Takler det ikke.

[Gjest Påskegjest]

For et par år siden begynte jeg å jobbe sammen med en mann.

Vi ble fort svært gode venner og for min del ble jeg forelsket momentant.

For han sin del var det bare vennskap. Jeg har prøvt å leve med dette, men det er

så vanskelig å kombinere dette vennskapet med mine voldsomme følelser for han.

Han treffer selvfølgelig damer og vil gjerne etablere seg med noen.

Etter som tiden har gått, har jeg blitt mer og mer deprimert, takler ikke at det aldri kan bli noe mellom oss. Har prøvt psykolog, i de verste periodene medisin, men ingenting engasjerer meg lenger. Tenker bare på han og venter på telefon eller en melding hele tiden. Han er flink å holde kontakten med meg når vi ikke er på jobb. Så sant vi har anledning spiser vi lunsj sammen og prater.

Jeg kommer meg liksom ikke videre og føler meg som en flue som sitter i et edderkoppnett. Han vet hvordan jeg har det og er lei seg fordi han ikke gjengjelder følelsene mine. Men han vil så gjerne at vi skal være venner.

Slik jeg har det nå, så sitter jeg bare maktesløs i en stol og det har blitt litt vel mye vin i det siste.

Vi er foresten godt voksne begge to, så dette er ikke noen ungdomsforelskelse.

Noen som har erfaring med dette og kommet seg ut av det helskinnet? Trenger veldig gode råd.

[Gjest Gjest]

Bryt kontakten, finn deg en annen jobb. Dette høres alvorlig ut, og du kommer ingen vei med slik ting er i dag.

[Nita]

Han høres ikke noe ok ut tror han vil ha både i pose og sekk, sjekke opp de damene han vil og din beundring samtidig....hadde han brydd seg om deg(vennskapelig) hadde han trukket seg såpass ut av livet ditt at du kunne gå videre

[Gjest Gjest]

Du er nok inne på noe der Nita. For når han dater noen så "glemmer" han meg,. Det kan bli stille fra han lenge, og da blir det ekstra vondt for meg, for da vet jeg hva han holder på med.

Men ingen av forholdene varer noe særlig lenge.

Innimellom håper jeg at han skal etablere seg med kone og barn. Det blir veldig tøft, men da får ting en skikkelig avslutning. Drømmen min er at jeg skal trffe noen som danker han ut, men har mistet håpet. Klarer ikke å slå av følelsene mine. Jeg har ikke lett for å forelske meg.

[Gjest Gjest]

Må også huske på at han ikke har ansvar for dine følelser.

Synes også du skulle vurdere å få deg ny jobb. Skift miljø og finn noen andre å være med. Dette høres ikke sunt ut for deg. Og jeg tror ikke du vil komme over det så lenge du dyrker det "forholdet" dere har sammen nå.

Ute av øye ute av sinn kan være godt for deg. For alt du vet så kan det være han innser hva han mister når du ikke er i nærheten til stadighet og oppsøker deg igjen for noe mer

Lykke til

[Gjest gotthard]

sier som politiet sier "bare gå videre, ingen ting og se her"...

men hvorfor står da politiet der og ser om det ikke er noe og se?

du må kutte han ut helt, skaff deg ny jobb og slett hans tlfnr, du kommer ikke videre om du har han som venn, hva om du hadde funnet en utrolig ok type nå, ville ikke da følelsene for han andre ødelakt det?

du er faktisk fanga i det nette dit, så gå videre er du snill, for din egen skyll

[Gjest Gjest]

Tror også du må bryte kontakten og finne en ny jobb. Kjenner typen. Han er sikkert dødssjarmerende og omtenksom (tilsynelatende). Han er også grusomt egoistisk. Han trenger den tilbedelsen du tilbyr. For faktum er at han kommer aldri til å finne den i et forhold. Man lengter og tilber det uoppnåelige på en måte man aldri kan følge opp i et forhold. Kanskje det er det han savner i forholdene sine, denne uforbeholdne tilbedelsen? Kanskje er dere begge fanget i den samme onde sirkelen? Men han vil altså ikke ha deg. Brutalt, men sånn er livet.

Jeg har en ide om hva du går gjennom. Det er ikke hvert skuddår jeg forelsker meg heller. Og på en måte hadde kanskje det å få anledning til å prøve ut et forhold til ham vært det beste fordi da må man våkne. Se realitetene, han er bare et menneske. Men så lenge man står utenfor vinduet å bare sikler vil han alltid være perfekt.

hilsen en til som står utenfor vinduet og sikler

PS. (Lite tips. Det finnes flere vinduer. Noen butikker har til og med åpent.)

Det er på tide å se etter hva som får deg til å føle deg godt. Hva som gjør at du kan leve et godt liv. Du kan ikke forvente å finne noen annen så lenge du ikke slipper denne. Mener ikke at du skal kaste deg ut i noe. Men kutte ham ut av tankene og følelsene dine. Ja jeg vet det er en vanskelig prosess. Men det er en jobb som må gjøres! Av og til må vi bære ut søppla.

Lykke til!

[Gjest Påskegjest]

Jeg skulle så gjerne fortsette å jobbe der jeg er nå. Trives tross alt godt, men jeg merker jo at dette går ut over konsentrasjonen min. Venter på at han skal stikke innom kontoret, invitere på en rask kaffi el. Så før eller siden kommer det til å gå ut over det/dem jeg jobber med.

Han liker nok min nesegruse tilbedelse. Jeg har antydet til han at jeg kanskje må trekke meg unna han, også at jeg kanskje burde søke ny jobb av hansyn til oss.

Men han synes det var vel dramatisk og at dette skal vi klare å ordne opp i. Han sa også forleden at en gang så kanskje det blir noe mer.....Jeg er faktisk så sliten at jeg tror ikke på han når det gjelder det.

[Gjest Gjest]

Men han synes det var vel dramatisk og at dette skal vi klare å ordne opp i. Han sa også forleden at en gang så kanskje det blir noe mer.....Jeg er faktisk så sliten at jeg tror ikke på han når det gjelder det.

←

Synes faktisk den settningen er et godt utgangspunkt å ta tak i. Jeg antar at du ser hvor egoistisk dette er? Men så feier du det fort vekk og minner deg selv på alle de fantastiske kvalitetene han har. Vel, de er høyst sannsynlig en illusjon skapt i ditt hode, det vet han også. Han kan ikke risikere et forhold for det betyr tap av den nesegruse beundringen.

[Gjest Gjest]

Har vært i en slik situasjon selv. Jeg kuttet ham ut to ganger før det fungerte. Nå har jeg ingenting med ham å gjøre, uansett hvor flott han er som menneske. Slike typer vil, som flere over her sier, ha i pose og sekk. Det tok litt tid for meg å innse det, men jeg klarte det. Det er ikke lett å kutte ut et menneske du helst vil ha i livet ditt, men noen ganger må det til. Du kan savne, angre, hyle og gråte, men om du bare lar være å ha noe med ham å gjøre, går det seg til etter hvert. Lykke til.

[Gjest Gjest]

Synes ikke han høres noe snill ut, jeg.

Snu på flisen, om du hadde en venn som var så forelsket i deg at han ikke klarte å fungere i hverdagen, hadde du da oppmuntret til kontakt med han om du ikke hadde de samme følelsene? Sikkert ikke. Det er å holde folk på pinebenken og et vennskap kan ikke være naturlig om den ene har så sterke følelser for den andre.

Om han vil deg vel så holder han seg unna, for din skyld. Dette vet da folk flest. Om noen er hjelpeløst forelsket i en så går man ikke dithen å oppsøker vedkommende for å holde forelskelsen ved like.....tulling!!! Bekreftelse får han se å søke et annet sted

Har selv avvist når det kom til ubesvart kjærlighet. JEG kunne fint ha beholdt kontakten med vedkommende men det er ikke rettferdig overfor han som ikke får kommet seg videre.....

[Gjest Påskegjest]

Tusen, tusen takk for mange gode svar. Det hjelper å se situasjonen via andre sine øyne. Jeg vet at jeg på et eller annet vis må komme meg videre, og har vel skjønt (ikke akseptert) at jeg er nødt til å miste han på veien.

Han blir nok framstillt litt for negativt her nå. Han har virkelig vondt av denne situsjonen, og har aldri utnyttet meg eller ikke spillt med åpne kort overfor meg.

Kanskje jeg er naiv , men jeg forstår at han har lyst at vi skal prøve å være venner videre, fordi vi har et godt og spesielt vennskapsforhold. Interesser og alt er helt i takt. Da vi møttest første gangen var det som om vi hadde kjent hverandre alltid. Vi klarte ganske lenge å få dette til å fungere, men det er meg nå som ikke orker det lenger. Klart jeg har det tøffere enn han, men men...

Uansett har jeg bestemt meg for å snakke med sjefen min på tirsdag. Om ikke jeg direkte sier opp jobben min, så kan det være en mulighet å bli overflyttet til et annet kontor, slik at vi ikke jobber så tett innpå hverandre. Heldigvis bor vi i en litt større by, så om jeg ikke oppsøker han hjemme, så er det små sjangser for at jeg treffer han for mye.

Og som et lys i mørket: Jeg har bestillt meg en uke til syden i mai. Hvis jeg kjenner godt etter så gleder jeg meg litt til det.

[Gjest Påskegjest]

Kanskje det er noen innom her som har opplevd noe lignende og kommt seg ut av det?

Jeg måtte gå til legen å få en ukes sykemelding fordi jeg sliter slik med søvnen.

<Men det hjelper ikke det spor, savner han bare verre. Nå vet jeg ikke min arme råd.

[Vilje]

påskegjest....hvis du trenger noen å snakke med om dette, send meg en pm...leste innlegget ditt og ser at du sliter veldig med dette!!