Noen synspunkter?

[Gjest Tasha]

Jeg har en kjærste som har en sønn som blir 4år.

Vi har vært sammen en stund,men noe fra tideligere forhold har ikke vært så lett for noen av oss.

Kjæresten min er fram og tilbake når det gjelder meg, og da tenker jeg på graviditet.

Redd sier han,men her om dagen så satt vi ved matbordet og magen min var oppblåst. tullet og tok på magen sier det sparker,men det er ikke første gangen. Denne gangen var også foreldrene min tilstede. Vet ikke om dem fikk det med seg.

Jeg ønsker meg jo barn. Begge er i begynnelsen av 30 årene. Klarer ikke få sagt det så lenge han ikke ønsker seg noen nå.

Hva gjør jeg?

[Gjest Gjest]

Det er vel ikke så uvanlig å være redd ang. graviditet og nye barn. Det innebærer ansvar og han har et forhold bak seg som førte til brudd der det er barn inne i bildet.

Da er han sikkert redd for at det samme kan skje igjen. Jeg ville snakket med han, og kanskje gitt han ett år å tenke over saken på... Da vet dere også mer om forholdet er stabilt. Dere bor sammen, men hvordan kommuniserer dere? Noen har lett for å late som de lytter, og ikke komme fram med det de egentlig mener og føler.

Det hender at forhold ryker pga. ønsket om barn kun fra den ene parten. Har han god kontakt med sin fireåring eller virker det som om han helst vil ta minst mulig ansvar?

Hvis han har lite kontakt med barnet sitt, ville jeg ikke satset på han som barnefar, men det kan jo hende at det er barnets mor som trenerer kontakt (men det er sjeldent, så jeg ville likevel vært skeptisk)

Hvor lenge har dere vært sammen/bodd sammen?

Jeg skjønner hans angst, men det er jo mulig han endrer holdning når dere får litt mer tid på dere.

[Gjest Tasha]

det er han som har barnet mest,men det plager meg mere og mer dette.

sammen 6mnd snart. vet det er kort tid,men tenker på sikt