Minigris

[Gjest Gjest]

Jeg har lyst til å - en eller annen gang - skaffe meg en minigris. Men jeg lurer litt på hvor tidkrevende de er? Jeg vet jo at det er intelligente dyr som trenger stimuli, men er de sammenliknbare med hunder? Eller mer som katter? Jeg har faktisk erfaring med gris, men kun som produksjonsdyr, så det blir jo noe annet. Jeg er også vant med både hund, katt, hest og gnagere, så det viktigste momentet er igrunn om jeg har tid nok, og NÅR jeg har tid nok:-)

Jeg antar forresten at jeg vil ha mulighet for å ha grisen utendørs noen timer daglig; i innhegning og/eller sammen med meg på korte turer. Kan de gå løs ute (vi bor på gård), eller trekker de langt av gårde? Vet jo at de roter i jorda...

(Er det forresten gemyttsmessig forskjell mellom rasene? Hengebuksvin kontra canadisk minigris, f eks? Eller er det utseendet og størrelsen som er den største forskjellen? Helse?)

[Gjest Gjest]

Glem det, jeg fant noen bra sider på nettet:-) Gå via www.mingris.no om noen skulle lure noen gang.

[Gjest Gjest]

hei. jeg har en minigris, tror den er blanding mellom kanadisk og hengebuk. Hun er nå 9 mndr gammel. familien og jeg vurderte lenge hvordan vi ville ha det, og ble enige om at vi ikke ønsket å ha den inne sånn til vanlig. Det hadde vi ikke tid eller plass til. Likevel tror jeg hun har det utmerket!! Hun bor i en brakke, der hun har hundehuseet sitt, og kan gå ut i en stor inngjerdet garde. I brakken er det varmelampe på kalde dager, i tillegg til at det er isolerte vegger. Der har hun en do kasse, og matfatet sitt, og god plass til å tumle på. Til å begynne med delte vi brakken og hadde en hann kanin i ene enden, men det var ikke lenge før de hadde revet ned gjerdet mellom seg, og idag lever de i harmoni... Kaninen ligger oppå grisen, og grisen slikker vennlig kaninen på hodet. Når kaninen reiser seg opp på grisens side, og nipper i busten, detter grisen om på siden og grynter fornøyd. Vi forsøkte en stund å ha kaninen i bur oppå hundehuset, det endte medd at grisen gikk berserk, og vi måtte kapitulere.

Hun elsker å grave i jorda, og vi strør jevnlig kaninpellets utover slik at hun må lete. tomme eggekartonger og brødposer med tørka brødbiter er kjempegreier. en og annen pappeske går oså bra i nøden.

Nå om vinter/vår, stenger vi dem inne om natten, og slipper dem ut igjen neste morgen, så de kan gå ut i garden om de ønsker det. Når det blir varmere vil jeg ha døren åpen, og de kan gå ut og inn når de vil hele døgnet.

Hun trives godt, ognår vi er ute i hagen eller på terassen får hun springe fri.

Det er mye ansvar, og vi er "låst", kan ikke resie på ferie når vi vil, men likevel går det greit. Får alliere oss med gode naboer.

Vi anskaffet oss grisen på et dumt tidspunkt, akkurat når jeg begynte i fullstids studie med lang pendlings tid, dermed har det blitt lite trening, men hun lyer navnet sitt, og kommer når vi roper. Men vi kan nok ikke ta henne med oss på ferie slik aom vi i utgangspunktet hadde regnet med.

Lykke til med anskaffelsen. Det er et fornøyelig dyr....

[Gjest Gjest]

svarte gjerne litt utenom spørsmålet ditt, men du fikk iallefall min erfaring.

[Gjest Gjest]

Takk for svar:-) Interessant å høre hvordan dere har grisen. Jeg trodde ikke de gikk så bra sammen med kaniner og slikt, men det går altså an:-) Jeg har andre kjæledyr, så de store feriereisers tid er forbi uansett, virker det som. Hehe. Men en ulempe er at jeg pendler innimellom og ikke har lyst til å lempe ansvaret for flere dyr over på andre til stadighet, derfor venter jeg med å få gris til jeg kan prioritere annerledes. Synes uansett de virker som fine kjæledyr; krever mindre mosjon enn en hund, men er mer lærevillig og sosial enn en katt. Vi har jo god plass til den også...

[forelzka]

Vi kjøpte noe vi trodde var en kanadisk minigris. Oppdretter sa grisen skulle bli sånn ca 20 kg som voksen. Vi har i dag et hengebuksvin på 90 kg......

Vi ble lurt, men nå er grisen 5 år og foreldrene mine er så glad i den at de klarer ikke å kvitte seg med den.....

Grisen er mye mer intelligent enn hunder. Mine foreldre er ikke så opptatt av dresur og trening, så man kan trygt si at grisen har fått sinne Uvaner!

Den er i dag sjef i huset og er ikke fornøyd med at de får besøk. Den har lært seg å drikke cola av alle ting, noe de nå blander ut med vann for at grisen skal drikke noe i det hele tatt. Får den vann, tipper den bare skåla og legger seg ned og venter på colaen - og den kan ligge leeeeenge! For griser er sta og bestemte! Og de glemmer sjelden!

Skal de bort, er de avhengig av at jeg eller søstra mi passer den, for det er ikke mange som vil passe en gris på 90 kg. Å i allefall en som ikke er så glad i nytt bekjenskap.

Den går godt overens med andre dyr, rett og slett fordi den ikke bryr seg

[Gjest Elfrida]

En nabo hadde en minigris og den var uendelig sta! Veldig morsom og sikkert smart, men skikkelig sta, og hvis den ikke fikk viljen sin kunne den hyle slik bare griser kan helt til den stakkars eieren måtte gi seg.

[Gjest camillo]

Vi kjøpte noe vi trodde var en kanadisk minigris. Oppdretter sa grisen skulle bli sånn ca 20 kg som voksen. Vi har i dag et hengebuksvin på 90 kg......

←

Shit!