Matvaner sett i sammenheng med antall søsken

[Gjest Gjest]

Hjemme hos oss var vi fire små, og det meste måtte vi dele. Det kostet jo litt å fø på en familie med seks matglade medlemmer.

Det ble ofte mye styr når noe godt stod på bordet. Overvåking mellom oss søsknene for at ingen skulle få karet til seg mer enn de andre. "Kamp" om restene.

Mye "dette som står her skal deles likt på alle", "det er så og så mye/mange på hver", "nå må dere roe dere litt ned, prøv å nyte maten" o.l fra foreldrene våre.

Drepte en del av matgleden for min del i oppveksten. Synd å si det, men sånn ble det.

Hadde ikke lyst til å nyte maten, når jeg hele tiden ventet på å høre "hvor mange er det på hver?" fra en av de andre søsknene.

Ble jo stort sett alltid mett, men det var den stadige voktingen og kampen om det beste på bordet som gjorde at jeg ikke klarte mer til slutt.

Begynte å gjøre opprør da jeg kom i tenårene, nektet å spise sammen med resten av familien.

HATET å se et av de andre familiemedlemmene grafse til seg de siste restene, og syntes det var så simpelt, selv om jeg ikke hadde lyst på de restene selv.

Det ble aldri noen totalt avslappet stemning rundt matbordet, og det var så trist. For jeg vet at mine foreldre gjerne ville ha det avslappet... men gribbene ville det annerledes.

Noen fler med samme erfaring?

Hvordan har dette vært for dere med bare 1 søsken? samma styret?

[Arkana]

Jeg har bare ett søsken og kan ikke huske at det var slik. Eller, jo, det hendte jo en og annen gang at det var noe godt som vi begge hadde lyst på og som det ble litt krangling om, men det var heller sjelden. Middagsstundene rundt bordet var alltid koselige, Mamma var flink til og glad i å lage mat (noe jeg har arvet) og vi snakket om det som hadde skjedd i løpet av dagen, aldri diskusjoner om mat og hvor mye det var til hver.

Spurte nettopp samboeren min, som har to søsken, hvordan de hadde det, og han kjente igjen mye av det du skrev i innlegget ditt. Men det skal sies at det er 9 år mellom oss, så vi levde i litt forskjellige tider, og vår familie hadde betydelig bedre råd enn hans også, det kan vel ha litt å si. Antall søsken er kanskje tilfeldig?

[Gjest Gjest]

Jeg tro ikke det er helt tilfeldig det med antall søsken. Jeg vokste opp med 7 søsken, og hadde det ganske likt som trådstarter. vi hadde veldig dårlig råd, og når det gjald mat var det ett sted som det ble spart kraftig inn på.

Hos oss var det ikke noe HAT rundt bordet, men mer et HIG. Hverfall hvis det var noe godt..

Hvis man hadde forsynt seg så måtte man spise opp alt, og heller forsyne seg litt mindre neste gang.. Slik at det ble mest mulig mette mager.

Jeg har ikke noe problem med p kose meg med mat, men det sitter litt igjen fra oppveksten. Hvis vi er en gjeng som spiser taco har jeg tatt meg selv i å KASTE meg over den aller siste gulosbiten fortere enn lynet ..

[Gjest gjest1]

Kjenner meg ikke akkurat igjen sånn til vanlig, men hvis vi hadde noe godt som også gjerne var litt dyrt og vi hadde det sjelden spiste vi raskere. Enda mat aldri var mangelvare hjemme.

Diskutere nettopp dette med en kollega her, og han sa at han spiser raskt, fordi det lærte han hjemme at hvis han som var minst ville ha påfyll måtte maten kjapt i magen.

[Pasha]

var aldri kamp om mat eller noe slik hjemme hos meg. Har en bror,

Det eneste var dersom det bare var litt brus igjen så var det veldig nøye at jeg og broren min fikk nøykatig like mye av brusen.. (dette var det vi som var nøye på.. ikke foreldrene våres) og som lillesøster passet kanskje litt ekstra nøye på å spise goderiet fort..så ikke broren min skulle få mer enn meg

[Gjest Emeldina]

Jeg er yngst av tre søsken; broren min er fire år eldre enn meg og søsteren min er ni år eldre enn meg. Jeg opplevde aldri noe "kamp" om maten; måltidene var alltid hyggelige og det var alltid rikelig med god mat. Men noe jeg derimot irriterte meg over var følgende;

Da jeg var liten pleide jeg alltid å spørre foreldrene mine om lov til å ta is, potetgull osv, og fikk ofte nei, fordi det ikke var lørdag e.l. Broren min spurte aldri, men tok det han hadde lyst på, og fikk aldri kjeft for det. Husker jeg følte det var utrolig urettferdig, men jeg tok likevel ikke noe uten lov. Mamma ble riktignok veldig oppgitt noen ganger da de fikk gjester og hun hadde tenkt å servere is, men bare fant en tom isboks i fryseren; med en skje oppi.. En av uvanene til broren min..

[Gjest Gjest]

Vi var 6 søsken. Foreldrene mine hadde dårlig råd, men har heldigvis ikke den erfaringen som trådstarter. Vi brydde oss ikke om hvem som fikk mest, der var alltid nok mat, men det som ble servert var aldri dyr mat (utenom til jul o.l.).

[Gjest Gjest]

er lillesøster, har en bror, og vi var ikke slik med matbordet, det var aldri slik at en ikke ble mett, mamma laget derimot altfor mye mat.

men godterier og brus, der var vi nøye på at den ene ikke skulle få noe mer enn den andre, spesielt i julestrømpen. mamma måtte telle smågodtet for at det ikke skulle bli krangling og sutring. dette sluttet når brodern kom i ungdomsskolealder da.

[Gjest Gjest]

Jeg har opplevd at det er forskjell selv i familier med 2-3 barn. En eks av søstera mi var ekstrem! Da han var på besøk grafset han til seg det han ville ha. Det var egentlig innmari pinlig, spesielt da vi var hos bestemor og hun tok fram godteskåla og ikke rakk å si værsågod før han hadde tallerken full av sine favoritter. Er nok forskjellig praksis rundt om...

[rugrat]

Jeg synes at kamp rundt matbordet vitner som dårlig bordskikk.

[Gjest Donna]

Vi var tre søsken og vi fikk ofte beskjed fra mor om at "Husk at det er 3 til hver" ... Synes det er helt kurant og vi lærte å dele på maten ... Det var alltid masse tilbehør som vi kunne spise oss mette på (saus, grønnsaker og poteter)

I min egen familie så har vi alltid mat i "lange baner" - lager nesten alltid for mye - så har vi rester dagen etterpå. Grunnen er vel at vi har bedre råd enn vi hadde hjemme da jeg vokste opp.

[68.mod.]

Vi var tre søsken og vi fikk ofte beskjed fra mor om at "Husk at det er 3 til hver" ... Synes det er helt kurant og vi lærte å dele på maten ... Det var alltid masse tilbehør som vi kunne spise oss mette på (saus, grønnsaker og poteter)

I min egen familie så har vi alltid mat i "lange baner" - lager nesten alltid for mye - så har vi rester dagen etterpå. Grunnen er vel at vi har bedre råd enn vi hadde hjemme da jeg vokste opp.

←

Sånn som dette hadde vi det også,og det satte vi aldri spørsmålstegn ved engang......stemningen rundt bordet var alltid god og vi ble alltid mette

[Karro]

Vi er fem søsken, men mat har det alltid vært nok av. Selv har jeg alltid vært småspist og mamma slet med å få mat i meg, var alltid opptatt med så mye annet. Så når jeg vær så god måtte sette meg ned og spise sammen med familien slukte jeg maten fort slik at jeg kom meg raskt fra bordet igjen..og det merker jeg sitter igjen..tar meg ofte i å hive i meg maten.

[Knurr]

Har bare vokst opp med en søster som er åtte år yngre enn meg, så det var ingen kamp med henne om maten. Derimot hadde vi veldig dårlig råd da jeg var liten - begge foreldrene mine var studenter - så det hendte det var for lite mat. Men jeg har en mamma som var veldig obs på dette med matglede, og jeg følte aldri at jeg ikke kunne spise meg mett. Hvis mamma så at det var for lite mat sa hun til meg og pappa at hun ikke var sulten, også spiste hun brødmat senere. Det tok flaut nok mange, mange år før jeg oppdaget det.

[Sjokoladebiten]

Har en eldre og en yngre bror. Selfølgelig krangles det noen gnger om maten, men som oftes er det fakitsk nok til alle, så det pleier egentlig ikke være noe problem. Kan huske at jeg i et par tilfeller, ble irritert og sur over at noen grafset til seg mer enn nødvendig, men jeg fikk jo uansett alltid nok. Matgledhar det alltid vært, så kan ikke huske at de thar ødelagt noe.