Begynner å bli lei

[Gjest Nickløs]

Det er meg det. Dagene er de samme. Jeg gjør det samme hver dag.

Jeg har barn og mann og jeg begynner å bli lei dem og. Mannen gjør ikke stort i hjemmet. Han tar knapt barna etter sengetid. De går fram og tilbake en god stund og han viser ikke tegn til å ta de inn igjen.

Og barna er som barn flest, men jeg begynner å bli lei dem og. De hører ikke på meg når jeg snakker til dem. Det er vanlig og ting vil helt sikkert bli bedre når de blir litt eldre, men det er liten trøst.

Den ene vil ikke rydde rommet sitt. H*n nekter. Jeg hjelper til, men selv ikke det nytter.

Jeg orker ikke å stå opp om dagen fordi det er enda en dag bestående av rydding, vasking, støvsuging, handle matvarer, klesvask o.l.

Jeg har vært ekstra trøtt og sliten den siste tiden. Jeg har sovnet på sofaen flere kvelder i det siste og jeg er klar for sengen i 22-tiden. Dette er ikke likt meg , for jeg kan holde det gående et stykke utover natten. Og grunnen til at jeg gjør det er fordi det er den eneste tiden på døgnet jeg er helt alene og har endelig tid til meg selv. Mannen har klaget på dette og jeg sier det som det er. Jeg har kun alenetid på den tiden av døgnet.

Barna går i barnepark, så jeg får jo litt fri på dagen, men det er ikke nok.

Mannen kan dra på turer, ta seg en kveld på byn, gå på kino med venner m.m. fordi jeg har faktisk ikke noe bedre å ta meg til enn å sitte hjemme.

Vi har heller ikke hatt det så lett økonomisk de siste ukene, men vi lider ikke så mye av den grunn.

Men det spiller en liten rolle uansett.

Jeg sitter ofte og tenker på livet mitt. Jeg skulle ønske barna var litt mer hjelpsomme og rydde rommene sine uten å bli sint og jeg skulle ønske mannen var mer hjelpsom, empatisk, forståelsesfull, romantisk, trøstende.......

Jeg sa til han i går at jeg snart møter veggen, men aner ikke om han tok det til seg.

I tillegg bor vi i en trang leilighet, så vi har ikke plass til alt. Og det tar nok et par år til før vi kan flytte igjen. Tanken på det liker jeg ikke, for jeg har fått nok av hjemmet vårt. Det er konstant rotete. Rydder jeg det fint og gjør det koselig, så sørger ungene for å sitte en stopper for det, for de roter og griser det til igjen med en gang.

Og da blir jeg rett og slett lei meg og da gidder jeg ihvertfall ikke å gjøre det en gang til. Men jeg må, for jeg vil ikke ha det rotete.

Det er vel det som er feilen. Alt ansvaret for barn og hjem er mitt, for mannen gjør knapt noe som helst. Jeg må sørge for at ungene kommer i seng og blir der, jeg må sørge for middag, rent hus, rene klær, mat i kjøleskapet...... Jeg klarer ikke å være ajour med alt lenger. Jeg fikk det til før, men etter at vi flyttet så har alt sklidd ut og jeg klarer ikke å finne rytmen igjen.....

Han har en jobb, men han kan likevel hjelpe til med sine barn og sitt eget hjem. Det burde være en selvfølge. Men ikke her gitt og jeg kan ikke fordra late menn. Han irriterer meg bare mer og mer.

Jeg skulle ønske at jeg bare kunne pakke sakene mine og dra vekk 1 uke, så kan han få oppleve min hverdag og erfare hvor vanskelig det kan være i blant....Men det lar seg ikke gjøre desverre.

[Gjest Gjest]

Hva med å faktisk pakke dine saker og reise bort? Overlat barna til ham og finne deg ny jobb, nytt bosted og et nytt liv! Kan anbefales på det sterkeste!

[Gjest -gjest-]

Hva med å faktisk pakke dine saker og reise bort? Overlat barna til ham og finne deg ny jobb, nytt bosted og et nytt liv! Kan anbefales på det sterkeste! 

←

Nå er det vel ikke noe så drastisk som skal til for å hjelpe i denne situasjonen, men jeg vil sterkt anbefale deg å komme deg bort en uke! La mannen få se hva det er å ta ansvar en uke alene, så tror jeg nok han vil sette mer pris på deg og den jobben du gjør i hjemmet og med barna!

Samtidig vil jeg anbefale en samlivsterapeut. Tror dere har mye innestengte følelser som kanskje trenger å komme fram..

Barna har det beste i et hjem med to foreldre som er gla i hverandre!

[Gjest Nickløs]

Hva med å faktisk pakke dine saker og reise bort? Overlat barna til ham og finne deg ny jobb, nytt bosted og et nytt liv! Kan anbefales på det sterkeste! 

←

Jeg har ikke tenkt å forlate familien min. Og det er jo det du foreslår her. Det blir helt feil i mine øyne. Jeg har vært hjemmeværende mor i flere år og det er helt sikkert også litt av årsaken til at jeg føler som jeg gjør fordi jeg har ikke gjort annet enn å ta meg av hus og barn. Det har gått i ett og jeg lengter etter å gjøre noe annet i tillegg enn å bare ta meg av barn hele dagen.

Mannen sier at han er sliten når han kommer hjem fra jobben, men jeg synes likevel at han kan hjelpe til fram til barna skal ligge seg og det er jo bare snakk om et par timer.

Uansett så kommer jeg ikke til å forlate dem. Det kan se mørkt ut nå, men det betyr ikke at det ikke vil bli bedre.

Jeg skal kanskje begynne å jobbe etter sommeren og da kan det hende at jeg blir et annet menneske enn det jeg er nå.

I mellomtiden får vi prøve å løse dette på beste måte. Det finnes mange løsninger. Man må bare leite litt.....

[Gjest Embla s]

Hvis du er lei av å være hjemmeværende husmor, så burde du kanskje vurdere å bli utearbeidende? Ha et eget liv som bare er ditt, få dine egne kolleger, tjene dine egne penger, osv. Og i såfall vil dere få bedre råd (kanskje bytte bolig tidligere) og arbeidsoppgavene hjemme vil bli lettere å fordele når dere jobber ute begge to. Slik det er nå, med deg hjemme og han ute på jobb er det ikke så rart at han tenker at du tar deg av alt der hjemme mens han tjener penger ute.

[Gjest gjest1]

Kanskje av det at du møter veggen nå ligger nettoppp i det at du har vært hjemme en stund, med hovedansvar for hus og unger. Og det kan bli en ganske ensom og rutinepreget jobb.Det er mye jobb å holde et hus rimelig ryddig, men til vanlig vises ikke den jobben du gjør. Det er først når det ikke blir gjort at det vises og merkes.

Nå vet jeg lite om hva du liker å gjøre og hva du fyller "alenetiden" din med. Men kan det vært en ide å forsøke å skape noen små friminutt innemellom? Fri fra hus, heim, unger, kaill, klesvask, støv og det evige spørsmålet om "hva skal vi ha til middag i dag"?Kanskje du og mannen din har godt av noen små friminutt uten barn? Få litt tid til å være kjærester igjen?

Få litt andre inntrykk, litt påfyll ? Du sier du kanskje skal begynne å jobbe om ikke så lenge, det kan nok gjøre deg godt. For selv om det er til tider et pes med små barn og jobb , så vet jeg selv at jeg hadde gått på veggen om jeg ikke hadde jobbet i den perioden.Bare det å treffe andre voksne, snakke om noe annet enn klær og hus, gjøre noe nyttig og ikke minst, det å tjene egen penger.

Uansett, lykke til , jeg håper dere finner noen løsninger som gjør det levelig for dere begge.

[Gjest Gjest]

Når det gjelder det med at ungene dine skal rydde rommet sitt: de er barn og ikke roboter...rydder de ikke er det fordi de over tid har "lært" seg at de ikke trenger...pluss: de er unger!!! det er vel ganske få som har egenskapen "ryddig" i seg da...

Når det gjelder deg: gjør ting for deg selv sånn som mannen din! gå på kino med dine venner, ta en fest osv...

Når det gjelder dere: gjør mer sammen, ha ungefri og lei filmer, gå turer, hva som helst....

Til slutt: hva med at du skaffer deg en jobb? Den kan gi energi, livsglede, sosial tilfredsstillelse og bedre økonomi Kan jo bare være en deltidsjobb..?

LYKKE TIL

[Gjest Gjest]

Hvor gamle er ungene dine? Jeg har det litt på samme måte som deg, men etter at jeg innførte arbeidslister for ungene har alt blitt mye bedre. Ungene jobber i huset og krysser av/skriver opp hva de har gjort i løpet av en uke. Jeg godkjenner etterhvert om de har gjort jobbene bra nok. Har også et eget belønningssystem på rommet deres hvor jeg inspiserer og krysser av de dagene rommene deres er ryddige nok. Jobbene tar de når de selv har lyst, og de får lønn ut fra disse listene en gang i uka. Dersom de ikke har jobbet noe særlig en uke, blir det heller ingen ukepenger.