Gjest slått Skrevet 10. april 2006 #1 Skrevet 10. april 2006 Har det tankesurret. Ble slått i går av kjæresten, og har fått x antall sms der han kaller meg kjøge, idiot osv. Han er ikke kjæresten min nå mer, men jeg vingler mellom ha lyst ringe han og prate ut (men gjør det ikke) og - glemme han... (hadde vi kun kranglet verbalt, ville det vært lettere å snakke sammen igjen, men vold....) Føler meg så tråkket på. Og når vi ikke kan prate, blir det bare ekstra forvirrende, men jeg kan ikke prate med han når han sender sms til meg og kaller meg et dumt nek osv. Er blitt slått før i andre forhold, så "alt" dukker opp igjen, mentalt og psykisk... Er jeg unormal som føler meg så tråkka på nå, eller ville det vært unormalt om jeg ikke følte noenting i dag...? Jeg føler meg så forvirret og har havnet i bølgedalen depresjon igjen. Jeg vet at tida vil hjelpe, og jeg tør ikke noe mer kjæresteri med han etter i går. Hva skal jeg gjøre? Drar på påskeferie om par dager, men føler ingen glede. Bør jeg være glad som faktisk er deppa i dag, eller burde jeg være tøff og ikke føle noe...
Gjest Lille Solstråle Skrevet 10. april 2006 #3 Skrevet 10. april 2006 Det er vondt, men du klarer det!
Gjest slått Skrevet 11. april 2006 #4 Skrevet 11. april 2006 Han innrømmer ikke at han slo meg. Etter at jeg la meg i går, skrev han en sms der han kaller meg løgner. Jeg leste den nå. Synes det er så råttent og umodent av han. Jeg får skylda for hans vold, eller dvs. han innrømmer ikke at han slo meg men går motsatt vei og setter spørsmålstegn ved min troverdighet... En drittsekk...(men pengene skulle han legge i postkassa...) Kan han ha fortrengt at han slo? Kan han ha klikka slik at han faktisk ikke husker det? Eller prøver han bare lyge nå, slik at han selv skal virke feilfri? I tidligere forhold har jeg i alle fall fått en innrømmelse etterpå, når eks har tydd til vold. Men det er like "bra" at siste eks kaller meg nek og løgner, da er i alle fall ikke sjansen for at vi søker sammen igjen tilstede mer. Den er ikke tilstede, men jeg vet at det er lett å gå tilbake, og late som om volden aldri skjedde, men nå er jeg så lei av vold at jeg ikke vil leve på den måten mer. En grense er nådd hos meg og jeg velger heller å være singel og ha den tryggheten, i stedet for å være i et forhold preget av vold og usynliggjøring og psykisk trakasering etter volden... Fikk besøk av en venninne i går kveld. Hun visste ikke helt hva hun skulle si, for hun hadde snakket med han på fredag, og han hadde lagt planer for helga sammen med meg. Men så fikk jeg jo besøk av en gammel venn som jeg ikke hadde møtt på lenge, og "ødela helgas planer" fordi jeg ble med vennen min hjem, men det er ikke grunn til vold, og jeg hadde ikke vært med på å planlegge helga. De planene fikk jeg høre om av venninnen min... Han nektet å møte kameraten min både fredag og lørdag, så det er tydelig at han blir lett fornærmet. Han har selv venninner han møter som han har kjent i flere år og jeg har aldri nektet han det. Da jeg hadde bursdag, valgte han å møte en venninne på byen. Men jeg hadde ingen rund dag, og feiret ikke, så jeg ble ikke fornærmet (selv om jeg kanskje burde reagert, men jeg har en teori om at jeg ikke eier noen så folk får gjøre som de vil, bare de er ærlige og ikke slår meg...) Det er vanlig å ha både mannlige og kvinnelige venner, i alle fall i de miljøene jeg kjenner. Jeg vet jeg kommer over dette. Nå er jeg bare takknemlig for at vi ikke er samboere, er gifte eller har barn. Han har selv sagt at han har problemer med å kommunisere (om annet enn dagligdagse ting), så han har vel et problem da. I tilllegg røyker han så mye hasj at andre felles venner, er blitt bekymret. Han glemmer ting og jeg har hørt at han er blitt "fjern" i løpet av det siste året. Han røyker daglig, også når han er på jobb og han har selv innrømmet at han røyker for mye... Dette skal ikke bli noen hasj-tråd. Jeg røyker av og til, men det er cirka 4 ganger i året. Jeg prøver bare finne grunnen til at tingene ble som de ble, men vet at å finne grunnen til vold lett blir for mye uten at f.eks. en psykolog kunne bidratt. Men jeg tror ikke han er mottakelig for terapi. Når jeg leser sms han skriver ser jeg jo at han ikke tar ansvar for at han slo.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå