Singel og alltid vært det!

[agbre]

Jeg er godt voksen og alltid vært "bare meg". Har ikke vært i noen forhold. Har aldri hatt noen kjæreste. Er absolutt hetrofil. Jeg er fornøyd med tilværelsen og har et flott liv med meg selv og mitt. Mange tror sikkert at min legning er " tvilsom" , men det gjør jo ikke meg noe. Er jeg fullstendig " borte" ellere er det faktisk flere enn jeg aner???

[Gjest gjest1]

Nei, er vel ikkeno galt i det... Jeg er sær, og vil ha "den perfekte". Har vært no smågreier opp igjennom, og jeg har vært veldig glad i et par stykker og det har vært "småalvorlig", men aldri slik at jeg har presentert de som kjæresten min (en var "litt" sånn, men ikke helt likevel)

[Anglofil]

Du er ikke alene. Har vært singel hele livet, dog jeg er "bare" 19 år. Men du er nok ikke alene nei. Jeg er altfor sjenert, så antagelig kommer det til å gå en stund til jeg får meg noen kjæreste.

Mvh Yvonne

[Gjest Gjest]

Jeg er 25, aldri hatt kjæreste, aldri opplevd mitt første kyss, aldri hatt sex. Unormalt - ja, tror da det!

[Gjest Gjest]

Jeg tror det kanskje er mer vanlig enn man er klar over. Og jeg tror også at det til dels skyldes samfunnet vi lever i. Det er noen av oss som fortsatt går rundt med idealer om ærlighet, respekt og trofasthet. Det kan være litt vanskelig i en verden der de som roper høyest roper om seksuell frigjøring og legger flest mulig partnere i uttrykket. Jeg kjenner to kvinner over førti og en mann like under førti som lever som du. De har bare ikke funnet den de ønsker å dele livet med. Og de er for kvalitetsbevisste til å kysse 100 frosker før de finner ham. Det er av og til vanskelig å ta sjanser med følelsene sine i et samfunn der bruk og kast mentaliteten ser ut til å gjelde også mennesker.

[Gjest Gjest]

Jeg har også vært singel veeeldig lenge nå (siden '97). Vet ikke om jeg noen gang kommer til å klare å slå meg til ro med "the second best".

Vet at folk ser litt "rart" på meg, men det er uansett ikke deres sak. Har fått høre at "du som er så bra dame må da kunne klare å skaffe deg noe". Er ikke fullt så enkelt i min verden da...

Jeg savner å ha noen i livet mitt, men ikke for en hver pris!

[Gjest Gjest]

Jeg er godt voksen og alltid vært "bare meg". Har ikke vært i noen forhold. Har aldri hatt noen kjæreste. Er absolutt hetrofil. Jeg er fornøyd med tilværelsen og har et flott liv med meg selv og mitt. Mange tror sikkert at min legning er " tvilsom" , men det gjør jo ikke meg noe. Er jeg fullstendig " borte" ellere er det faktisk flere enn jeg aner???

←

Ha! Jeg var akkurat som deg inntil jeg var 23. Jeg vet at mange trodde jeg var "tvilsom." Jeg trodde selv jeg var "tvilsom" fordi det har hent at jeg har sett folk av samme kjønn som var attraktive, og det ga meg dårlig samvittighet. Så kom jeg oppi en situasjon via noen venner som snudde alt på hodet, og jeg skjønte at det store problemet mitt var at jeg var så sinnsykt kresen og sjenert- en vanskelig kombinasjon. Et par one-nights senere vet jeg at det finnes mange muligheter- en er ikke nødt til å finne den perfekte med en gang!! Men hvis du har vanskeligheter med å finne noen må du se på hvilke ting du bør jobbe med for å lettere lete.

Helt til slutt- det er ikke noe galt i å være alene heller. Mange som lever alene.

[Gjest Gjest]

Jeg er 25, aldri hatt kjæreste, aldri opplevd mitt første kyss, aldri hatt sex. Unormalt - ja, tror da det!

←

Jøss, det der kunne jeg skrevet også. Er i akkurat samme situasjon som deg. Men jeg trives nå så godt i mitt eget selskap at jeg ikke vil bytte det ut med en halvgod mann. Og jeg har følelsen at det blir vanskeligere å finne seg en jevngammel mann når man ikke har erfaring på området.

Og holdningene i forhold til endlige har jammen meg endret seg de siste 50 år. Da min mor var ung var det disse gamle tantene som fikk utrettet noe i livet. Hun har fortalt om sin tante som reiste rundt om i verden, mens de som ble gift levde et kjedelig liv med mann og barn. De som ikke giftet seg var ute i yrkeslivet og var frigjorte. I dag er holdningen til oss enslige heller at det er noe galt med oss, at vi er sære og rare.

[Gjest Gjest]

Jeg har tilbakelagt femten år med forhold bak meg... men nå VIL jeg være singel. For meg ser det håpløst ut. Drømmemenn eksisterer ikke, og jeg er glad jeg er fri.

Når en part skal styre over en annen, er det bedre å være alene. Men jeg kjenner par hvor de er likestilte og som har holdt sammen i mange år. Når man er 23 år er det i alle fall ikke grunn til panikk.

[Gjest Gjest]

Jeg har også vært singel veeeldig lenge nå (siden '97). Vet ikke om jeg noen gang kommer til å klare å slå meg til ro med "the second best".

Vet at folk ser litt "rart" på meg, men det er uansett ikke deres sak. Har fått høre at "du som er så bra dame må da kunne klare å skaffe deg noe". Er ikke fullt så enkelt i min verden da...

Jeg savner å ha noen i livet mitt, men ikke for en hver pris!

←

Dette innlegget kan jeg signere. 100% Enig! Singel siden -95.

[Gjest Gjest]

hva som som er unormalt eller ikke. Er relativt

[Gjest lurven]

jeg tror mange er for kresne jeg, seff skal man ikke ta hva som helst, alle vil jo ha en bra kjæreste, men du finner ingen som er perfekt, noen "feil" må man godta og leve med, ellers ender man opp single hele livet

[agbre]

Kanskje ikke "unormalt", men uvanlig? Mange ganger har jeg selvsagt tenkt på at det hadde vært flott å ha en å dele ting med, men så blir man jo så sær på sine eldre dager Jeg vet akkurat hvordan jeg vil ha det rundt meg. Jeg behøver ikke forholde meg til noen hvis jeg ikke vil. Jeg blir mer og mer glad i friheten min. Uttrykket enslig, men ikke ensom passer bra for meg. Det største problemet er vel heller hvor dyrt det er å være enslig, men det er en annen diskusjon

[Gjest Gjest]

jeg tror mange er for kresne jeg, seff skal man ikke ta hva som helst, alle vil jo ha en bra kjæreste, men du finner ingen som er perfekt, noen "feil" må man godta og leve med, ellers ender man opp single hele livet

←

Jeg tror ikke det er så mange som er på jakt etter en feilfri partner. Feil og mangler har vi alle sammen. Men det er faktisk noen krav man ikke kan eller bør fire på. Det gjelder kjærlighet, respekt og omtanke for hverandre. Og visst finnes det de som velger å leve uten dette i et forhold. Men for en stor del (stadig voksende del ser det ut til) av befolkningen er ikke dette bra nok. Og burde virkelig ikke være det. Det er ikke å være kresen.

Og visst er det en fordel å være på omtrent det samme mentale nivået om man skal ha noe å gi til hverandre? Der har i allefall jeg behov for likeverd. Holdninger er viktige. Og evnene til empati.

Jeg ser egentlig ikke noe av dette som å være kravstor. Er det noen som mener det er for mye forlangt?

Nei jeg tror virkelig ikke vi er SÅ fordømt kresne. Og dersom dette er for mye forlangt da er faktisk ikke tilværelsen som singel det værste som kan skje.

[Gjest Gjest]

Heisan

Her er en til. Er 25 og har vært singel i de årene.

Dette grunnet mye at jeg liker frihet og gjør stort sett som jeg vil.

Har flyttet mye rundt og da blir grunnene til å ta initiativ til noe mindre, når en nesten alltid er i oppbrudd. også er det jo den fine egenskapen å trekke seg tilbake når noe kan se ut til å utvikle seg til følelser. Sånn går man glipp av mye bra, er midt oppi det akkurat nå. Det single livet er ikke ikke til å klage på allikevel, det kan bli mindre av det seinere i livet.

Men iblant hadde jo en liten armkrok vært koselig

[sEnsAtion]

Dersom du trives og ikke skader andre, er det ingen grunn til å spørre om noe er galt med deg eller din situasjon!

[Ms.Mee]

Det er da absolutt ingenting i veien med å være singel, hele livet for den del. Det viktigste er jo at du er fornøyd med deg selv og din tilværelse!

[Gjest Gjest]

Jeg er 23 år og singel. Kommer nok til å forbli singel en god stund, om ikke resten av livet. Ikke fordi jeg vil det, men en kombinasjon av kresen, sjenert og at jeg er lite attraktiv. En litt ugunstig kombinasjon om man ønsker er godt og stabilt forhold med gjensidige følelser og respekt!

[Gjest Gjest]

Det er da absolutt ingenting i veien med å være singel, hele livet for den del. Det viktigste er jo at du er fornøyd med deg selv og din tilværelse! 

←

:enig_anim: :enig_anim:

[Gjest Gjest]

Det er da absolutt ingenting i veien med å være singel, hele livet for den del. Det viktigste er jo at du er fornøyd med deg selv og din tilværelse! 

←

Jeg er blant dem som trives godt i eget selskap, og heller er for meg selv enn å være i et halvgodt forhold. Men jeg opplever jo hele tiden denne forventningen om at jeg snart skal finne meg en kjæreste. Og hele samfunnets holdning om at man ikke kan være lykkelig uten en livspartner. Man ser det i politikernes livgivning at det riktige er å være to (ikke-eksisterende singelpolitikk), reklame og filmer der de lykkelige er de som finner kjærligheten og alle rundt deg som alltid maser om at de ønsker seg kjæreste.

Men jeg er ikke typen til å gjøre noe kun fordi det er forventet av meg, jeg må ville det selv også. Og jeg trives som singel. Men selv om jeg har sagt det til mange rundt meg, virker det som de ikke tror helt på meg. De tror jeg sier det bare for å unnskylde at jeg ikke har kjæreste. Men det er altså et bevisst valg jeg har tatt om ikke ville ha en livspartner, og det synes jeg folk snart kan respektere (og dermed slutte å sette meg opp på blind-date med uinteressante mennesker...) og la meg ta mine egne selvstendige valg. Jeg er ikke mislykket og ulykkelig selv om jeg er singel (slik man kan få inntrykk av i dagens samfunn)