Bonusbarn….

[Vest i vest]

Har en 16 årig bonussønn som bor fast hos oss og er sjelden på besøk hos far. Han har eget rom, bad og et rom for aktiviteter. Kostnadene for ham til mat og opphold blir betalt av en felleskonto vi har for faste utgifter. Klær og slike ting blir betalt av mor. Faren og hans nye familie bidrar ikke med noen ting. Mor får barnetrygd inn på sin konto. Sønnen bidrar ikke med noen ting i huset. Vil ikke jobbe, men har et høyt forbruk til klær og private ting. Han får det han vil av mor, som har en forholdsvis høy inntekt og tjener dobbelt så mye som meg. Etter at vi flyttet sammen og jeg flyttet fra en annen by halverte jeg min inntekt. Det er flere år siden vi flyttet sammen. Men jeg begynner å bli lei av at jeg betaler halvparten av de daglige utgifter da de jo «er to og jeg er en» , og hun har dobbelt så høy inntekt og gutten ikke gidder å gjøre noen ting. Det går ganske mange tusen av felleskontoen til spesialmat og snacks i måneden.Og hver gang jeg forlanger at han må gjøre litt flytter han til faren noen dager, noe som sårer mor, og jeg blir den stygge ulven. Jeg har en forholdsvis krevende jobb, men da mor er mye på reise gjør jeg minst 90% av det som gjøres i huset. Omtrent alt av oppussing, bilvask, hagearbeid, klesvask etc. . 
Jeg trenger et godt råd på hvordan jeg skal angripe dette på en grei måte. Trenger ikke svar som «at jeg bør flytte ut», « vise hvor skapet skal stå» og slikt. Jeg ønsker at vi fortsatt skal være en familie.

[AnonymBruker]

Flytt!

og endre tittelen på tråden om du ikke vil at tråden skal bli stengt JF reglene om titler…

Anonymkode: b8737...4d0

[AnonymBruker]

Du og mor må bli enig. 

Dette må jo samboere kunne snakke om? Det er et minimum. 

Høres ut som dere er på ville veier med 16 åringen og putene under armene har begynt å hemme han i å utvikle seg adekvat. 

16 år = ansvar og forventninger om bidrag og selvstendighet. 

Min bonussønn på 16 gjør heller ingenting hjemme. Men han er trener for en gjeng 9 åringer og får betalt for det. Gjør skolearbeid uten styr og får gode karakterer. Og rydder rommet sitt. Han gjør miiiiiilevis mindre enn min 14 åring, som både har flere forpliktelser, men han er også langt flinkere til alt mulig. 

Helt unødvendig at du skal betale for hennes 16 åring når hun har millionlønn. Ser ikke helt logikken der?

Betaler hun alle ferier for eksempel?

Anonymkode: 91a8d...7d6

[AnonymBruker]

Siden hun tjener mer enn deg bør jo hun betale mer. Du kan si det på en måte som gjør at hun ikke føler du angriper stesønnen din. F.eks at det handler om ren økonomi og ingen følelser involvert. At du har halvert lønna di for å flytte, og opplever å ha lite til overs til deg selv, sparing osv. At du da synes det hadde vært OK om du betalte 30% av hans mat siden han må ha spesialkostnad, og så halvparten deg og hun imellom. 

For slik det ser ut nå, ts. Blir du bare sint og bitter på stesønnen din. Da er det best å løse det økonomiske, og så se om du føler det samme. Er det økonomi det går i, eller liker du ikke stesønnen din? Stesønnen din blir jo ikke involvert av faren hans, som må gjøre vondt. Her har du en gylden mulighet å stille opp som en god, solid farsfigur for han! Kanskje hans "needy" behov roer seg. 

Anonymkode: edc54...dcd

[test1e]

Vil si at om de er skjevfordeling på inntekt at overføring til felleskontor bør regnes ut i % sånn at mor i dette tilfelle betaler mer enn deg. Her bør jo også mor stå for lommepenger til slappfisken av en sønn

(Jeg og kona har kontoer for alt. Vi har blitt enig i om hvor mye vi skal sette av på de forskjellige kontoer. Dette overfører vi når lønn er på konto. De vi sitter igjen med etter overføringer er til eget forbruk. Skjevfordeling utjevnes med % av lønn)

[AnonymBruker]

En 16-åring som ikke gjør noe hjemme er totalt uakseptabelt. Hvordan tenker dere at denne personen skal få seg boevne som en voksen person? En dag skal denne gutten forhåpentligvis flytte ut, og da ut på et leiemarked. Da må han være i stand til å kunne ta vare på denne leiligheten. Han bor ikke på et hotell! Jeg kan ikke fatte og begripe alle dere som ikke lærer opp ungene deres i disse helt elementære grunnleggende tingene! 
 

Og når det kommer til klær, da bestemmer dere jo selvsagt hvor mye penger som skal gå med til dette. 
De andre utgiftene bestemme dere også hvor mye skal brukes. 16-åringen bestemmer selvsagt ikke dette. Her må du og din samboer bli enige. Om dere ikke kan bli enige, da må du selv ta konsekvense av det. 

Anonymkode: 5ec15...516

[AnonymBruker]

Så i praksis er du irritert fordi du må fø på ungen, vaske klær, lage mat og rydde etter ungen (ungen bor der fast, mor reiser, du tar husarbeidet), men får ikke si fra at ungen må rydde etter seg og bidra? Skjønner deg godt. 

Her tror jeg det er lurt å ta en serie samtaler med mor så dere blir enige før dere viser felles front til ungen. Start med at du er glad i henne og ønsker absolutt å fortsette sammen. Men dere må ta noen justeringer på det praktiske i samlivet. Så forklarer du rolig og enkelt hva som gnager. Og inviterer henne med på å tenke ut løsning. Det kan være lurt å sette rammer for hver samtale. For eksempel i første samtalen skal du dele hva du tenker på. Så ferdig. Så kan hun få tenke litt på det du har sagt før dere går videre. Så kanskje du slipper følelsesutbrudd, defensiv osv. 

En 16-åring har kun godt av å lære seg å bidra hjemme. Rydde etter seg. Gjøre litt innsats for pengene. Mor er kanskje litt sirkusmamma for å døyve at hun er mye borte. Og fordi hun har god lønn. Det er jo kjempegøy for en mor å kjøpe ting til barna sine. Men hun bør prioritere at barnet behøver å lære seg å bidra og stå på litt.

Anonymkode: bcc50...a75

[AnonymBruker]

Du og guttens mor må sette dere ned og ta en alvorsprat.

Det er først og fremst hun som må fortelle sønnen sin "hvor skapet skal stå", og kreve at han stiller opp og tar støvsuging, enkel matlaging, rydder, og gjør diverse ærender for de lommepengene han sikkert får. Dette er helt vanlig at ungdommer gjør. Snart skal han også starte med opplæring til å ta førerkort, da er det fint å kunne lære seg å ta vare på bilen, være med på skifte av dekk osv.

Hun kan argumentere med at det ikke er lenge til at han skal flytte ut for å studere, og at han må øve seg til det. Sånt appellerer til fornuften.

Hvis han setter seg på bakbeina, er det veldig enkelt å redusere lommepengene, og dere kan også øke lommepengene noe dersom han blir flink til å hjelpe til. Belønning er alltid en fin gulrot.

Saken med at du tjener dårligere enn konen din kan du selvsagt ta opp i samme slengen, men tenk også over at det er for en kortere periode at sønnen hennes bor hos dere. Straks han er ferdig med videregående skal han vel enten i Forsvaret eller flytte ut for å studere. Hvis du tenker at det vil bli dårlig stemning mellom konen din og deg på grunn av den økonomiske biten, kan det kanskje være greit å tenke på at dette bare er aktuelt den forholdsvis korte tiden sønnen hennes fortsatt bor hjemme.

Anonymkode: 35e27...a38

[AnonymBruker]

For å snu på situasjonen: Jeg er kvinne, men hadde ikke orket å være sammen med en mann som valgte å ikke oppdra sitt barn til å bli en fungerende voksen. Om mannen i tillegg forventet av meg, som i realiteten betalte halvparten for hennes sønn, heller ikke skulle ha noe å si om oppdragelse, så hadde jeg meldt meg ut.

Ts, du må våkne opp! 

Både moren og faren til din stesønn er udugelige som foreldre. Hans far har meldt seg ut. Hans mor reiser veldig mye i jobben og overlater til deg å ta deg av hennes sønn. Hun tar inn barnetrygd i tillegg til at hun tjener dobbelt så mye som deg, og hun lar deg betale for sønnens sløsing. Hun forventer at du skal rydde og vaske etter henne og hennes sønn i tillegg, all den tid du tar minst 90 % av alt med hus og hjem. 

I tillegg har hun mer eller mindre umyndiggjort deg, for du - som i realiteten tar deg av og betaler halvparten for hennes sønn, du får ikke ha noen meninger i eget hjem. 

 

Du blir grovt utnyttet av henne. Hun og guttens far har dårlig omsorgsevne, og har i realiteten overlatt daglig omsorg for gutten til deg, uten at du faktisk får oppdra ham.

 

Hvorfor i all verden ønsker du å fortsette dette forholdet, Ts? Dere er jo ikke en familie! Du har fullt og helt gått i "kvinnefella", du blir utnyttet av en kvinne som ikke er der for å ta vare på egen sønn og oppdra ham. Gutten er allerede begynt å bli ganske ufordragelig, som er naturlig når begge foreldrene har sviktet ham, ikke er der for ham og heller ikke oppdrar ham eller stiller krav til ham. 

Hvorfor vil du fortsette å bli utnyttet så grovt?

 

Anonymkode: 0c0ef...73f

[AnonymBruker]

Synes at du blir utnyttet både økonmisk og i praksis.  Greit at hun er en god mor men hun skjemmer bort gutten sin.

Anonymkode: 6637f...389

[AnonymBruker]

Si at du ønsker en avtale det dere betaler inn til felles utgifter prosentvis likt i forhold til inntekt og ikke likt i kroner siden det er en veldig ujevn fordeling med tanke på at hun tjener mer enn deg, og så når den diskusjonen er i mål kan du ta opp at guttungen bør få seg en jobb eller i det minste ha faste oppgaver i hjemmet slik alle nrmale tenåringer har for å forberede seg på livet som voksen. 

 

Anonymkode: be20a...c32

[AnonymBruker]

Hvorfor mottar hun ikke bidrag fra far? Har han fast bosted hos dere?

Anonymkode: 75832...006

[AnonymBruker]

Det er helt normalt at foreldre betaler både mat og klær for 16.åringer. 
Det er heller ikke lett for en 16-åring å få jobb. 
 

Du bør ta opp med samboeren din at du ønsker at hun betaler mer inn til fellesskapet, det er helt naturlig når hun har et barn og tjener mye mer enn deg.
 

At han skal bidra hjemme er noe helt annet. Men det lyser lang vei at du ikke har et godt syn på han, og da er det rart å kalle han for bonussønn.

 

Anonymkode: ce26f...6c1

[AnonymBruker]

Vi er samboere med mine og dine barn. Vi kjøper begge inn til kjøleskapet. Luksusvarer og mat kun den ene "familien" spiser, kjøper en selv inn (jeg kjøper f.eks inn min egen battery, og kosmetikk/toalettsaker til meg og mine. 

Anonymkode: 36e35...b97

[AnonymBruker]

Derfor ska jeg aldri bo med bonusbarn 🤣 men for å svare på innlegget, 16 åring som ikke bidrar er uakseptabelt og man deler ikke utgifter 50% når inntekten er ulik. Det har jeg vært med på og det ble en skjevhet i forholdet som førte til mistrivsel hos meg og brudd. Så det du må gjøre er å kommunisere med dama di, fordel utgifter rettferdig å få skikk på sønnen. 

Anonymkode: 09a94...929

[AnonymBruker]

Hun tjener mer, får barnetrygd og de er to - så hun burde vel bidra med 2/3 på felleskontoen? 
Å få barnet til å jobbe eller være hos far tror jeg er dødfødt.

Men barnet skal gjøre faste oppgaver i huset eller delta i disse iallfall, om ikke faste. Tømme oppvaskmaskinen, gå  med søppel, støvsuge, e l. Han bør vaske egne klær selvsagt. 

Anonymkode: 87e28...464