v2rocket Skrevet 14. april 2006 #1 Skrevet 14. april 2006 Er det mulig med langvarige forhold? Det er jo vitenskaplig bevist at forelskelsen kun varer en gitt tid. Hva gjør at folk holder sammen i flere år?
Gjest King James II Skrevet 15. april 2006 #2 Skrevet 15. april 2006 Klart det er mulig. Det finnes jo de som på en eller aen måte har greid og vere gift i 80 år ( Veldig få men de finnes ). Jeg tror at når to folk bor sammen har dette mer en bare forelskelse og gjøre....Det har vel også noe og gjøre at man føler seg trygg med den personen...Er det mulig klart det er mulig alt er mulig ihvertfall i min verden,.
Gjest LoisLane Skrevet 15. april 2006 #3 Skrevet 15. april 2006 Jeg har hatt samme kjæreste i over atten år. Er fremdeles forelska, men på en annen måte enn den første, heftige forelskelsen. Vanskelig å si hva som gjør at vi holder sammen, men for meg er han den eneste rette. I tillegg kommer praktiske ting, som barn, felles gjeld osv. Det speiler litt av dagens nytelsessyke og egosentrerte samfunn når vi forventer å være forelsket og maks lykkelige hele tiden. Man må tåle de tunge stundene også.
Gjest Gjest Skrevet 15. april 2006 #4 Skrevet 15. april 2006 Så lenge begger er innstilt på å jobbe for forholdet sitt. Så lenge begge ønsker å jobbe for å beholde gnisten. Det holder ikke å dele regninger. Vi trenger litt spenning. Å føle oss ønsket og begjært. Føle at noen trenger oss og setter pris på oss. Så lenge vi er oppmerksom på at den andre parten trenger det samme, og at det er et felles ansvar å kjempe for forholdet. Ja jeg tror absolutt det er mulig. Men man må ville det. Det nytter ikke å sitte med utstrakt hånd og vente på at det skal komme dalende.
Gjest Gjest Skrevet 15. april 2006 #5 Skrevet 15. april 2006 Langvarige forhold er mulig, men det har ikke noe med forelskelse å gjøre. En må like partneren sin, men en trenger ikke være fortapt i partneren sin. En må like partneren sin nok til å ha god sex en gang i blant, ha noe felles av interesser, være på bølgelengde rent personlig.. da kan en nå langt. Selv folk som er overveiende homofile/ biseksuelle kan ha et lykkelig ekteskap, om den seksuelle delen av forholdet er ok. Forelskelser er sånn typisk fjortis-greier som går over fort, fortere, fortest. Mange klarer også å holde langtidsforholdene gående ved at de har små forelskelser på si, men beholder den trygge basen i hjemmet. Skal en få det til å funke må det være hemmelig, for selv om ikke flammen alltid er der, må det i det minste ikke komme tegn på det motsatte- da blir det brudd. Selv er jeg veldig påpasselig med å ikke såre min kone, det har noe med respekt å gjøre. Respekt er viktigere enn ærlighet. Tror ikke kona mi hadde hatt et like godt forhold til meg om vi fortalte hverandre alt om julebord, konferanser, osv. Men det er heller ikke nødvendig å gjøre dette.
Gjest Bellatrix Skrevet 15. april 2006 #6 Skrevet 15. april 2006 Forleskelsen trenger ikke gå over, men den forandrer seg. Dessuten blir man utrolig glad i parteren og da "holder man ut" de periodene forelskelsen ikke er så sterk også.
Gjest Gjest Skrevet 15. april 2006 #7 Skrevet 15. april 2006 Forleskelsen trenger ikke gå over, men den forandrer seg. Dessuten blir man utrolig glad i parteren og da "holder man ut" de periodene forelskelsen ikke er så sterk også. ← Jo, det er sant, men det er sjelden vits i å holde ut. Da tar man heller en liten pause fra hverandre.
Gjest Hilde K S Skrevet 15. april 2006 #8 Skrevet 15. april 2006 Klart forhold kan vare selv om den første forelskelsen tar slutt. Jeg er innimellom forelsket i min mann, selv om vi har vært sammen i fjorten år. Vi flørter fortsatt med hverandre og det er viktig. Nå har ungene blitt større, vi er over den tunge fasen med små barn og full fart. Vi har igjen tid til å nyte hverandre og det gjør vi. Følelsene har blitt dypere og roligere på en måte. Jeg hadde ikke orket å være så forelsket som jeg var i ham i starten av forholdet, resten av tiden vi skulle ha sammen. Hjernen fungerer ikke så vledig godt når man kun klarer å tenke på en person, hehe.
Gjest Gjest Skrevet 15. april 2006 #9 Skrevet 15. april 2006 Hjernen fungerer ikke så vledig godt når man kun klarer å tenke på en person, hehe. ← Spesielt med begrenset hjernekapasitet fra før av.
Gjest Bellatrix Skrevet 15. april 2006 #10 Skrevet 15. april 2006 (endret) Jo, det er sant, men det er sjelden vits i å holde ut. Da tar man heller en liten pause fra hverandre. ← Så om man ikke er forelska en dag så tar man pause? Hva med å bare akseptere at den dagen er ikke den store gnisten der, men kanskje den kommer tilbake i morgen? Endret 15. april 2006 av Bellatrix
Gjest Gjest Skrevet 15. april 2006 #11 Skrevet 15. april 2006 Så om man ikke er forelska en dag så tar man pause? Hva med å bare akseptere at den dagen er ikke den store gnisten der, men kanskje den kommer tilbake i morgen? ← Jo, har aldri sagt noe imot det. Men da gjør man noe annet med noen andre i mellomtiden. Livet er for kort til å kaste bort
Gjest Bellatrix Skrevet 15. april 2006 #12 Skrevet 15. april 2006 Jo, har aldri sagt noe imot det. Men da gjør man noe annet med noen andre i mellomtiden. Livet er for kort til å kaste bort ← Ja, livet er for kort til å kastes bort. Men kjærlighet er også for bra til å kastes bort.
Gjest Gjest Skrevet 15. april 2006 #13 Skrevet 15. april 2006 Er det mulig med langvarige forhold? Det er jo vitenskaplig bevist at forelskelsen kun varer en gitt tid. Hva gjør at folk holder sammen i flere år? ← Forelskelsen gjør bare at du faller for noen. Kjærligheten gjør at dere holder sammen.
Gjest Gjest Skrevet 15. april 2006 #14 Skrevet 15. april 2006 Ja, livet er for kort til å kastes bort. Men kjærlighet er også for bra til å kastes bort. ← Aldri sagt jeg kaster bort kjærligheten? Jeg beholder kjærligheten og finner resten av godteriet i en annen sjappe- i en overgangsperiode- slik minst 1/3 av gutta gjør.
Gjest Gjest Skrevet 15. april 2006 #15 Skrevet 15. april 2006 Klart forhold kan vare selv om den første forelskelsen tar slutt. Jeg er innimellom forelsket i min mann, selv om vi har vært sammen i fjorten år. Vi flørter fortsatt med hverandre og det er viktig. Nå har ungene blitt større, vi er over den tunge fasen med små barn og full fart. Vi har igjen tid til å nyte hverandre og det gjør vi. Følelsene har blitt dypere og roligere på en måte. Jeg hadde ikke orket å være så forelsket som jeg var i ham i starten av forholdet, resten av tiden vi skulle ha sammen. Hjernen fungerer ikke så vledig godt når man kun klarer å tenke på en person, hehe. ← Dette innlegget synes jeg var helt nydelig. Dette er hva jeg drømmer om å oppleve. Aldri sagt jeg kaster bort kjærligheten? Jeg beholder kjærligheten og finner resten av godteriet i en annen sjappe- i en overgangsperiode- slik minst 1/3 av gutta gjør. ← Dette er et godt argument for å bli lesbisk.
Gjest GreenSky Skrevet 15. april 2006 #16 Skrevet 15. april 2006 forelskelse er ikke så viktig for min del. Godt vennskap og god seksuell kjemi er det viktigste etter min mening.
Gjest Gjest_Nina_* Skrevet 15. april 2006 #17 Skrevet 15. april 2006 Er det mulig med langvarige forhold? Det er jo vitenskaplig bevist at forelskelsen kun varer en gitt tid. Hva gjør at folk holder sammen i flere år? ← Jeg tror folk holder sammen av gammel vane, økonomi, redd for å bli alene og gammel, skylder på "av hensyn til barna" og den gode gamle "kjekt å ha".
Gjest joje Skrevet 15. april 2006 #18 Skrevet 15. april 2006 Jeg synes det er så mange som ser for lettvint på dette. De forventer å være forelsket hele tiden, og når de ikke er det lenger så kan man bare gjøre det slutt og finne en ny. Men det blir jo sagt at når den værste forelskelsen er over så kommer kjærligheten. Men det virker som om det er få som har tålmodighet nok til å vente på dette (i hvert fall på min alder). Det er jo den store kjærligheten som er viktig finne og finner du den så tror jeg at man kan leve sammen for alltid. Forelskelse for min del handler bare om følelser. Man kan bli forelsket i utseende, sex, personlighet osv, mens kjærlighet handler mer om å ha tro på hverandre, akseptere hverandre og å være der for hverandre. Jeg er ikke like forelsket i kjæresten min nå som da vi ble sammen, men jeg føler en enorm kjærlighet for han. Han er min beste venn og jeg er like glad i han selv når han kommer hjem fra trening å lukter svette som når han er nydusjet. Skal man greie å leve sammen må man godta at alle har en mindre lukrativ side og at man ikke alltid kan være enige om ting.
Gjest Forelsket i dag.. Skrevet 15. april 2006 #19 Skrevet 15. april 2006 Hørte om et amerikansk ektepar som hadde vært gift i 60 år. De ble spurt om hemmeligheten bak sitt lange ekteskap, og jeg syntes svaret var flott: "we never fall out of love at the same time" Altså de sluttet aldri å være forelsket samtidig.... Jeg toklket det slik at når den ene "mistet følelsene" for den andre, så fortsatte den andre å kjempe for ekteskapet ved å legge seg litt ekstra i selen for å "tenne flammen" igjen. Det er vel dette som er kjærlighet.. når den første forelskelsen blekner, da legges grunnlaget for resten av samlivet. Vi har 12 års bryllupsdag i dag, og ingen av oss kan vel si at vi har vært like forelsket i løpet av disse årene, men det har også vært perioder der vi har vært som nyforelskede..... For oss er det kjærligheten, vennskapet og respekten vi føler for hverandre som har holdt oss sammen i disse årene, forelskelsen vi opplever i perioder er bare "bonusen" og "toppen av kransekaken" for å være litt klisjéaktig..
Gjest Bellatrix Skrevet 15. april 2006 #20 Skrevet 15. april 2006 Aldri sagt jeg kaster bort kjærligheten? Jeg beholder kjærligheten og finner resten av godteriet i en annen sjappe- i en overgangsperiode- slik minst 1/3 av gutta gjør. ← Når du "finner resten av godteriet i en annen sjappe"(jeg tolker det som at du er utro), så kan du ikke være mye glad i parterene din.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå