Jeg føler meg singel.. Men har kjæreste

[Gjest Ensom]

Sånn er situasjonen for meg. Jeg er ei 22 gammel jente som er sammen med en mann på samme alder. Vi har vært sammen i tre år og bor sammen.

Han er veldig glad i å gjøre ting uten meg, noe jeg synes er litt dumt. Jeg vet vi ikke kan være sammen hele tiden, men noen ganger skulle jeg ønske det var meg han fant på ting sammen med- ikke bare kompisene.

Jeg spør hele tiden om vi kan gjøre ting sammen, som å feste, se film, dra ut for å spise eller bare gjøre et eller annet. Men det er bestandig en unskyldning for ikke å gjøre noen ting. Jeg spurte her om dagen om vi kunne se en film sammen, men det kunne vi ikke. Og noen dager etterpå drar han og ser den filmen hos en kompis

Når han er hjemme sitter han for det meste fremfor pcèn og begynner jeg å snakke med han, ja da maser jeg

Vi spiser, sover og har sex sammen. Og noen ganger ser jeg tv mens han sitter fremfor pc`en og chatter med kompiser.

Jeg skjønner jo at han må få ha sitt eget sosiale liv og alt det der, men er det ikke meningen at man skal gjøre ting sammen også?

Jeg måtte bare få ut litt frustrasjon her, akkurat nå er han på fest lamme kompiser. Har såvidt sett han i dag.

Jeg savner han hele tiden, selv om vi er i lag.

Kansje krever jeg for mye av han, men jeg er så glad i oppmerksomhet.

Vi har noen dager der vi finner på ting, kansje ser en film eller på tv sammen.

Men jeg vil finne på noe gøy med han, men vet ikke helt hva.

Synes det er kjedelig å bare ha en hjemmekjæreste.

Beklager til deg som har lest all frustrasjon-skrivingen min

[Vamp]

Jeg har absolutt ikke peiling på forhold, men har du prata med fyren om dette? Det dere eventuelt kan gjøre - bare et forslag altså - er å dra på en tur sammen..? Bare dere to og nyte livet..?

Håper det løser seg.

[Trym]

For det første høres han ganske umoden og uinnteresert ut, det virker som han tar deg helt som en selvfølge. Hvis det er slik du beskriver virker det på meg som han egentlig er ganske ferdig med deg. Den første forelskelsen er sikkert over for lengst og det var nå dere skulle jobbe for å få et liv sammen noe han ikke er i stand til eller kansje egentlig ikke ønsker. Muligens har han det altfor bekvemt til at han orker å gjøre noe med situasjonen som for eksempel å gjøre det slutt. Han har en bolig hvor han kan slappe av, sove, få mat, sex og det han ellers trenger for å leve et liv, men da egentlig uten deg. Han tror muligens at han fortsatt bor hjemme hos mamma og når han ikke kan gjøre akkurat som han vil oppfatter han det som mas. Har det alltid vært på denne måten?

Er helt sikker på at om du spør han om dette vil han på det sterkeste benekte dette og bedyre sin kjærlighet til deg. Spør han da hva han egentlig liker med deg siden han ikke gidder å gjøre noe sammen med deg og alle andre hele tiden, hvær gang, er så mye mer spennende å være sammen med.

Mulig jeg er en smule negativ, men dette lukter ille.

[Gjest -milano-]

synes kanskje Trym er litt negativ her ja..

men ligger vel kanskje noe i det at kjæresten din ikke er klar over dine følelser her. jeg vil anbefale å snakke med han om det, fortelle han hvordan du har det og spøre han om hva han føler for deg og hvordan deres liv sammen er nå..

det tror jeg er en god start på problemet ihvertfall. kanskje du også skal ta en liten pause med sex for å få han til å skjønne at du vil fikse det her før dere fortsetter der dere slapp..

bare et tips fra meg

[datajente]

Jeg er nok enig med trym. Dette ser ikke bra ut. Likevell, tror jeg at du kan gjøre noe med situasjonen, for han er nok veldig glad i deg selv om han ikke klarer å vise det i hverdagen. Hvis du skal få gjort noe med situasjonen, er du nødt til å snakke med han om dette slik som Trym foreslår. Spør han også hva han ønsker av forholdet etc, og tenk igjennom hva du ønsker deg. Er ønskene/behovene deres forenelige? Og klarer han å se deg for den personen du er? Kjenner du deg igjen i hans beskrivelse av hva han liker ved deg? Fortell han om hva du har behov for, og tillat deg selv å sette litt krav. Dine ønsker om mer oppmerksomhet fra han er heeeeeeeeeeeeeelt naturlig! Jeg vet jeg ville reagert som deg, hvis jeg var i din situasjon. I tillegg, synes jeg at du skal prøve å skape ditt eget liv ved siden av det du deler med han. Finn deg en hobby, gå ut med venninner, besøk familien din etc. slik at du får noe som er ditt eget. Da vil han nok merke at han ikke lenger kan ta deg som en selvfølge, og begynne å jakte på deg .

Lykke til!

PS: Tillat deg selv å være kritisk til kjæresten din og ikke blind deg selv av forelskelse/kjærlighet til han. Stå på kravene! Du er fortsatt ung, og har mange muligheter.... Du skal ikke bli hos han hvis du ikke har det bra og han ikke er interessert i å gjøre sitt for at du skal ha det bra.

[Gjest Gjest]

Det er mange forhold som er slik uten at det er noe galt. Jeg har et inntrykk av at menn stort sett synes alt er greit og ikke ser damas behov. Du skriver selv at du er veldig selskapsyk- Kan du ikke gjøre ting sammen med venninner og la han se at du er en selvstendig jente som klarer deg uten han?

Hvis du fokuserer for mye på hvor LITE oppmerksomhet du får, så legger du knapt merke til den oppmerksomheten du faktisk får av han?

Kanskje er han en som ikke er like pratesyk som deg. Og det er bare ett pluss han har kamerater han finner på ting sammen med.

Prat med han og prøv å få til en dialog. Et forhold har sine perioder, og hverdagen er ikke bare forelskelse og "holde hverandre i hånda".

Det er vanskelig å gi deg råd, men for meg virker det som om han er veldig bevisst på at han vil bevare vennskapet til sine kamerater, selv om han har dame. Det er mange, særlig kvinner, som glemmer sine venninner og den dagen kommer der de føler seg venneløs.

Har du glemt dine venninner, så ta kontakt med dem, og prøv å forklar dem at du har gjort noe dumt ved å kun ha fokus på din kjære... (noen venninner vil forstå, mens andre har dømt deg siden /hvis du har glemt dem...)

Ønsker deg lykke til.

[Gjest Gjest]

Vet du, jeg har det på akkurat samme måte som deg.

Faktisk så føler jeg meg ganske nedprioritert av kjæresten min. Han ser ut til å trives mye bedre i selskap med venner/kamerater/venninner, og det sårer meg selvsagt. Dette har jeg sagt til ham, men han mener at han prioriterer venner og meg likt.

Jeg har tatt det opp med ham flere ganger, men det virker ikke som om han forstår hvor alvorlig dette er for meg. Han har en rikere venneflokk enn det jeg har, så det har kanskje noe med det å gjøre. Vi har tydeligvis ulike behov, og jeg føler at det kræsjer litt.

Jeg råder det til å ta det opp med kjæresten din. La han forstå hvor stort problem dette er for deg. Forstår han deg ikke, og dere ikke blir enige om hvilket forhold dere skal ha, kan det bli vanskelig i lengden. Å ha samme forutsetninger og ønsker om et forhold kan være ganske viktig.... Hvis ikke ender det med at en eller begge blir såret, selv om partene egentlig ikke mener å såre hverandre.

[Gjest Tyr]

synes kanskje Trym er litt negativ her ja..

men ligger vel kanskje noe i det at kjæresten din ikke er klar over dine følelser her. jeg vil anbefale å snakke med han om det, fortelle han hvordan du har det og spøre han om hva han føler for deg og hvordan deres liv sammen er nå..

det tror jeg er en god start på problemet ihvertfall. kanskje du også skal ta en liten pause med sex for å få han til å skjønne at du vil fikse det her før dere fortsetter der dere slapp..

bare et tips fra meg

←

En gammel klassiker dette, har vert prøvd med sviktende hell før..

[Gjest Piper]

Det er mange forhold som er slik uten at det er noe galt. Jeg har et inntrykk av at menn stort sett synes alt er greit og ikke ser damas behov. Du skriver selv at du er veldig selskapsyk- Kan du ikke gjøre ting sammen med venninner og la han se at du er en selvstendig jente som klarer deg uten han?

Hvis du fokuserer for mye på hvor LITE oppmerksomhet du får, så legger du knapt merke til den oppmerksomheten du faktisk får av han?

Kanskje er han en som ikke er like pratesyk som deg. Og det er bare ett pluss han har kamerater han finner på ting sammen med.

Prat med han og prøv å få til en dialog. Et forhold har sine perioder, og hverdagen er ikke bare forelskelse og "holde hverandre i hånda".

Det er vanskelig å gi deg råd, men for meg virker det som om han er veldig bevisst på at han vil bevare vennskapet til sine kamerater, selv om han har dame. Det er mange, særlig kvinner, som glemmer sine venninner og den dagen kommer der de føler seg venneløs.

Har du glemt dine venninner, så ta kontakt med dem, og prøv å forklar dem at du har gjort noe dumt ved å kun ha fokus på din kjære... (noen venninner vil forstå, mens andre har dømt deg siden /hvis du har glemt dem...)

Ønsker deg lykke til.

←

Spiller det noen rolle at mange andre forhold har det slik, når trådstarter IKKE vil ha det slik?

Han er veldig bevisst på å bevare forholdet til kameratene, men damen er jo ikke så viktig for hun må jo tåle slikt. Vel til din opplysing så kommer partneren før samtlige kamerater, og de som prioriterer alle andre fremfor partneren sin, er også de som blir singel etter en stund.

Hvordan kan du si at hun ikke er sammen med venninner, og at hun må si at hun har gjort noe dumt? Er det dumt å ville være sammen med kjæresten sin? Selvfølgelig tar man seg tid til venninner også, men man prioriterer faktisk ikke dem fremfor kjæresten hele tiden. En riktig god venninne vil forstå dette.

Til trådstarter:

Snakk med han, og forklar han hva dette gjør med deg. At du blir lei deg, skuffet ol fordi du ønsker å tilbringe mer tid sammen med han. Forklar også at du ikek ønsker at han skal kutte ut kameratene sine, men at han må finne en balanse som passer dere begge to.

Når dere først er sammen, bør han ha fokus på dere i stedet for tv, data ol. Kanskje dere kan planlegge en kveld i uken, der det bare er dere to. Der dere finne på noe sammen, og der tv, data ol er forbudt. Kanskje det kan få dere til å finne tilbake til hverandre.

Jeg har ikke tro på at du skal begynne å bruke masse tid på andre ting, for da er det jo ikke noen av dere som bruker tid på forholdet.

Snakk med han, og er ikke han villig til å gi noe mer av seg selv, bør du kanskje tenke over om det er slik du ønsker å leve. Beklageligvis er det ikke alle som passer sammen, og det kan være dere to er så ulike at det bare rett og slett ikke går.

Uansett så ønsker jeg deg lykke til, og håper det ordner seg når dere har fått snakket sammen.

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Takk til alle som har svart

Jeg er sammen med vennene mine omtrent hver dag og finner på ting lamme de.

Jeg trener også på treningsenter noen ganger i uka.

Men det er slik at vi aldri kan finne på ting sammen

Han har bestandig noe å gjøre (feks. skru på biler, stereomekking), og vil heller gjøre dette enn å kjede seg sammen med meg. (jeg tror han kjeder seg sammen med meg, fordi vi ikke gjør så mye når vi først er sammen)

Hans kommentar til dette er hvorfor vi bestandig må finne på noe hele tiden sammen, og at han vil ikke gjøre venneting med meg.

Det er klart det er godt å bare være hjemme og slappe av sammen, men når det ikke blir noe annet enn det, så blir det fort kjedelig.

Jeg vet jo at vi ikke er ny-forelsket lengre, og at vi har et "voksent forhold" nå, men man må jo finne på ting sammen forde synes jeg.

På en annen side er jeg jo glad for at vi ikke er en av de som har glemt bort vennene sine når man blir sammen. Vi bor sammen og er jo sammen på den måten. Men det var mest det at jeg vil finne på noe sammen med han, hva enn det skulle være. Men det er ikke så mye å finne på, vi er begge lite oppfinnsomme

der. Vi bor i en liten by med få fasiliteter.

Jeg har spurt om jeg kunne få være sammen med han i kveld, så får nå se om vi kan gjøre noe i kveld.

Nå i påsken har han hjulpet en kompis med bilen på dagtid og vært sammen med venner på kveldstid.

Det er litt spesielt nå i påsken, da venner som er flyttet bort er "hjemme" på påskeferie. Dette gjelder for begge da.

(dette innlegget er lite gjennomtenkt, og "skrevet rett fra levera")

[Gjest Bøllefrøet]

Jeg syns kanskje det virker som om han tar deg litt for gitt.

Møter du ofte vennene hans? Har dere noen felles venner?

Jeg tror det er viktig å gjøre andre ting sammen enn å sitte på pc'en og å se på tv i ny og ne.

Jeg tror du bør snakke med han og få han til å forstå at dette er et stort problem for deg, og hvis dere skal være sammen burde dere gjøre noe med dette. Jeg tror nemlig ikke du hadde skrevet her hvis du ikke syns dette hadde vært et stort problem.