Jeg er så usikker

[Gjest Usikker og trist]

Jeg har vært sammen med min kjære i 3 år, og det har vært 3 greie år. Mye (!) krangel, vi har ikke vært flinke og vist hverandre respekt, og hans alkoholvaner har mange ganger fått meg til å steile. Min kjære har hatt en tøff oppvekst, og det er et problem. Blir han irritert på meg kaller han meg ting, ber meg holde kjeft og blir usaklig. Jeg blir så oppgitt. Vi kommer ikke til enighet. Plutselig kan han si; "ferdig med den saken nå", og da har ikke jeg fått sagt et ord, kun prøvd.

Nå er det en i klassen min jeg tror jeg er forelsket i, men jeg vet ikke. Kanskje er jeg bare betatt? Kanskje suger jeg til meg den oppmerksomheten jeg får derfra, og tror at jeg er forelsket?

Jeg kan faktisk se for meg et liv sammen med ham i klassen min. Jeg vet at jeg hadde passet bedre med denne klassekameraten min. Vi har bl.a. lik humor. Det har ikke jeg og sambo.

Jeg har prøvd å bryte fra dette forholdet, men etter en uke, ville jeg tilbake. Jeg glemte sambos negative sider og gledet meg til å dele livet mitt med ham. Vi hadde det supert sammen i et par uker, før vi var tilbake i gamle spor. Han viser sine dårlige sider, som igjen gjør at mine kommer frem. Det blir et helv. styr.

Det verste med å bryte forholdet må være at jeg synes synd på ham. Han vil ikke leve livet med noen andre, og sist det var "slutt" spiste han ikke mat, og de på jobb merket at han var deppa. Jeg har et godt forhold til svigerfam. min, og jeg vet at de er glad sambo har meg.

Hvordan skal jeg finne ut hva jeg vil? Jeg har tenkt slik i 3-4 måneder nå.

[Gjest Embla s]

Er dette en mann du kunne tenkt deg som far til dine mulige framtidige barn? Ser du for deg at "noe" revolusjonerende skal komme til å skje så dere får det helt annerledes?

Syns i allefall du skal ta avgjørelsen uten å tenke for mye på han i klassen. Hvis det ikke blir noe med ham og du blir alene en lang stund, vil du allikevel heller det enn å være sammen med samboeren din? Vil du takle at han gikk videre med sitt liv selv om du ikke nødvendigvis er sammen med noen?

Tror du skal spørre deg selv slike spørsmål og finne ut av svaret på egenhånd. Lykke til!

[Mossa]

Et forhold som gjør en ulykkelig er vel ikke noe å satse på i det lange løp. Litt tid for deg selv vil gjøre deg godt, og det kan også få han til å se realitetene..og kanskje tar en skikkelig oppvask med seg selv (dersom dette er en mann du virkelig vil leve med)

Å kaste deg inn i et nytt forhold kan være dumt, spesielt hvis du mistenker at det bare er en lett vei ut av det du er i nå. Kanskje ender du opp med å bli værende i et nytt forhold som ikke fungerer....men selvsagt det er noe du må kjenne på, og vurdere, selv.

[Gjest Gjest_Usikker_*]

Er dette en mann du kunne tenkt deg som far til dine mulige framtidige barn?

Ja, faktisk. Men jeg kan egentlig ikke se at jeg kommer til å dele resten av livet med ham.

Ser du for deg at "noe" revolusjonerende skal komme til å skje så dere får det helt annerledes?

Nei, jeg vet ikke. Vi hadde en ordentlig samtale for noen dager siden, med tårer og snørrr, og vi ble begge enige om å skjerpe oss.

Før har det gått bra i 4-5 dager, også er det på`an igjen.

Jeg vil at vi skal prøve samlivsterapi som en siste utvei.

Syns i allefall du skal ta avgjørelsen uten å tenke for mye på han i klassen. Hvis det ikke blir noe med ham og du blir alene en lang stund, vil du allikevel heller det enn å være sammen med samboeren din?

Nei, jeg vil ikke kaste meg inn i noe nytt forhold, men jeg gruer for å være singel.

Men når det stormer som verst ønsker jeg heller å være singel, enn å tenke på å leve resten av livet med ham.

Vil du takle at han gikk videre med sitt liv selv om du ikke nødvendigvis er sammen med noen?

Ja, jeg ville  blitt kjempeglad om han hadde kunne gått videre, og fått ett fint liv uten meg. Men jeg er redd for at det vil ta sin tid.Det tenker jeg nå i hvertfall. Kanskje tenker jeg annerledes om det blir slutt?

Tror du skal spørre deg selv slike spørsmål og finne ut av svaret på egenhånd. Lykke til!

←

Tusen takk.

[Gjest Gjest]

Et forhold som gjør en ulykkelig er vel ikke noe å satse på i det lange løp. Litt tid for deg selv vil gjøre deg godt, og det kan også få han til å se realitetene..og kanskje tar en skikkelig oppvask med seg selv (dersom dette er en mann du virkelig vil leve med)

Å kaste deg inn i et nytt forhold kan være dumt, spesielt hvis du mistenker at det bare er en lett vei ut av det du er i nå. Kanskje ender du opp med å bli værende i et nytt forhold som ikke fungerer....men selvsagt det er noe du må kjenne på, og vurdere, selv.

←

Takk.

Jeg er redd for at jeg kan komme til å angre. Hva om dette er mannen i mitt liv? Det føles virkelig ikke slik nå, men kanskje er jeg problemet?

Om det blir slutt, skal jeg ikke bli sammen med noen, før jeg finner noen jeg virkelig elsker og har det bra med. Jeg orker ikke kjærlighetssorg en gang til.

For det er jo trist, at en jeg har bodd sammen med i 3 uker, skal jeg plutselig kutte kontakten med.