Seperasjonsangst..men kun fra far?

[AnonymBruker]

Baby på 9,5 måned og jeg har en kjempefin relasjon i mine øyne. Jeg ammer fremdeles, vi samsover med mannen på eget rom (dessverre. Baby beveger seg så mye at det føles tryggest med kun oss to og minimalt med puter/dyner). Det er både trøst, aktiviteter, lek, lesing, og daglige rutiner. Føler selv det er en god miks mellom det trygge, og litt spenning. Tar med baby overalt på forskjellige ting, babyaktiviteter osv. Har lang permisjon, og har generelt vært veldig lite borte fra baby. Jeg legger baby hver kveld, så og si. Mange vil si jeg burde kommet meg ut mer, men dette føles bare naturlig ut enn så lenge. 

Til poenget: når far er tilstede er det som at jeg ikke er spesielt relevant i det hele tatt. Vil bli holdt av far. Gråter når han går eller setter babyen ned på gulvet eller gir til meg ( ).. Det går jo alltid bra og baby roer seg raskt som regel. Skal sies at når far får og bærer på baby så søker baby kontakt med meg - babler og "vinker". Men skal absolutt være hos han, hehe. Er herlig å se på de to. Virkelig. Men den mer sårbare delen av meg tenker..hvorfor?? Hva har jeg gjort feil? Alle andre forteller jo om det motsatte? Og spesielt i den alderen her! 

Jeg er ikke ute etter å være en "favoritt", men jeg vil jo ikke være nederst på rangstigen heller🙃. Ser for meg at det bare fortsetter og at jeg til slutt blir femte hjulet på vogna. Tror jeg har hatt en mild fødselsdepresjon,og dette gjør det blusser litt opp på en dårlig dag. Jeg står i det, for det må man jo. Hauser de to opp, og prøver å benytte anledningen til å gjøre noe alene.

Tror det er ekstra sårt fordi mannen her har kunnet koble seg av, er på jobb. Gjort aktiviteter. Er ikke påkoblet daglige rutiner til tross påminnelser så jeg får som regel opprydningsjobben (typ herjete lek før leggetid = overtrøtt, glemmer gi måltider så jeg må passe på osv). Han har flere ganger prioritert hobbyer. Kan også melde seg litt ut hvis han er sliten, og tar vel for gitt at jeg fikser. Noe jeg gjør.. Ellers en herlig pappa som er både leken og trygg med baby. Bare kjenner jeg blir litt lei meg for at jeg bærer "alt", og er alltid der, mens han blir stjerna og favoritten. Og ja- jeg synes det er skamfullt å skrive dette. Baby er en baby og jeg forventer ikke noe tilbake. Men skulle vel håpe at det var litt mer 50/50 når begge er tilstede. 

Noen trøstende ord eller erfaringer?

 

Anonymkode: f819d...306

[TinaChristina]

Dette er veldig vanlig, spesielt rundt den alderen der. Framover så vil barnet bytte på hvem som er "favoritten". Nyt det heller, den lille friheten. Og husk at mamma alltid er den viktigste de små har selv om pappa er mest spennende i perioder♥️

[AnonymBruker]

HELT normalt!

Anonymkode: 8097f...a0b

[AnonymBruker]

Hei! Jeg skjønner deg så godt ❤️ spesielt det at man gjør alt og fikser alt også blir den andre forelderen som ikke er like investert prioritert (sier det ikke for å rakke ned på mannen din på noen måte) sitter med samme følelser jeg også, nå er "baby" 4 år og pappa er livet mens jeg er det femte hjulet som regel. Jeg må virkelig steppe opp gamet for å komme meg høyere på rangstigen dvs slite meg helt ut. Da kan ungen plutselig få innfall der jeg er favoritt en liten stund. 

Tror det handler mye om at pappa gjør mest "artige" ting mens jeg ender ofte opp som den som gjør alt det kjedelige + setter grenser. 

Anonymkode: 7c5be...540

[Anononyma]

Dette er nok veldig normalt. Har en baby på samme alder og her er det jeg som er favoritten (selv om pappaen har vært i perm siden januar). Han HYLER med en gang jeg setter han ned eller på fanget til pappa. Her kjenner pappaen på at det er sårt siden det tross alt er de som er sammen hver dag.

Babyer er rare og litt tilfeldige. Plutselig er du favoritten igjen.

Det du nevner om fødselsdepresjon tenker jeg du heller skal ta mer på alvor. Har du nevnt for helsestasjonen at du har det litt tungt? Da jeg hadde fødselsdepresjon med førstemann (og reagerte akkurat som du beskriver i perioder der babyen ikke var så interessert i mamma) fikk jeg gå fast til samtale hos en veldig flink dame på helsestasjonen som hadde dette som spesialfelt. Det hjalp veldig - også på å se at jeg og baby hadde riktig tilknytning og at alt var normalt ❤️

[AnonymBruker]

Anononyma skrev (1 time siden):

Dette er nok veldig normalt. Har en baby på samme alder og her er det jeg som er favoritten (selv om pappaen har vært i perm siden januar). Han HYLER med en gang jeg setter han ned eller på fanget til pappa. Her kjenner pappaen på at det er sårt siden det tross alt er de som er sammen hver dag.

Babyer er rare og litt tilfeldige. Plutselig er du favoritten igjen.

Det du nevner om fødselsdepresjon tenker jeg du heller skal ta mer på alvor. Har du nevnt for helsestasjonen at du har det litt tungt? Da jeg hadde fødselsdepresjon med førstemann (og reagerte akkurat som du beskriver i perioder der babyen ikke var så interessert i mamma) fikk jeg gå fast til samtale hos en veldig flink dame på helsestasjonen som hadde dette som spesialfelt. Det hjalp veldig - også på å se at jeg og baby hadde riktig tilknytning og at alt var normalt ❤️

Takk for svar! Jeg har allerede hatt noen samtaler som hjalp! Dette har gjort at jeg kjenner litt på det igjen... Skal ta det opp hvis det ikke blir bedre igjen. Takk for tips.

 

PS. Ser jeg greide publisere denne tråden dobbelt opp 🤭

Anonymkode: f819d...306

[Macro]

Så bra, dette er et godt tegn! Barnet har to gode foreldre, og vil flere ganger veksle mellom hvem han/hun foretrekker. Nyt det, for snart er du favoritt igjen. Det kan være godt å få pause fra å være ungen ALT😁

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Baby på 9,5 måned og jeg har en kjempefin relasjon i mine øyne. Jeg ammer fremdeles, vi samsover med mannen på eget rom (dessverre. Baby beveger seg så mye at det føles tryggest med kun oss to og minimalt med puter/dyner). Det er både trøst, aktiviteter, lek, lesing, og daglige rutiner. Føler selv det er en god miks mellom det trygge, og litt spenning. Tar med baby overalt på forskjellige ting, babyaktiviteter osv. Har lang permisjon, og har generelt vært veldig lite borte fra baby. Jeg legger baby hver kveld, så og si. Mange vil si jeg burde kommet meg ut mer, men dette føles bare naturlig ut enn så lenge. 

Til poenget: når far er tilstede er det som at jeg ikke er spesielt relevant i det hele tatt. Vil bli holdt av far. Gråter når han går eller setter babyen ned på gulvet eller gir til meg ( ).. Det går jo alltid bra og baby roer seg raskt som regel. Skal sies at når far får og bærer på baby så søker baby kontakt med meg - babler og "vinker". Men skal absolutt være hos han, hehe. Er herlig å se på de to. Virkelig. Men den mer sårbare delen av meg tenker..hvorfor?? Hva har jeg gjort feil? Alle andre forteller jo om det motsatte? Og spesielt i den alderen her! 

Jeg er ikke ute etter å være en "favoritt", men jeg vil jo ikke være nederst på rangstigen heller🙃. Ser for meg at det bare fortsetter og at jeg til slutt blir femte hjulet på vogna. Tror jeg har hatt en mild fødselsdepresjon,og dette gjør det blusser litt opp på en dårlig dag. Jeg står i det, for det må man jo. Hauser de to opp, og prøver å benytte anledningen til å gjøre noe alene.

Tror det er ekstra sårt fordi mannen her har kunnet koble seg av, er på jobb. Gjort aktiviteter. Er ikke påkoblet daglige rutiner til tross påminnelser så jeg får som regel opprydningsjobben (typ herjete lek før leggetid = overtrøtt, glemmer gi måltider så jeg må passe på osv). Han har flere ganger prioritert hobbyer. Kan også melde seg litt ut hvis han er sliten, og tar vel for gitt at jeg fikser. Noe jeg gjør.. Ellers en herlig pappa som er både leken og trygg med baby. Bare kjenner jeg blir litt lei meg for at jeg bærer "alt", og er alltid der, mens han blir stjerna og favoritten. Og ja- jeg synes det er skamfullt å skrive dette. Baby er en baby og jeg forventer ikke noe tilbake. Men skulle vel håpe at det var litt mer 50/50 når begge er tilstede. 

Noen trøstende ord eller erfaringer?

 

Anonymkode: f819d...306

Dette er veldig normalt ❤️ Og betyr ikke på noen måte at du er nederst på rangstigen. 

Anonymkode: 60a73...c84