Hva handler egentlig begrepet dyrtiden om ?

[AnonymBruker]

 

Er du blandt dem som ofte drar til butikken  flere ganger i uken ?  Er du blandt dem som ofte går utav butikken med mer i handlekurven en det som stod skrevet på handlelisten . ?  Er du blandt dem som   handler mye på impuls når du går innom butikken eller  kjøpesenteret ? 

 Spoler ein filmen  60-70 år tilbake i tid så snakket de også om dyrtiden,og  var den nesten ingen selvbetjente butikker  i norge, Det var   betjeningen  bak disken som  hentet frem varen, og rabatten  på varen lå  i det  å ta vare på kviteringen. Vi har etterhvert fått en hel genrasjon som har vokst opp med selvbetjente butikkerog  kortbetaling og  penger er bare tall matriall.

Så seint som  1980 var kontanter  fortsatt den vanlige betalingsformen i butikkene, og det var innholdet  i lommeboken sm bestemte  mengden i handlekurven., også da  snakket de om dyrtiden. 

Handler dyrtiden mer  om endret  forbruksmønster,  fristelser, (reklame påvirkning) forventninger , og økt kravmentalitet. ?

 

Anonymkode: fb863...4ec

[AnonymBruker]

Dyrtid betyr redusert kjøpekraft, og er knyttet til hva vi kan kjøpe, og ikke hva vi vil kjøpe. Begrepet har ikke vært i bruk siden krigen, siden kjøpekraften har økt hele tiden, fram til 2022 hvor vi mistet kjøpekraft.

Jeg skjønner ikke helt hva du vil med å trekke fram selvbetjening og kontanter.

Anonymkode: 33df9...999

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Dyrtid betyr redusert kjøpekraft, og er knyttet til hva vi kan kjøpe, og ikke hva vi vil kjøpe. Begrepet har ikke vært i bruk siden krigen, siden kjøpekraften har økt hele tiden, fram til 2022 hvor vi mistet kjøpekraft.

Jeg skjønner ikke helt hva du vil med å trekke fram selvbetjening og kontanter.

Anonymkode: 33df9...999

Selvbetjening påvirker  fristelsene, og  tilbud og etterspørsel påvirker  prisen .   Primerbehovene som strøm, bolig  har økt,og det har m.a. samanheng med økt  krav  til standard, og økt forbruk  av strøm m.m. 

Det er blitt en trend å renovere bad,og boliger, og  dyrtiden er eit resultat av overforbruk , og bruk kast mentalitet.

Overgang fra kontanter til kort har endert folk sin holdning til bruk  av penger  

Anonymkode: fb863...4ec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Selvbetjening påvirker  fristelsene, og  tilbud og etterspørsel påvirker  prisen .   Primerbehovene som strøm, bolig  har økt,og det har m.a. samanheng med økt  krav  til standard, og økt forbruk  av strøm m.m. 

Det er blitt en trend å renovere bad,og boliger, og  dyrtiden er eit resultat av overforbruk , og bruk kast mentalitet.

Overgang fra kontanter til kort har endert folk sin holdning til bruk  av penger  

Anonymkode: fb863...4ec

Dyrtid er ikke et resultat av overforbruk. Økte priser, de siste årene gjelder økte råvare- og energipriser forbundet med internasjonale hendelser. 

Økte fristelser gir ikke redusert kjøpekraft, seøb om det kan øke mengden av varer du har lyst på, men ikke råd til.

Anonymkode: 33df9...999

[AnonymBruker]

Dyrtid brukes mest når det er forhøyete priser i en periode, på grunn av varemangel eller lignende. Det ble brukt under første verdenskrig i Norge, ettersom det var mangel på alt fordi krigen hindret transport av importvarer. 

Senere har det blitt brukt innimellom, spesielt ved oljekrisa på 70-tallet. Jeg har sett det bli brukt noen ganger de siste årene også fordi prisstigningen har økt, men jeg syns det er voldsomt overdrevet. Vi er ikke akkurat på første verdenskrig-nivå. 

Anonymkode: a04ff...0e5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Selvbetjening påvirker  fristelsene, og  tilbud og etterspørsel påvirker  prisen .   Primerbehovene som strøm, bolig  har økt,og det har m.a. samanheng med økt  krav  til standard, og økt forbruk  av strøm m.m. 

Det er blitt en trend å renovere bad,og boliger, og  dyrtiden er eit resultat av overforbruk , og bruk kast mentalitet.

Overgang fra kontanter til kort har endert folk sin holdning til bruk  av penger  

Anonymkode: fb863...4ec

Økt forbruk av strøm skyldes datasenter og batterifabrikker samt økt eksport pga nye kabler. Økte energipriser som vi har fått pga dette er skylden i ‘dyrtiden’ og redusert kjøpekraft for ‘vanlige folk’. Man kan også forklare mye med korona tiltak og sanksjoner mot diverse land. Alt er altså politisk skapt bevisst og mye skyldes det ‘grønne’ skiftet. 

Anonymkode: 5ab3f...6c9

[AnonymBruker]

Ja,

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Dyrtid brukes mest når det er forhøyete priser i en periode, på grunn av varemangel eller lignende. Det ble brukt under første verdenskrig i Norge, ettersom det var mangel på alt fordi krigen hindret transport av importvarer. 

Senere har det blitt brukt innimellom, spesielt ved oljekrisa på 70-tallet. Jeg har sett det bli brukt noen ganger de siste årene også fordi prisstigningen har økt, men jeg syns det er voldsomt overdrevet. Vi er ikke akkurat på første verdenskrig-nivå. 

Anonymkode: a04ff...0e5

 Det er internasjonal handelskrig, som påvirker prisene på varer og tjenester. som  blir omtalt som dyrtid 

Det var ingen oljekrise på begynnelsen av 70 talet, og heller ikkje oljekrise i 2026, men politisk galskap satt i system. 

Samtidig som oljefondet renner over av penger så har folk flest, og  kommunenorge  fått dårlige råd, og det  omtales som "dyrtiden" når veger ikkje kan vedlikeholdes, og skoler  nedlegges,

Forkortelse av arbeidstiden må kompenserer med økte lønninger, som igjenn fører til økte kostnader for bedriftene som produserer varer og tjenester som igjenn må kompenseres med  økt effektivisering,  Noen uker etter lønninger har økt så  øker  avgiftene, og prisene på dei fleste varene.  En liten fillesak idet  offentlige byråkratiet "eser ut"   og blir omlag som den syvende far i huset.

Alt henger saman, og sluttningen  blir omtalt som  "dyrtid"

Anonymkode: fb863...4ec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Selvbetjening påvirker  fristelsene, og  tilbud og etterspørsel påvirker  prisen .   Primerbehovene som strøm, bolig  har økt,og det har m.a. samanheng med økt  krav  til standard, og økt forbruk  av strøm m.m. 

Det er blitt en trend å renovere bad,og boliger, og  dyrtiden er eit resultat av overforbruk , og bruk kast mentalitet.

Overgang fra kontanter til kort har endert folk sin holdning til bruk  av penger  

Anonymkode: fb863...4ec

Nei. Dyrtid kom som en konsekvens av covid og krig i Europa. Prisveksten var høyere enn lønnsveksten, renta gikk opp, det ble gjort tiltak for å styrke den norske krona som hadde falt i verdi. Vi skulle gjennom en dyrtid ( generelt lavere kjøpekraft ) for så å møte bedre tider. 
dyrtiden er vel egentlig over, i fjor hadde vi høyere lønnsvekst og prisene økte moderat . Det er mulig det blir ny dyrtid med ny krig og tørke som er meldt til sommeren. 
 

selvbetjening og kontanter har ingenting med dyrtid å gjøre. Har du lavere kjøpekraft fordi strøm, bolig og mat tar en større del av lønnen din nå enn før, spiller det ingen rolle om du går i betjent kasse og betaler kontanter. 
 

bruk og kast mentaliteten har gått ned. 

Anonymkode: f7505...b17

[AnonymBruker]

Det var veldig aktuelt en stund. Så glemte vi det bare, selv om ingenting ble billugere.

Anonymkode: 42316...e4b

[AnonymBruker]

M54, Kjøper nesten kun på tilbud, og svært lite utenom en planlagt handleliste. Varer som jevnlig har lavere pris kjøper jeg kun på tilbud. Feks kjøper jeg 10 kg gulost på tilbud i slengen og putter i fryseren. Skanner app’en «Mattilbud» hver uke og ser etter våre vanlige varer. Drar fra butikk til butikk og shop’er tilbudsvarer.

Anonymkode: dc486...69a

[AnonymBruker]

Er ufør og lever godt, så tenker ikke så mye på det

Anonymkode: 1907d...596

[Grønnsaksvaffel]

Jeg er innom butikken nesten hver dag og kjøper som regel mer en det som står på listen - likevel bruker jeg under 10 % av lønna på mat.

[AnonymBruker]

"Dyrtid" = villet (mer eller mindre) importert inflasjon med et bevisst ønske om å svekke verdien av NOK slik at staten kan tjene mer petrodollar, mens Ola Dunk får stadig mindre å rutte med, pga. at over 50% av det vi forbruker i Norge er importert. Altså: Lavere kroneverdi = dyrere varer og tjenester for den jevne forbruker. 

Anonymkode: d8729...833

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Nei. Dyrtid kom som en konsekvens av covid og krig i Europa. Prisveksten var høyere enn lønnsveksten, renta gikk opp, det ble gjort tiltak for å styrke den norske krona som hadde falt i verdi. Vi skulle gjennom en dyrtid ( generelt lavere kjøpekraft ) for så å møte bedre tider. 
dyrtiden er vel egentlig over, i fjor hadde vi høyere lønnsvekst og prisene økte moderat . Det er mulig det blir ny dyrtid med ny krig og tørke som er meldt til sommeren. 
 

selvbetjening og kontanter har ingenting med dyrtid å gjøre. Har du lavere kjøpekraft fordi strøm, bolig og mat tar en større del av lønnen din nå enn før, spiller det ingen rolle om du går i betjent kasse og betaler kontanter. 
 

bruk og kast mentaliteten har gått ned. 

Anonymkode: f7505...b17

 Det er åpenbart ulike meninger om hva begrepet dyrtid handler om 

Nordmenn har eit av europa igjennomsnittleg  høyeste levestandard og  primærbehov som strøm har  vert  rimeleg i Norge  samanlignet med dei fleste andre land i europa..  . Det er m.a. blitt stadig mer utfordrende å få folk til å ta del i frivillighetsarbeide, og det som var vanleg  var  selvgjordt arbeide  før leier en folk til å få utført. 

Mange hevder at de iliten grad er blitt påvirket av dyrtiden fordi de forlengst har omstilt seg, og foretatt noen omprioritering, og har mer fokus på m.a. igjennbruk.   

Varene i butikkene er ikkje tilfeldig plassert, og   det handler om psykologi fristelser, og kjøpepress . Lav kronekurs gjør at alle varene ein importerer  blir møtt av økte tollmurer, og Norge importerer 60 % av forbruket . Norges bank har forlengst erkjent at de bruker renten som ledd i å dempe kjøpkraften, men har sålangt vist seg å vera dårleg brannslukking.    De med god råd er ikkje nevneverdi påvirket av dyrtiden, men  de med dårleg som må betale den høyeste prisen. 

Anonymkode: fb863...4ec

[AnonymBruker]

Grønnsaksvaffel skrev (3 timer siden):

Jeg er innom butikken nesten hver dag og kjøper som regel mer en det som står på listen - likevel bruker jeg under 10 % av lønna på mat.

Logisk, om listen er meget kort.

Anonymkode: 42316...e4b