "Ingenting". :ler:

Jeg fant ut av det i allefall.

Snakk om psycho-unge. :ler:

:grine2:

Skrevet

hmm...

når jeg var lita, forsvant jeg fra barnehagen... barnehagetantene lette overalt men fant meg ikke, de ble veldig stressa, og fikk etter 1-2 timer omsider tak i mamma på jobb. mamma ble hysterisk, lille jenta hennes var jo borte!! mens barnehagetanta pratet me mamma, kom en liten gutt bort og lurte på om det var meg de lette etter... for han viste hvor jeg var...

alle barnehagetantene sprang ut, og fant meg...

søpla hadde blitt hentet denne dagen, husker dere de søppelkassene i metall...? som hadde en "luke" i metallnetting foran...? jeg hadde klart å krøpet inn der, og lå sammenkrøllet og sov svært godt... :sjenert:

godt sovehjerte:)

jeg har også en lillebror som jeg var kranglet og slåss svært mye med når jeg var liten. jeg hadde akkurat slåss med broren min, og var skikkelig sur og ville at han skulle få kjeft... jeg beit meg selv hardt i armen og sprang til mamma og pappa mens jeg hylte at bror hadde bitt meg... (sleipingen :sjarmor: )

de ropte ned broren min, jeg hylte og bar meg, jeg hadde jo SÅÅÅÅ vondt...

pappa kikker på hånden min, og kikker opp på meg igjen...

det jeg ikke hadde tenkt på, var at dagen før hadde jeg mistet min første tann, noe som selvfølgelig vistes godt på tannavtrykket på armen min...

planen min slo feil, og bror ble "frikjent" :sur:

når jeg å min bror var unge, fikk vi hver vår kanin. min var hvit og het Ninni, broren min sin var Brun og het Sniff... vi var veldig glade i kaninene våre, og vi små rampene fant fort ut at om kaninene fikk springe og leke sammen, ble det plutselig MASSE kaniner... :sjarmor:

dette var vår første erfaring med matte matikk; 1+1=mange!! ;)

Skrevet
hmm...

når jeg var lita, forsvant jeg fra barnehagen... barnehagetantene lette overalt men fant meg ikke, de ble veldig stressa, og fikk etter 1-2 timer omsider tak i mamma på jobb. mamma ble hysterisk, lille jenta hennes var jo borte!! mens barnehagetanta pratet me mamma, kom en liten gutt bort og lurte på om det var meg de lette etter... for han viste hvor jeg var...

alle barnehagetantene sprang ut, og fant meg...

søpla hadde blitt hentet denne dagen, husker dere de søppelkassene i metall...? som hadde en "luke" i metallnetting foran...? jeg hadde klart å krøpet inn der, og lå sammenkrøllet og sov svært godt... :sjenert:

godt sovehjerte:)

jeg har også en lillebror som jeg var kranglet og slåss svært mye med når jeg var liten. jeg hadde akkurat slåss med broren min, og var skikkelig sur og ville at han skulle få kjeft... jeg beit meg selv hardt i armen og sprang til mamma og pappa mens jeg hylte at bror hadde bitt meg... (sleipingen :sjarmor: )

de ropte ned broren min, jeg hylte og bar meg, jeg hadde jo SÅÅÅÅ vondt...

pappa kikker på hånden min, og kikker opp på meg igjen...

det jeg ikke hadde tenkt på, var at dagen før hadde jeg mistet min første tann, noe som selvfølgelig vistes godt på tannavtrykket på armen min...

planen min slo feil, og bror ble "frikjent" :sur:

når jeg å min bror var unge, fikk vi hver vår kanin. min var hvit og het Ninni, broren min sin var Brun og het Sniff... vi var veldig glade i kaninene våre, og vi små rampene fant fort ut at om kaninene fikk springe og leke sammen, ble det plutselig MASSE kaniner... :sjarmor:

dette var vår første erfaring med matte matikk; 1+1=mange!! ;)

:grine2: :grine2: :grine2:

Skrevet

Guttungen min lagde sugemerke på egen overarm. Høyt oppe på overarmen. Da han kom på skolen spurte selvfølgelig læreren hvor han hadde fått blåveisen. Han innrømmet takk og lov hva han hadde gjort. Men mor ble litt svett da hun hørte om situasjonen. :ler:

Gjest gjest1
Skrevet

Broren min og meg gjorde ett ganske morsomt pek mot vaskedama på barneskolen da vi var små. Hun som vasket var venninne av mormoren min og vi visste at de sladret om ALT!

Så broren min lata som at han var skikkelig slem og snødynka meg rett forran vaskedama. Og samme kveld kommer mormor på besøk og forteller at broren min har vært slem mot meg på skolen.... :ler:

Alle syns det var morsomt utenom mormor og vaskedama men jeg tror de fikk seg en lærepenge. ;)

Skrevet

Da jeg gikk siste året på barneskolen var jeg i "sentrum" med ei veninne. Plutselig fikk jeg se pappa (trodde jeg) bakfra. Tok løpefart og hoppet opp på ryggen hans og holdt han for øynene. Og da så jeg selvfølgeig at det ikke var pappa. Det var rektor'n min....

Gjest Jalileh
Skrevet

Jeg tok også neglelakken til mamma en gang og lakket meg nedentil. Gjett om det svei. :overrasket:

Skrevet

Jeg var en skikkelig drittunge, tror jeg. Uansett så var jeg helt opphengt i Trond Viggo Torgersens "Kroppen min" på barnetv. En tidlig morgen på vei til barnehagen - jeg var to år gammel - holdt jeg derfor foredrag om sæceller, eggceller, sex og generell forplantnings- og seksuallære for en stappfull rutebuss. Mamma ble ganske svett, og fikk et par spørsmål om hvor ungen kunne dette fra.

Også var vi på fest... Lille Knurr fikk øye på et fat med muffins, med rosa geletopper på. Jeg fløy bort, fikk tak i en og ropte "akkurat som puppene til mamma jo!".

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...