Gå til innhold

Nekte og gå i bryllup


Fremhevede innlegg

Gjest Bellatrix
Skrevet

Har du sosial angst så forklerer du det for søsteren din og kjøper gave. Man lar ikke vær å gå i bryllupet til et nært familiemedlem med mindre man har en svært god grunn. Og "gidder ikke" er ikke en svært god grunn.

Videoannonse
Annonse
Gjest King James II
Skrevet
Les hele innlegget mitt før du kommer med en teit "jeg svarer aldri på spsm om jeg er glad i noen"- kommentar!

Jeg spurte hvorfor du ikke er glad FOR henne - som i - på hennes vegne!

Du er bare vanskelig

jeg beklager jeg leste feil....Kan skje alle.....Vel kanskje ikke alle ikke deg du er nok perfekt som aldri har lest feil.

jo jeg er glad for hennes vegne

Gjest King James II
Skrevet
Har du sosial angst så forklerer du det for søsteren din og kjøper gave. Man lar ikke vær å gå i bryllupet til et nært familiemedlem med mindre man har en svært god grunn. Og "gidder ikke" er ikke en svært god grunn.

Nei har ikke sosial angst.. Og jeg kommer til og gå jeg bare lurte på om det var galt og nekte.

Skrevet

dersom du knapt nok kjenner søstern din, så kan jeg vel skjønne en manglende lyst...

men ønsker du å ikke miste det lille dere har av kjennskap til hverandre, så ville jeg anbefale deg å dra til tross for manglende lyst.

å ikke gå uten annen grunn en gidd, vil i manges øyne være ett hint om at du ikke egentlig er særlig interessert i noe forhold med henne.

du MÅ jo ikke være av de som blir der lengst og holder på hele natta.

Skrevet
Oppmerksomhet mot deg, eller oppmerksomhet generelt? :klø:

Hvis det er det første... jeg tror nok folk vil være mer opptatt av søsteren din enn av deg den dagen. Og hvis det er det andre... eh...?

hva med oppmerksomheten du får i sakens anl her inne?

Skrevet

Hvis du knapt kjenner søsteren din blir du vel neppe savnet.

Jeg ville ikke savnet et søsken jeg knapt kjente og som jeg kanskje bare hadde invitert av pliktfølelse.

Gjest Varg-Menja
Skrevet

Dersom man ikke vil gå så lar man være, så enkelt er det, og folk som tar seg nær av slike ting må man bare drite i. I familien min hender det at folk takker nei til bryllup pga at de ikke har lyst, og ingen tar seg nær av det. Lillebroren min feks går nesten aldri i familieselskaper, fordi han misliker slikt styr, og det vet jeg, så den dagen jeg skal gifte meg ser jeg det ikke som en selvfølge at han kommer. Men om han vil er han selvsagt velkommen, og derfor blir han uansett invitert.

Skrevet

Jeg synes du skal spørre deg selv om det er verdt å kanskje skuffe henne på den store dagen hennes fordi du er sær, jeg...

Gjest Embla s
Skrevet

Om det er galt av deg å ikke gå er det vel bare du som vet. Men det virker jo litt pinlig og trist for søsteren din, foreldrene dine etc dersom du ikke kommer, og hvis du virkelig hater oppmerksomhet kan jeg love deg at "hvorfor er ikke broren hennes her" vil bli ett hett tema under brylluppet og hos din familie i tiden før og etter.

Skrevet
Nei har ikke sosial angst.. Og jeg kommer til og gå jeg bare lurte på om det var galt og nekte.

For å gjøre det enklest mulig, og for å slippe uønsket oppmerksomhet så er det bedre at du finner på en grunn til å ikke komme.

Hvis du sier "jeg neeeeeekter" så skriker du etter oppmerksomhet.

Skrevet (endret)

Ja det syns jeg er veldig galt, og veldig ubetenksomt!

Jeg hadde aldri kommet over det om min bror ikke hadde kommet den dagen.

Om du ikke drar tror jeg ikke su skal forvente så mye velvilje derfra fremover..

Endret av Misty
Gjest King James II
Skrevet

vel jeg har uanset bestemt om jeg skal gå eller ikke.....

Skrevet

Ja det er jo bra da, at du har bestemt deg. Og uansett hva du har bestemt deg for må du leve med det resten av livet. Så jeg håper du valgte å gå, for det blir det letteste å leve med selv om du skulle kjede deg littegranne

Gjest King James II
Skrevet
Ja det er jo bra da, at du har bestemt deg. Og uansett hva du har bestemt deg for må du leve med det resten av livet. Så jeg håper du valgte å gå, for det blir det letteste å leve med selv om du skulle kjede deg littegranne

Jeg skal gå.

men jeg hadde fint greid og levd med det om jeg ikke hadde gått. Men det er nok best at jeg bare går.

Skrevet

Hva med om det er andre grunner enn søsteren selv og at han kommer til å kjede seg som ligger til grunn for at han ikke vil gå? Kanskje han ikke liker kirker? Kanskje han synes giftermål er dumt? Kanskje han er ukomfortabel med det og har sperrer som han ikke er klar over selv? Hvorfor skal en alltid rette seg etter hva andre synes, og være gallionsfigur for å stoppe kjeften på eldre sladrekjerringer?

Gjest Varg-Menja
Skrevet
Hvis broren min ikke hadde gått i mitt bryllup fordi han ikke likte store selskaper, uten at det lå en litt mer grundig forklaring i bunnen (som fex at han fikk angst av det) hadde jeg ikke tilgitt han.

Må man virkelig vise en legeerklæring som sier sosial angst for å slippe familieselskaper med god samvittighet? Hva med å bare tro på folk når de sier at de føler seg svært ukomfortable med noe, og tenke selv at kanskje det ligger grunner bak, som de ikke er så glad for utbasunere til hele verden?

Skrevet
Hva med om det er andre grunner enn søsteren selv og at han kommer til å kjede seg som ligger til grunn for at han ikke vil gå? Kanskje han ikke liker kirker? Kanskje han synes giftermål er dumt? Kanskje han er ukomfortabel med det og har sperrer som han ikke er klar over selv? Hvorfor skal en alltid rette seg etter hva andre synes, og være gallionsfigur for å stoppe kjeften på eldre sladrekjerringer?

Hvorfor skriver han da ikek disse grunnene om de finnes?

Og om man ikke liker seg i kirken eller er i mot ekteskap er vel ikke det gyldig grunn til å svikte sin egen søster. Jeg ville gjort nesten hva som hjelst for min bror og tenker at de fleste innerst inne ønsker å ha et godt forhold til sine søsken.

Skrevet

Selv om jeg ikke har et nært forhold til broren min så hadde jeg ønsket at han kom i bryllupet mitt. Jeg hadde ønsket at han hadde fått en fin dag. Om han ikke føler så mye for meg så ville jeg likevel håpet at han benyttet anledningen til å møte slektninger som vi ikke ser så ofte, men som det er hyggelig å møte likevel.

Skrevet

Tråden er ryddet.

Misty (mod)

Skrevet

Sønnen min på 6 år kan si at jeg vil ikke være med på ting. Jeg prøver å lære han at av og til gjør vi ting vi egentlig ikke har så lyst til for å glede andre.

Så enkelt er det.

Jeg har gått i mange familie tilstelninger jeg ikke har hatt noe lyst til å gå i. Bryllup, juleselskaper, bursdager og konfimasjoner. Men jeg vet at andre syns det er fint at jeg kommer og da klarer jeg å sette tilside mine "å dette vil jeg ikke" tanker og komme likevel. Det handler om å av og til sette andre forran segselv....

Jeg skjønner ikke helt kommentarene om "du kan ikke spørre her - alle er galt etter bryllup" etc Jeg syns ikke det handler om bryllup spesielt..det hander om å gidde å anstrange seg for å glede noe andre.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...