Hvordan skal mennesker være?

[Psst...]

Det kommer ofte (?) karakteristikker av mennesketyper her inne, og ofte med den begrunnelse at slike mennesker ikke er verdt å høre på eller være med. Selv er jeg veldig nysgjerrig på folk som er annerledes enn meg, og synes det er spennende å få innsyn i andres tenkebaner og kanskje til og med lære noe en gang i blant. Og jeg stenger ikke døra selv om noen ikke bruker sminke, er tykke, stygge o.l. Hvordan er det med deg?

Hvilke mennesketyper foretrekker du, og hvilke frastøter deg? Hvem vil du høre på og hvem vil du overse?

Avstemningen er nok mangelfull, men kan jo være morsom likevel.

[Gjest Lea]

Jeg dømmer ikke folk etter utseende, rase eller sånne ting.

Det erikke viktig hvordan folk ser ut utenpå.

Jeg gir alle en sjanse, men kan nok være litt naiv enkelte ganger.

Alle har NOE godt i seg.

Kan ikke si at jeg liker eller misliker noen akkurat, men jeg trives ikke sammen med mennesker som:

-Baksnakker og kommerterer alle de ser/kjenner.

-Slenger "stygge" kommentarer til folk rundt seg.

-Er firkantede og ikke godtar andre pga hudfarge, livssyn, utseende e.l.

-Er selvopptatte og snakker mer enn de lytter.

-Avbryter andre mens de snakker.

Lista er sikker lengre, men dette var det jeg kom på i farta.

Om folk er slanke eller tykke spiller ingen verdens rolle. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri har vært flau over å gå sammen med mennesker som skiller seg ut.

Det er selvsagt noen jeg ikke kommer overens med, men jeg gidder ikke å være uvenner med dem for det. Kutter heller kontakten med de jeg ikke er interessert i å være sammen med. Og da skjer det uten noen form for konfrontasjon eller krangel.

Er livredd for å såre folk jeg!

[@lfa]

Jeg bryr meg ikke så mye om utseendet til folk.

Krysset av valgmulighet nummer en, fordi de jeg går best sammen med, er de som er noenlunde lik meg selv.

Ikke på grunn av utseende, meninger osv, men væremåte/personlighet.

[Tusenfryd]

Jeg har så mange rare venner at jeg bare MÅ elske mangfoldet. Jeg har nære venner som er 25 år eldre enn meg og 15 år yngre - jeg har venner av ulike kjønn og legninger og med ulikt syn på livet. Jeg har venner av flere religioner - skjønt - i hvert fall ulike retninger av kristendommen er vel mer riktig å si - selv om jeg kjenner noen muslimer. Jeg har venner som er aktive som meg selv, og venner som ikke har interesser utover jobben. Jeg har venner som ikke har utdannelse med flotte jobber og venner som har høy utdannelse uten jobb eller ikke så flott jobb. Jeg har venner som trives her i livet, jeg har venner på randen av et eller annet jeg helst ikke vil forholde meg til. Jeg har pene venner og venner som ikke er fullt så vakre utenpå - men desto vakrere inni seg. Jeg har venner som er skikkelige drittsekker men som er åpne og jeg alltid kan stole på, og jeg har venner som bare er gode og snille i enhver sammenheng. Jeg har venner som jeg ser en gang i året - og jeg har venner som jeg ser flere ganger i uken.

Alle disse er vennene mine. Jeg har også en masse bekjente som er minst like rare og står for minst like mye mangfold.

Jeg er veldig, veldig heldig. Og minst like rar selv

[Sondra]

-Krysset av på første,jeg. Og at de skal være mest mulig lik meg selv, har ikke noe med utseendet å gjøre, men oppfatning av verden rundt seg..........livserfaring, menneskesyn osv.

Med mine venner kan jeg snakke med om alt som opptar meg - de er nemlig opptatt av omtrent det samme. Jeg har hatt venner der samtalen gikk i stå etter kort tid - og jeg har etterhvert begynt å kutte ut venner som jeg ikke har utbytte av å være sammen med.

Foretrekker noen få, nære gode venner istedetfor masse overflatiske bekjentskaper. Vil heller tilbringe en helg alene, enn sammen med folk som er altfor forskjellige fra meg selv. -Slik er det bare. :blunke:

[aline]

Måtte bli mangfoldet her også! :D

Har veldig forskjellige venner, og synes det er spennende med folk, uavhengig av deres utseende eller interesser. (så lenge de holder seg innefor norske lover og regler da selvfølgelig!)

Det eneste som har vist seg som en ulempe med dette, er at det ikke alltid er like vellykket å samle disse helt forskjellige menneskene ved spesielle anledninger o.l. ....

Det klaffer liksom ikke alltid like bra kan du si!!

Men, de er alle på en måte litt like meg selv, på hver sin måte! Men det sier vel mer om meg en om dem tror jeg....

[Gjest sandix]

Hvilke mennesketyper foretrekker du, og hvilke frastøter deg? Hvem vil du høre på og hvem vil du overse?

Jeg foretrekker å være sammen med mennesker som har en viss selvinnsikt, intelligens, svart humor, evne og vilje til refleksjon, og en god porsjon selvironi.

Holder meg langt unna sutrekopper, mennesker som spyr ut intetsigende fraser, skravledamer, dumme mennesker og mennesker som alltid må fortelle meg hvor travelt de har det.

[Gjest Kinga]

Jeg velger venner som er lojale og til å stole på som venn.

Hvor de kommer fra, hvordan de ser ut eller hva de gjør på spiller ingen rolle.

[Gjest care]

Jeg velger venner som er lojale og til å stole på som venn. Hvor de kommer fra, hvordan de ser ut eller hva de gjør på spiller ingen rolle.

Helt enig med deg Vibeke. :blunke:

[Megan]

Jeg velger venner som er lojale og til å stole på som venn.

Hvor de kommer fra, hvordan de ser ut eller hva de gjør på spiller ingen rolle.

Helt enig jeg også. Tenker på vennene mine, og...ingen er like på sitt vis. Tror man får "mer ut av" det å ha annerledes venner i og med at du også får høre annerledes perspektiv på saker. Er iallfall glad ikke vennene mine er helt like meg. Men er jo visse grunnholdninger vi deler, og tror det kommer godt med.

[Jen]

Elsker mangfoldet. Men så er det også det som beskriver min egen familie og vennekrets og, både når det gjelder nasjonalitet, tro, meninger osv.

[Klips]

Har venner som er svært forskjellige med hensyn til alt unntatt en ting:

de MÅ ha samme humor som meg.

Dersom jeg må sitte å le høflig av ting jeg ikke synes er morsomme, eller vedkommende ikke ler av noen av mine 1000 teite, spøkefulle bisetninger i løpet av en samtale, da blir vedkommende aldri noe mer enn en bekjent.

[monja]

Jeg har mange ulike venner, noen som er mer lik meg og noen som er mindre lik meg. Jeg elsker dem alle, og jeg digger å bli kjent med nye folk (det er jo derfor jeg er her...... )

Jeg mener det er folks indre og ikke ytre som teller, og jeg dømmer ikke mennesker ut fra utseendet. Jeg gir alle en sjanse.

Min beste venn er en mann som er 18 år eldre enn meg, men jeg har venner i alle alderstrinn. Det er HUMOREN som er viktig....Der må vi alle være litt like synes jeg.

[Sitri]

Du glemte et alternativ:

De skal være seg selv når det gjelder alt.

Da finner man ut om man går sammen med dem eller ikke.

Jeg liker folk som er seg selv. Noen går jeg sammen med, andre ikke.

[Salamandra]

Jeg foretrekker å omgås mennesker som er sånn noenlunde like som meg selv, dvs samme humor, verdier, interesser osv.

Ikke fordi jeg dømer andre som er annerledes enn meg nødvendigvis, men fordi jeg logisk nok kommer best overens med de jeg har mest til felles med.

Frk. Busybody

[Lilly]

Jeg stemte uten å stusse på mangfoldet.

Mine venner har blitt akkurat det ut fra den personligheten de har. Men de er alle forskjellige, både fra meg og hverandre. Noen fellestrekk finnes det, men mer ulikheter enn likheter.

Som Aline sier kan det være litt kronglete å samle slike venner i ny og ne, men det har stort sett løst seg greit.

Er også enig med Vibekes korte og greie forklaring.

[*Lillian*]

Elsker mangfoldet!!

Jeg har venner av alle mulige slag, det er kun et fellestrekk på dem alle; Vi går isammen, og liker hverandre!

[Gjest Madden]

Mennesker må være til å stole på! :D

Jeg har noen få virkelig gode venner, og de betyr mer for meg enn noe annet...Går gjennom ild og vann for dem altså...

Setter også umåtelig pris på mangfold! Elsker å bli kjent med nye mennesker og er en utadvendt person.

Misliker dog at enkelte utgir seg for å være noe annet enn det de er...falskhet og løgner er noe jeg avskyr!

[Lille-Meg84]

Jeg må oxo si meg enig i MANGFOLDET... jeg bare tenker på hvor kjedelig hadde vært om alle var lik meg... Jeg liker å være noe for meg selv, og det syns jeg alle andre burde like oxo, for det er ingen som er like, uansett hvor mye man prøver å bli lik en annen...

Når er forskjellige, har man forskjellige tanker, og av andre tanker lærer man. det er derfor hver og en er unik, nettop fordi vi er forskjellige...

[Mathias]

Hm, den som ikke vil omgås meg fordi jeg ikke er kristen skal slippe det...

Jeg liker variasjon, men ikke fordømmende mennesker... HMM, det er vel feil..noen er vel litt slik også.. hehe... Det jeg mener er at folk som dømmer meg ut ifra kriterier som det (på så tynnt grunnlag) skal slippe å slite med meg og min forferdelige personlighet og vesen (siden jeg ikke er kristen)

Forøvrig er de som er helt like meg blir for kjedelige å omgås i lengden, derfor variasjon...