Når barn ikke vil til pappa...

[Gjest Mamseboms]

Jeg har tre barn med samme far. Den ene jenta - 10 år, vil ikke til pappa'n sin. Det er bråk hver gang hun skal dit, og ofte har hun ikke hatt det greit når hun har vært der.

Hva kan jeg gjøre med det?? Jeg kan ikke snakke med faren, da han ser på alt jeg sier som irettesettelser.. sukk.

[Gjest Gjest]

Få hjelp til å løse konflikten hos familiekontoret? Forøvrig ville jeg ikke tvunget jenta til faren. Men forsøk å få henne til å snakke litt om hva hun ikke liker og hvorfor hun ikke vil.

[Gjest Gjest]

generelt vil jeg si at barn under 10 ikke bør få bestemme dette selv. de er i lokalitetskonflikt uansett, og "snakker etter munnen".

men når de er blitt så store som 10, så er det ikke så lett..... lykke til!

[Nasseline]

generelt vil jeg si at barn under 10 ikke bør få bestemme dette selv. de er i lokalitetskonflikt uansett, og "snakker etter munnen".

men når de er blitt så store som 10, så er det ikke så lett..... lykke til!

←

Signerer denne. Og når du sier at 10-åringen ikke har hatt det så greit hos pappaen heller, så blir det jo ekstra vanskelig.

[Far til 2]

Jeg tror det er viktig å finne årsaken til at hun ikke vil til faren. Jeg opplevde noe av det samme kort tid etter bruddet, men det viste seg at den kritiske holdningen i hovedsak var basert på at jeg midlertidig flyttet til en bolig som var veldig lite barnevennlig. Så snart vi fikk gjort opp boet og jeg kunne finne meg en bolig nær ungene snudde det hele, og barna har i dag adresse hos meg.

En 10-åring er i en fase hvor venner betyr mer enn tidligere. Avstander mellom dere og fars bosituasjon forøvrig kan ha innvirkning. Jeg tror faren også bør innse dette og forsøke å legge opp til å ivareta 10-åringens behov på en bedre måte.

[Caramba]

Det kan være et innfall hun har fått for å trasse. Har sikkert også mye med alderen og venner å gjøre. Kanskje det er "kjedelig" hos faren fordi hun ikke har venner der, eller noe sånt. Jeg synes heller ikke hun burde få viljen sin sånn helt uten videre hvis hun ikke har en veeeeeeldig god grunn for å slippe.

[Gjest Donna]

Jeg mener at det er foreldrenes ansvar å legge forholdene til rette for barna. Velger man å skille seg, så SKAL foreldrene gjøre alt for at barna trives hos begge foreldrene. Det er ikke riktig å forlange at barn skal reise til mor eller far når dette er langt fra venner og deres vanlige nærmiljø.

Det er foreldrene som velger å bryte opp familien - det er ikke ungenes valg.

[loffen]

Snakk sammen!! Du og datteren din først, og ta med far etterpå. Finn ut hva som plager henne før dere angriper problemet.

[Gjest Miloine]

Enig med de som sier at dere er nødt til å snakke sammen dere tre.

Få gjerne en time på familiekontoret, det hjelper alltid at det er en utenforstående som lytter og som er nøytral.

Selv om hun er 10 år, må hennes ord bli tatt alvorlig.

Hvis jenta ikke har det greit hos far, må du finne ut av hva som plager henne.

Hvis det bare er bråk der, er det veldig lite koselig å være hos far.

Kanskje det ligger mere bak. Du kjenner jo faren og vet vel hvordan han er.

Gir han blafffen i hene når hun er der? Har han henne bare for syns skyld?

Føler hun seg oversett?

Hvis det hadde vært gøy hos pappa, ville hun jo mest sannsynelig ha gledet seg til å besøke han.

Dette må du finne ut av for jenta di sin skyld.

Endret 13. april 2006 av Miloine

[Gjest Gjest]

Jenta vår blir 11,faren har aldri bodd med oss, hun har aldri sovet hos ham,men han heter henne for noen tilmer et par ganger i måneden.

det har skjedd mange ganger at hun ikke vil til ham og da har hun fått bestemt det selv,men det er også etter at far og meg har snakket om dette.

men så er det også slik at vil hun dit en ekstra gang så får hun det også.

Dette har fungert bra for oss.

[Gjest Gjest]

Jeg har tre barn med samme far. Den ene jenta - 10 år, vil ikke til pappa'n sin. Det er bråk hver gang hun skal dit, og ofte har hun ikke hatt det greit når hun har vært der.

Hva kan jeg gjøre med det?? Jeg kan ikke snakke med faren, da han ser på alt jeg sier som irettesettelser.. sukk.

←

Jeg reagerer på at du skrivet at hun "ofte ikke har hatt det greit" når hun har vært der. Hva betyr dette? Var det fordi hun heller ville være sammen med venner eller hos deg, eller har det vært mye krangling og bråk hos faren? Hva er grunnen? Jeg ville først tatt tak i dette. Uten å vite hva som ligger bak dette, er det vanskelig å gi gode råd.

[Gjest Gjest_Lisa_*]

Jeg tror nok de aller fleste barn vil være sammen med sin far!!!

Det er ofte moren som kan ha påvirket barnet og snakket nedsettende om faren..dessverre.

[Gjest Gjest]

Jeg tror nok de aller fleste barn vil være sammen med sin far!!!

Det er ofte moren som kan ha påvirket barnet og snakket nedsettende om faren..dessverre.

←

Ja dette skjer nok ganske ofte hvis mor og far har konflikter og det er lett å bruke barna i en hevne-prosess.

Noen ganger har far barna bare fordi det er forlangt av ham,men han bryr seg egentlig katta om dem.

Hvis pappa ikke bryr seg,er mye sint,overser barna,setter dem vekk til barnevakter eller besteforeldre,så skjønner jeg godt att ungene heller vil være hos mamma.

det er ikke alltid at mamma er negativ eller stygg,noen ganger legger faktisk fedrene lista selv.

[Gjest Gjest]

Det kan være et innfall hun har fått for å trasse. Har sikkert også mye med alderen og venner å gjøre. Kanskje det er "kjedelig" hos faren fordi hun ikke har venner der, eller noe sånt. Jeg synes heller ikke hun burde få viljen sin sånn helt uten videre hvis hun ikke har en veeeeeeldig god grunn for å slippe.

←

Eller så kan det være at hun er utsatt for overgrep der. Mange barn blir utsatt for overgrep uten at noen tør å prate om det. Spør datteren din hvorfor hun ikke vil dit. Kan hende det er noe alvorlig. Ikke alt kan bli oppfattet som trass dersom unger ikke vil til en forelder.

[Gjest Gjest]

Eller så kan det være at hun er utsatt for overgrep der. Mange barn blir utsatt for overgrep uten at noen tør å prate om det. Spør datteren din hvorfor hun ikke vil dit. Kan hende det er noe alvorlig. Ikke alt kan bli oppfattet som trass dersom unger ikke vil til en forelder.

←

vel jeg ventet igrunnen på at noen skulle nevne overgrep.. vær forsiktig hva du sier til folk her inne. du kan lage mye vondt med noen ord.. det er greit å komme med meninger men å så et slikt frø er å dra strikken for langt....

[Gjest Mayamor]

Jeg ville tatt en god prat med datteren min om hva det er som ikke er bra hos pappa.

Jeg ville videre oppmuntret henne til å dra dit for pappa er jo glad i henne.

Hva med søskene - vil de synes det ok?

Nesten alle barn kommer i en viss alder at venner betyr mer enn mamma og pappa.

Tenk bare over hvor mye tid hun bruker på venner nå i forhold til tidligere.

Det bør ikke være letteste utvei som velges ved at jenten får viljen sin.

Neste gang er det noe som går i mot som muligens ikke kan løses like "lettvindt"...

Kommunikasjon er stikkordet.

Lykke til.

Mayamor

[Gjest Lea]

Tråden er ryddet.

Lea (moderator)

[Gjest Gjest]

vel jeg ventet igrunnen på at noen skulle nevne overgrep.. vær forsiktig hva du sier til folk her inne. du kan lage mye vondt med noen ord.. det er greit å komme med meninger men å så et slikt frø er å dra strikken for langt....

←

Jeg beklager men jeg synes det overhodet ikke er å gå for langt når overgrep blir nevnt som en mulighet. Det er noe som fortsatt er tabubelagt og få tør å prate åpent om det. Altfor mange barn blir utsatt for det og tør ikke fortelle noen om det, jo fordi det er tabu. Fordi de ikke alltid forstår at det andre gjør med dem ikke er normalt. Mange tør ikke si noe fordi de er redde ingen vil tro på dem. Mange overgripere er jo oppegående mennesker. Jeg mener ikke at denne jenta er utsatt for noe slikt, sier bare at det også er en ting å tenke på. Altfor mange unngår dette tema og stikker hodet i sanda.... Sorry, det er bare min mening.... Hva er annerledes med folk her inne enn resten av de der "ute" forresten?

[SniperCat!]

Eneste jeg tenkte på når jeg leste åpningsinnlegget, er hvordan du snakker om han til datteren og hvordan du snakker til han..

Hvis det finnes noen forbedringsområder der, ville det vært superbra fordi da kunne du lettere:

1) får henne mer positiv.

2) få han til å lytte fordi han forstår at du virkelig har poenger.

Hvis du ikke, virkelig IKKE, har noen forbedringsområder her, så er det enkelt:

1)han er en dritt, la henne møte han bare når hun vil.

2)han er en dritt, ikke la henne gå igjennom dette alene. Aldri alene.

Endringer må alltid starte med en selv.

Finnes det ingen forbedringer der, da kan man gå videre.

Og da har man lov til å være hardere.

Håper du finner noe hos deg selv. For hennes del.

[Gjest Gjest]

Føler hun seg oversett

Hvis det hadde vært gøy hos pappa, ville hun jo mest sannsynelig ha gledet seg til å besøke han.

←

Men det skal vel ikke være slik at besøksforeldrer må ha "fest og full rulle" hver gang barnet skal på besøk, men hverdag og kjedsomhet kun skal være hos den man bor fast hos?