Patetisk hypokonder

[AnonymBruker]

Det er samboeren min det. Han er faktisk en patetisk hypokonder som ikke klarer livet… Og tror meg, han var IKKE det når jeg møtte han..! Han har mistet jobben, klarer ikke finne ut hva han skal gjøre videre og bekymrer på seg magesår. Snakker som om det er så synd på han om morgenen, fordi han har sovet så dårlig om natten og han må til legen og han blir så bekymret. Han har sjekket FLERE ganger, det er ingen ting. Og tro meg, jeg har støttet og hjulpet og forstått og ordnet og forsikret om at det ordner seg og nå i går kveld fikk jeg litt nok når han blir sur fordi jeg skal ut med en venninne i helgen. Penger og at jeg aldri planlegger noe sånt med han. Og han har foresten aldri møtt denne venninnen før, det er litt rart og det synes han at han burde. Og det ble ikke sagt på en hyggelig måte, det er en sånn, «jeg skal sjekke at du snakker sant» måte. Han gjør det også ganske ofte om dagen, spør meg ut om ditt eller datt og hvor jeg parkerte fordi han fant det ikke på easy park at jeg hadde parkert der jeg sa jeg parkerte. Nei, det er fordi det var apocpa flow da. Altså, jeg bare ORKER ikke dette igjen. Han blir en liten klut av ett menneske når ting er tøft. Og når jeg sier at dette er ikke kjærlighet. Du stiller meg først spørsmål om det jeg har vært på flere dager etter jeg fortalte deg om det, og da ikke fordi du lurer, men fordi du stiller spørsmål rundt det er sant.. og jeg bare innser mer og mer at han styres av frykt istedenfor kjærlighet. Kanskje er det også litt min feil, for jeg har aldri sagt «til døden skiller oss ad» men det er jo fordi jeg ikke vet om jeg vil det. Jeg har bare lyst til å si det til ansiktet hans. At jeg synes han er en patetisk taper. Og det er jo så slemt. Jeg håper virkelig jeg ikke går til det stykket i en krangel, for han har det jo bare tøft, men jeg klarer bare ikke elske han noe mer når han er så stakkarslig og ikke klarer å ta seg sammen.. 

Anonymkode: 4ff18...445

[AnonymBruker]

Det er helt utrolig hva kvinner finner seg i og holder ut. Hvorfor lever du med dette? Kast han ut! 

Anonymkode: d2cc3...8e5

[AnonymBruker]

Å bli arbeidsledig er tøft for mange. Arbeidsmarkedet er også svært vanskelig nå, med høy konkurranse. 

Her jeg bor er det vanlig med 100-300 søkere på stillinger. 

Med prisnivået på ALT er det ikke veldig rart han er bekymret for fremtiden. 

Sov på saken, i helgen, og se på det innlegget ditt på mandag. Ofte trenger man tid til å prosessere følelser, mer enn å gjøre dramatiske grep når livet er kjipt. 

Anonymkode: 7be11...17e

[AnonymBruker]

Ohh lord! Det der hadde jeg aldri orket. Å leve med noen som er så sytete og tiltaksløs er ikke noe for meg. 

Anonymkode: ed22b...adf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

 

Det er samboeren min det. Han er faktisk en patetisk hypokonder som ikke klarer livet… Og tror meg, han var IKKE det når jeg møtte han..!

 

Var det du som gjorde ham syk? 

Anonymkode: 7ccf9...b14

[Taffel]

Du sier han har blitt slik. Arbeidsledighet, indre uro som gir helseangst kan føre til depresjon, og han merker selvfølgelig de følelsene du har for ham nå, og blir usikker, mistenksom og redd. Skal dette fungere må HAN ta grep om sitt eget liv, og i allefall  komme i gang med jobb eller studier/omskolering . Jeg la merke til at han i diskusjon ville at du skulle gjøre noe sosialt med HAM. Kan du prøve det? 

Uansett høres det ut dere kunne ha nytte av kognitiv parterapi. Det stiller krav til adferdsendringer og gir hjemmelekser, men kjenner mange par som definerer livet sitt sammen som før- og etter. Verd et forsøk. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Var det du som gjorde ham syk? 

Anonymkode: 7ccf9...b14

Jaja, selvfølgelig 🙄

Anonymkode: d2cc3...8e5

[AnonymBruker]

...men ellers går det bra med deg, eller?

Anonymkode: 3650f...ddf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det er helt utrolig hva kvinner finner seg i og holder ut. Hvorfor lever du med dette? Kast han ut! 

Anonymkode: d2cc3...8e5

Og så er det like utrolig hva menn finner seg i.

Anonymkode: e4ffe...0ce

[AnonymBruker]

Jeg kjenner kvinner som diller og duller med menn som er sånn, og liker at de blir baby. 

Jeg er som deg ts, jeg liker det ikke. Klart mannen skal få være syk når han er syk, og da steller jeg og tar vare på han selvfølgelig. Samme med tøffe perioder. Men sånn syting og hypokondri tåler jeg ikke. 

Du og han er for forskjellige. Gjør det slutt og gå videre, og så kan han finne ei som liker at mannen er baby. 

Anonymkode: d388d...f06

[AnonymBruker]

Det er ikke uvanlig at menn som mister jobben takler det dårligere og oftere blir deprimerte enn kvinner som mister jobben. Din samboer takler det tydeligvis veldig dårlig. 

Han har ingen rett til å behandle deg så dårlig, være mistenksom, kontrollerende og sjalu, slik han er nå. 

Han er voksen, han har selv et ansvar for å ta ansvar for egen psykiske helse. Gjør han det ikke så kan han heller ikke fungere i et forhold, og da har det ingen hensikt å fortsette forholdet.

Ja, man skal strekke seg langt i et forhold, støtte, oppmuntre, være der for den andre. Men man skal aldri godta at en partner som ikke tar ansvar for egen psykiske helse behandler deg som en søppelbøtte og forsøker å gi deg skyldfølelse fordi du fortsetter å leve livet med jobb og sosialt liv. Han har et personlig ansvar for å søke hjelp for egne psykiske problemer, og han har ansvar for å behandle deg og andre på en ordentlig måte. 

Jeg ville sagt til ham at det er ganske vanlig å føle at det er tøft å miste jobben, men at du nå har sett over tid at han tydelig sliter så mye med dette at han trenger psykolog og oppfølging for å fungere, for nå fungerer han ikke i hverdagen, tar ikke vare på seg selv, og tar ikke vare på egen psykisk helse. Jeg hadde sagt at dette nå begynner å bli så uholdbart, fordi han nå også oppfører seg kontrollerende og sjalu, at du nærmer å ha nådd en grense for hva du orker - og at hvis dere skal ha noen som helst sjanse for å redde forholdet, så må han mandag oppsøke kommunens lavterskeltilbud innen psykisk helse og gå der inntil han får psykologhjelp, og han må også bli med i type Aktiv på Dagtid, slik at han kommer seg ut av hjemmet, møter andre, tar vare på egen fysiske helse i tillegg til den psykiske/mentale... OG, dere må i parterapi, gjerne kognitiv parterapi som en over nevner.

Vil han ikke dette hadde jeg varslet legen hans og familien om at han er deprimert og ikke greier å ta tak i livet lenger, og at det dessverre er blitt uholdbart for deg å fortsette forholdet fordi han er blitt kontrollerende og sjalu og bryter deg også ned. Og, at du sier fra til dem fordi du er bekymret for ham, men at du har innsett at du ikke lenger greier å hjelpe ham, fordi han ikke tar ansvar for egen psykiske helse og ikke vil oppsøke hjelp for de psykiske problemene han har.

Det virker på deg, Ts, som om dette ikke er første gang han har endret seg slik, og da kan det være at det også er snakk om underliggende diagnoser hos ham som gjør at han ikke takler dette. I så fall hadde jeg gått noen runder med meg selv for å se om jeg orket å gi forholdet flere sjanser. Uansett ville jeg da ha varslet både hans fastlege og familie hvis jeg avsluttet forholdet.

Anonymkode: 83122...aca