Singel og alltid vært det!

[Shantee]

Jeg blir 21 i år. Har kysset mange, hatt sex med noen få. Men aldri vært i noe forhold, og det har vært mitt eget valg. Det værste med å være singel er at alle tror det er noe feil med meg, at jeg ikke er normal. Når til og med mamma begynner å mase om at jeg må finne meg noen blir jeg litt bekymret. Jeg hater sånne svar på at jeg er singel:- men herregud er de blinde eller noe?!

Hvorfor må alle tro at jeg er singel for at jeg ikke kan få noen?

Det hadde overhodet ikke vært noe problem å være singel om det ikke var for alle forventningene fra andre. Virker som alle må ha kjæreste etter man er 14-15 år..

Allikevel jeg lar ikke andre folk ødelegge for meg, jeg har tenkt å være singel så lenge det føles rett for meg

[Gjest Ex-evig singel]

Inntil for tre måneder siden var jeg en ukysset jomfru på 25. Det lå ikke noe religiøst bak dette, men kun ønsket om å vente på en som var litt spesiell, om ikke mannen i mitt liv. Jeg har ikke hatt mangel på tilbud, men har måttet jobbe meg gjennom noen usikkerheter i min egen personlighet, så jeg har trengt den tiden det har tatt. Så for tre måneder siden, etter egentlig å ha gitt opp alt som hadde noe å gjøre med menn en stund, møtte jeg en fantastisk mann med selvtillit og handlekraft og vips! så var jeg i et forhold. Jeg har aldri likt å bli fortalt at man får seg kjæreste når man minst venter det, men det skjedde visst med meg. Så lykke til alle dere. Det var verdt ventetiden for meg, i hvert fall.

[Gjest Gjest]

Jeg er så moden for å komme over eksen og møte en ny nå! Men det skjer visst aldri

[Gjest Gjesta]

Jeg har heller aldri hatt noe "seriøst", langvarig forhold fordi jeg trives best som singel. Er drittlei av folk (først og fremst jenter) rundt meg som synes forhold er det ultimate - jeg forstår at det gjør dem lykkelige, men de klarer jo ikke å forstå at det ikke nødvendigvis gjør meg lykkelig!

Kanskje jeg vil binde meg til en fyr en vakker dag og leve i harmoni og monogami, men i mellomtiden har jeg det fantastisk bra med meg selv og mine venner og pulevenner

[Gjest Gjest]

Jeg er 23 år gammel jente og har aldri hatt kjæreste.Jeg har vel litt vanskelig med å møte folk siden jeg ikke er av den typen til å løpe på byen.Jobber om dagen og resten av kvelden liker jeg å være hjemme å slappe av.I grunnen så liker jeg livet mitt,det å være fri og frank,men av og til for jeg den trengsel at jeg har lyst til å være med noen,det å ligge inntil noen eller det å bli befølt,noe som har aldri hendt meg før.Det går liksom opp og ned for meg,noen ganger har jeg lyst på nærhet og andre ganger ikke.

Noen som føler det samme??

[Gjest gjest1]

Jeg var kroinsk singel til jeg var 25 år, hadde akkurat gitt opp da jeg traff kjæresten min, dvs han traff meg.

Fikk ikke "draget" før jeg flyttet fra hjemplassen for å studere, var lettere å være meg selv i nytt miljø. Hjemme kjenner alle alle fra de er babyer nesten. Og skiller du deg litt ut en gang, så gjør du det for alltid.

[Gjest King James II]

Jeg vil egentlig si at det er svert fornuftig og vere singel og altid vert singel er det Galt nei etter mitt syn er det ren fornuft for vist man tenker seg om. Så er det egentlig ingen grunn til at man skal finne seg noen vel den eneste grunnen jeg kan se at man burde finne seg noen er om man er avhenig av selskap og ikke greier og vere alene.

Men borset fra det er et parfold totalt og helt unødvendig.

noe jeg vet sikkert 90% av verdens befolkning er uenig med meg i.

hold deg singel det er mye bedre.

[valentino]

Single mennesker kan deles inn i to kategorier. De som har tilgang på sex, og de som ikke har det. I den første kategorien finner man vanligvis de som er mest fornøyd sammenlignet med de i den andre kategorien. Å være singel glorifiseres av de som er i den første kategorien.

Jeg har vært i begge kategoriene. Å være singel uten tilgang på sex var deprimerende. Å være singel med tilgang på sex med flere jenter var et enormt ego-boost.

[valentino]

Jeg er altfor sjenert

←

Hva gjør du konkret for å meste dette?

Du fokuserer på noe du oppfatter som et problem. Dette blir en unnskylding for deg i å mislykkes.

Jeg var også veldig sjenert, men har funnet måter å mestre dette på. Er fortsatt sjenert, men på langt nær så mye som for et par år siden.

Du må være klar over at dette ikke går over av seg selv med tiden.

[valentino]

de er for kvalitetsbevisste til å kysse 100 frosker før de finner ham.

←

Dette er en livsløgn de har skapt for å føle seg bedre. De burde øve slik at de er forberedt når drømmepartneren endelig dukker opp.

[Anglofil]

Hva gjør du konkret for å meste dette?

Du fokuserer på noe du oppfatter som et problem. Dette blir en unnskylding for deg i å mislykkes.

Jeg var også veldig sjenert, men har funnet måter å mestre dette på. Er fortsatt sjenert, men på langt nær så mye som for et par år siden.

Du må være klar over at dette ikke går over av seg selv med tiden.

←

Selvsagt vet jeg det. Jeg er sjenert på enkelte områder, der jeg føler jeg ikke har kontroll. Jeg kan godt holde en tale for smekkfull sal og synge for 100 mennesker, fordi det er jeg som styrer. Men når det kommer til gutter har ikke jeg styringa, jeg er ikke den som bestemmer om noen skal falle for meg, det er opp til gutten. Det er ikke slik at jeg har satt meg til og tenker som så at jeg er sjenert så derfor gidder jeg heller ikke å gjøre noe. Tvert i mot, men det tar tid, jeg har aldri vært den som har likt å kaste meg ut i det når det gjelder gutter og jeg har ikke tenkt til å kaste bort tiden min på gutter jeg ikke ønsker å befatte meg med. Men jeg er ærlig mot meg selv. Det er noe jeg må ta tak i, så derfor føles det ekstremt frustrende, fordi dette er ikke noe jeg vil. Ikke en situasjon jeg ønsker. Men jeg sliter med det at jeg føler at jeg ikke har rett til å tro at noen faktisk kan være forelsket i meg eller like meg. Og derfor synes jeg det er hardt. Sjenertheten er bare et symtom, men det er ikke det virkelige problemet. Det virkelige problemet ligger mye dypere og som jeg sliter med hver eneste dag. Noe som er et resultat av noe som skjedde gjennom hele min barndom og som jeg antagelig aldri vil glemme. Det er noe jeg må jobbe med og som jeg antagelig må få profesjonell hjelp til å takle. For det går ann å leve med det, det vet jeg, men jeg er ikke der enda.

Men som sagt, det er ikke slik at jeg har latt som ingenting. Jeg fortalte den jeg var forelsket i gjennom 4 år at jeg likte ham osv, jeg ble avvist. For meg virker dette egentlig mer selvsagt enn det å faktisk få et positivt svar. Jeg levde i en fantasiverden og den mannen jeg var glad i, viste seg å være en helt annen enn det jeg trodde. Kanskje like greit.

Jeg ønsker å finne meg kjæreste, jeg har ikke lyst til å være singel, men jeg har dessverre ikke anelse hvordan jeg skal gå fram. Og det er kanskje det som er aller mest frustrerende.

Mvh Yvonne

Endret 29. april 2006 av yvonne

[Amalie_85]

Tror det kan være like greit å være singel lenge enn å være gjennom mange dårlige menn. Da jeg var 14 hadde jeg min første kjæreste, og var ikke singel før jeg var 19 eller noe. Og da var jeg innom 3-4. man finner ikke seg selv på den måten.

Men nå blir det ikke flere her, for nå har jeg funnet den jeg vil ha. :D

[Gjest Betty Boop]

Tror det kan være like greit å være singel lenge enn å være gjennom mange dårlige menn. Da jeg var 14 hadde jeg min første kjæreste, og var ikke singel før jeg var 19 eller noe. Og da var jeg innom 3-4. man finner ikke seg selv på den måten.

Men nå blir det ikke flere her, for nå har jeg funnet den jeg vil ha. :D

←

Nei dette har jeg tro på også. Har vel noe med modenhet å gjøre? Ikke alder nødvendigvis. Det å finne seg selv er en jobb man gjør best alene etter min erfaring. Det er først når man vet hvem man selv er at man kan vite hva man legger vekt på av verdier i en partner. Jeg ser heller ikke meningen med å gå inn i forhold som jeg vet ikke har annet å tilby enn den fysiske biten. Det blir så alt for fattigslig.

[blond_qik]

awwwwwwwwwww.. det var da godt

trodde det var bare jeg som aldri hadde hatt en onklig sseriøst kjæreste..

godt å se at dete r flere som er i samme situasjon som meg og ikke ler av meg..

jeg har hatt noe på gang sammen men den del gutter faktisk men med en gang det begynner å bli sånn alvorlig så trekker jeg meg..

for jeg er så redd for at jeg blir for avhengig av den personen eller at en person vil styre meg på en måte..

også er jeg redd for å bli såret igjen,redd for at hans sinne venner og familie ikke vil like meg.. så osv..

men en gang må jeg ta sjangen, men har egentlig aldri fallt for en gutt sånn skikkelig enda.. de jeg liker er opptatt

[Månemann]

Hva gjør personer som ikke drikker for å få seg kjærester?

Jeg er gutt og nærmer meg nå 20 år og har ikke hatt et eneste forhold.

Ofte lurer jeg om det virkelig var den store genistreken å bli avholds! Det hjelper ikke akkurat på humøret når alle andre skaffer seg forhold bare ved å dra på 2-3 fester. Og dette er ofte forhold som varer i mange tilfeller har jeg merket.

Jeg som ikke drikker har jo ikke denne muligheten.

Men det er viktig å holde fast på sine prinsipper. Gjør jeg ikke det faller jeg ifrahverandre.

Uff jeg har så mye jeg skulle ha sagt men formuleringene går opp i spinn.

Månemann :cry:

[Gjest King James II]

Single mennesker kan deles inn i to kategorier. De som har tilgang på sex, og de som ikke har det.  I den første kategorien finner man vanligvis de som er mest fornøyd sammenlignet med de i den andre kategorien. Å være singel glorifiseres av de som er i den første kategorien.

←

Jeg er singel og hører ikke hjemme i noen av de kategoriene du beskriver...

Jeg antar at jeg er i den ukjente tredje kategorien....

[Anglofil]

Man trenger jo ikke å drikke for å få seg kjæreste. Ja, jeg er også avholds, eller jeg drikker ikke fordi det er et prinsipp. Mer fordi jeg synes det smaker helt forferdelig og aldri skjønt vitsen. Ja, jeg forstår hvordan det er å ikke drikke, selv hater jeg å feste, for jeg er ikke spesielt komfortabel rundt masse fulle folk. Men det betyr jo ikke at man ikke kan få seg kjæreste for det, det finnes andre muligheter. For jeg har lenge tenkt som deg på de ulike forholdene til vennene mine, har de ikke oppstått i fylla - faktisk. Som oftest har de oppstått fordi man er i samme vennekrets, blitt bekjente på jobben eller what ever. Klart det sikkert er litt lettere for de som drikker hvis de møtes over en øl, noe vi ikke kan fordi vi ikke drikker. Men det behøver ikke å bety at det setter en stopper for alle muligheter. Og det går ann å være sammen med venner selvom de drikker og du ikke gjør det, hvis vennene dine respekterer deg nok til å ikke presse deg. Ja, det skal ikke være nødvendig å kutte ut sine prinsipper, det er bra at har standpunkt, men da må du, slik som meg, finne andre måter å gjøre ting på. Jeg er selv singel og har alltid vært det, men det gjelder å ikke miste håpet og ikke gi opp. Jeg vil ønske deg lykke til, fordi jeg vet selv hvor vanskelig det kan være.

Mvh Yvonne

Endret 30. april 2006 av yvonne

[Anglofil]

Single mennesker kan deles inn i to kategorier. De som har tilgang på sex, og de som ikke har det.  I den første kategorien finner man vanligvis de som er mest fornøyd sammenlignet med de i den andre kategorien. Å være singel glorifiseres av de som er i den første kategorien.

←

Dette stemmer ihvertfall ikke for meg, for sex er ikke det jeg først og fremst er ute etter.

Mvh Yvonne

[Månemann]

Man trenger jo ikke å drikke for å få seg kjæreste. Ja, jeg er også avholds, eller jeg drikker ikke fordi det er et prinsipp. Mer fordi jeg synes det smaker helt forferdelig og aldri skjønt vitsen. Ja, jeg forstår hvordan det er å ikke drikke, selv hater jeg å feste, for jeg er ikke spesielt komfortabel rundt masse fulle folk. Men det betyr jo ikke at man ikke kan få seg kjæreste for det, det finnes andre muligheter. For jeg har lenge tenkt som deg på de ulike forholdene til vennene mine, har de ikke oppstått i fylla - faktisk. Som oftest har de oppstått fordi man er i samme vennekrets, blitt bekjente på jobben eller what ever. Klart det sikkert er litt lettere for de som drikker hvis de møtes over en øl, noe vi ikke kan fordi vi ikke drikker. Men det behøver ikke å bety at det setter en stopper for alle muligheter. Og det går ann å være sammen med venner selvom de drikker og du ikke gjør det, hvis vennene dine respekterer deg nok til å ikke presse deg. Ja, det skal ikke være nødvendig å kutte ut sine prinsipper, det er bra at har standpunkt, men da må du, slik som meg, finne andre måter å gjøre ting på. Jeg er selv singel og har alltid vært det, men det gjelder å ikke miste håpet og ikke gi opp. Jeg vil ønske deg lykke til, fordi jeg vet selv hvor vanskelig det kan være.

Mvh Yvonne

←

Vel, jeg er enig med deg. Blir bare så ensom når folk og venner drar ut annenhver helg for å feste og så sitter jeg igjen alene uten noen likesinnede. Jeg tenker ofte det er en av hovedgrunnene til at jeg ikke har noen. Jeg er for moralsk og snusfornuftig. Men jeg kan jo ikke være noe annet, det er jo bare slik jeg er.

Jeg kjenner faktisk ingen jenter som ikke drikker. Kjenner noen gutter. Men ikke nære venner. Er utrolig kjipt å ikke kunne ta del i de samme gledene til vennene dine og dagen etterpå ikke ha noe å snakke om fordi du ikke var der.

Jeg er også utrolig sjenert av meg og blir ofte nervøs når jeg faller for noen, dermed klarer jeg ikke å innlede noen forhold. Det har hendt så altfor mange ganger.

Når en drikker så blir en mer avslappet, modig og en tørr å ta det lille steget som kan føre en sammen, og som en aldri kunne gjort i edru tilstand. Og siden jeg er en sjenert fyr blir jeg bare sittendes i den samme hengemyra fordi jeg ikke tørr, blir nervøs eller stum.

Det er trist... Men som du sier så kan jeg ikke gi opp, jeg må bare fortsette å prøve. En dag dukker det kanskje opp en som tørr å ta initiativet til å bli kjent med meg eller omvent om jeg føler meg ekstra modig. Hadde det bare verdt noen der ute jeg kunne oppnådd et avslappet forhold til... *drømme*

Endret 30. april 2006 av Månemann

[Anglofil]

Vet du, det høres egentlig ut som du beskriver meg. Jeg er glad for å høre at jeg ikke er alene om å føle det slik. Jeg unner deg selvsagt ikke det, men det kan være vanskelig når man ikke har noen rundt seg som forstår. Alle de jeg kjenner drikker også, noe som du sier gjør at jeg gjerne ikke får med meg en del ting de har fått med seg. Det er frustrerende, men husk at du ihvertfall ikke er alene. Vil du prate med noen så bare send en pm til meg. Skal jeg være ærlig er vel du den første gutten jeg noen gang har møtt som føler det slik. Og jeg skal gjerne innrømme at tafattheten ofte har sneket seg innover meg. Men man kan ikke gi opp, det fører ikke til noe godt, ihvertfall etter min erfaring.

Mvh Yvonne