Er min kone utro?

[Gjest Phoenix]

En gang snakket min kone og jeg om seksuelle relasjoner, og vi var enige om at en god seksuell opplevelse med andre ikke ville ødelegge vårt gode forhold. I mange år har hun så hatt et godt forhold til sjefen sin. En gang for lenge siden fortalte hun meg også at de hadde ligget sammen, noe jeg besvarte med å si at det var helt i orden. Han er også vår husvenn, og jeg har et godt forhold til han. Men vi snakker aldri om at han er hennes elsker.

Fremdeles er de mye på hotell sammen, og jeg skjønner på henne at de fortsetter det seksuelle forholdet. Men vi har egentlig en avtale om at vi ikke skal snakke om det; å grave i hverandres private forhold kan nok være veldig ødeleggende hvis det skulle komme dårlige tider. Dessuten er det aldri noe triksing eller løgner for at hun skal få møte han; det bare blir slik. Aller helst vil hun jo være sammen med meg. Og når hun har vært sammen med han, er hun meget tennt på meg når hun kommer hjem.

Sammen har vi det altså meget bra. Det gode grunnlaget er de lange samtalene om bøker vi har lest, om psykologi og om filosofi. Seksualitet er nok ikke det viktigste mellom oss, men det funker det også. Jeg kunne nok tenke meg mere forspill, lekende nærhet og kjælende omsorg, mens hun gjerne går rett på sak for å få sin gjennomrystende orgasme. Men av og til har vi de helt store kjærlighetsferiene!

Når jeg er positiv til hennes opplevelser, har det sammenheng med min tvil om hun har egne seksuelle behov. Siden hun aldri snakker om seksualitet, og ikke behøver det så ofte, har jeg vært inne på tanken om at hun ikke er interessert i sex; det er kanskje bare noe hun gjør fordi hun merker at jeg blir så fornøyd og glad når det skjer? Men min seksualitet kan ikke fungere dersom det er med en som bare stiller opp for meg. Det viktigste er faktisk at hun også gjør det med meg av egen kåthet. Derfor er hennes utenomekteskapelige sex viktig for meg, den gir meg et signal om at hun har egne behov!

Men skal vi egentlig kalle det hun er for "å være utro"?

Jeg skriver dette for at alle som er så fordømmende til "utroskap" kanskje skal vente med å uttale seg til de vet hvordan han har det som sitter hjemme. Det er jo ikke alltid han blir sveket!

[Gjest gjest1]

Hun hadde sex med sjefen? Så klart har hun vært utro!

Endret: i følge meg selv, iallfall. Men jeg dømmer ingen, om det er sånn dere liker det.

Endret 12. april 2006 av Towelie

[Gjest Piper]

Utro er når man går bak ryggen på partneren, men det gjør jo ikke din kone. Du vet om det, og hun får lov til å gjøre som hun vil og derfor er ikke det utroskap.

Utroskap går på når den ene personen velger å ha sex med andre, selv om h*n og partneren har blitt enig om å ikke gjøre dette.

[Gjest Piper]

Hun hadde sex med sjefen? Så klart har hun vært utro!

Endret: i følge meg selv, iallfall. Men jeg dømmer ingen, om det er sånn dere liker det.

←

Hvordan er hun utro, når han har sagt hun får lov?

[Gjest gjest1]

Så du ikke jeg endret innlegget mitt nå da? Han vet vel dette best selv, når det er de to som har satt opp en avtale?

[Gjest Piper]

Nope, må lese alt neste gang

[Gjest gjest1]

Hæhæ!

[Gjest Phoenix]

Hva synes dere som har vært kritisk til at gifte kvinner har et opplegg på biscenen?

[Gjest Gjest]

Phoenix, du er min drømmemann!! Hadde jeg møtt en mann som lot meg være utro, ville jeg aldri forlatt ham. For noen kvinner er det dessverre turn-off å bare være med en mann.

[Gjest Gjest]

Phoenix, du er min drømmemann!! Hadde jeg møtt en mann som lot meg være utro, ville jeg aldri forlatt ham. For noen kvinner er det dessverre turn-off å bare være med en mann.

←

Signerer!

[Gjest Gjesta]

Du har jo gitt henne lov til å knulle både sjefen sin og andre mannfolk så å kalle henne utro da blir jo ikke riktig. Hvorvidt det er riktig eller galt i et forhold er en helt annen debatt. Whatever works for yah

Endret 14. april 2006 av ~Alwa~

[Gjest minnie mus]

En gang snakket min kone og jeg om seksuelle relasjoner, og vi var enige om at en god seksuell opplevelse med andre ikke ville ødelegge vårt gode forhold. I mange år har hun så hatt et godt forhold til sjefen sin. En gang for lenge siden fortalte hun meg også at de hadde ligget sammen, noe jeg besvarte med å si at det var helt i orden. Han er også vår husvenn, og jeg har et godt forhold til han. Men vi snakker aldri om at han er hennes elsker.

Fremdeles er de mye på hotell sammen, og jeg skjønner på henne at de fortsetter det seksuelle forholdet. Men vi har egentlig en avtale om at vi ikke skal snakke om det; å grave i hverandres private forhold kan nok være veldig ødeleggende hvis det skulle komme dårlige tider. Dessuten er det aldri noe triksing eller løgner for at hun skal få møte han; det bare blir slik. Aller helst vil hun jo være sammen med meg. Og når hun har vært sammen med han, er hun meget tennt på meg når hun kommer hjem.

Sammen har vi det altså meget bra. Det gode grunnlaget er de lange samtalene om bøker vi har lest, om psykologi og om filosofi. Seksualitet er nok ikke det viktigste mellom oss, men det funker det også. Jeg kunne nok tenke meg mere forspill, lekende nærhet og kjælende omsorg, mens hun gjerne går rett på sak for å få sin gjennomrystende orgasme. Men av og til har vi de helt store kjærlighetsferiene!

Når jeg er positiv til hennes opplevelser, har det sammenheng med min tvil om hun har egne seksuelle behov. Siden hun aldri snakker om seksualitet, og ikke behøver det så ofte, har jeg vært inne på tanken om at hun ikke er interessert i sex; det er kanskje bare noe hun gjør fordi hun merker at jeg blir så fornøyd og glad når det skjer? Men min seksualitet kan ikke fungere dersom det er med en som bare stiller opp for meg. Det viktigste er faktisk at hun også gjør det med meg av egen kåthet. Derfor er hennes utenomekteskapelige sex viktig for meg, den gir meg et signal om at hun har egne behov!

Men skal vi egentlig kalle det hun er for "å være utro"?

Jeg skriver dette for at alle som er så fordømmende til "utroskap" kanskje skal vente med å uttale seg til de vet hvordan han har det som sitter hjemme. Det er jo ikke alltid han blir sveket!

←

Dere må ha et utrolig godt ekteskap. dere har "stilltiende" godtatt utroskap,men hva med deg? du har tydeligvis mere/andre behov enn henne. hva gjør du?

mange fordømmer utroskap,men ingen kjenner den hele og fulle sannhet. det kan forklares.

En grense har jeg villet satt, og det er at jeg villet ikke orket å ha han som husvenn.

kansje dere rett og slett ikke passer sexuelt sammen lenger?

man har det jo topp i beg av et forhold. Sex passer til alle døgnets tider osv...

etterhvert som man gror sammen, så er det ikke det samme. man får mindre lyst med årene osv...

kansje hun har funnet den optimale elsker?

[Gjest Phoenix]

Minnie Mus har rett i at jeg også av og til ønsker noe annet. Og jeg har da også i sin tid hatt noen store opplevelser som fremdeles betyr mye for meg. For ti år siden hadde jeg en som jeg kunne elske med i tre timer, med masse lekende og utforskende sex. Og skal jeg være ærlig, så ønsker jeg nok henne tilbake eller en tilsvarende.

Men det er ikke påtrengende, etter 40 års ekteskap blir vi bare mer og mer forelsket og kåte på hverandre. Når vi av og til klarer å reise på hyttetur bare vi to, med masse bøker, badstu, vin og god mat, da blir også sexen med henne helt fantastisk. Og derfor har jeg vel forsont meg med at jeg trenger ikke lete etter noe annet. Det store med sexen med min kone er jo at den begynner mange timer før det store skjer; det som bygger opp til sex er jo at det vi opplever sammen, som f. eks. skiturer, soppturer, måltider, samtaler, leder mot et seksuelt crescendo senere. I mellomtiden har vi tatt masse på hverandre, sendt noen forelskede blikk og kommet med erotiske hentydninger.

Så kan det godt henne at hun har funnet en optimal elsker i sjefen, men hva gjør vel det? Vi har ingen sjalusi og vet at vi kommer til å foretrekke hverandre for all framtid.

[Gjest grimm]

Til trådstarter: leser innlegget ditt og er føler meg flau på vegne av alle menn. Jeg vil ikke virke uforskammet, men du fremstår som den veikeste mannen jeg noen gang har opplevd.

Du lar konen din pule din egen sjef helt åpenlyst, og du lar deg ikke affisere - du lar henne til og med bruke deg til å tilfredsstille seg selv ytterligere når hun kommer rett fra ham. Liker du lukten av ham på henne, eller hva??

For meg fremstår dette som en usannsynlig absurd situasjon. Selv hadde jeg dokumentert utroskapen, sparket kvinnemennesket på dør, sluttet i jobben, og flyttet. Det du lever i er ikke et ekteskap, men en satire hvor du er hovedpersonen.

Lange samtaler om bøker, psykologi, og filosofi? Du må spøke, hva?

At du kan leve med deg selv og skammen kan jeg aldri forstå. Jeg regner med du har innsett at alle vennene og kollegene dine vet hva som foregår? Har du en elskerinne også, forresten? Eller er det bare din kone som har et "privatliv"?

Selv er jeg en ung mann som setter trofasthet, tillit og ærlighet svært høyt. Blir alldeles sjokkert når jeg ser hvilke skjebner som finnes der ute. Jeg vet iallfall at jeg har stolthet nok til aldri å ende opp i en slik situasjon.

[Gjest Gjest]

Kjære meg, lyver du for deg selv eller? Det her virker jo helt latterlig.. Stå opp for deg selv, mann!!

Tror neppe på deg om du sier du tjener på det her as..