AnonymBruker Skrevet 9 timer siden #1 Skrevet 9 timer siden Vi har flyttet til stedet min samboer er fra. Samboeren min ler og smiler ofte når ungene har venner på besøk. Han kjenner veldig mange av foreldrene til disse barna, og sier de var helt like i oppførsel som barn. Jeg tror virkelig ikke våre barn var helt like oss. Samboeren mener man blir som sine foreldre. Hva mener du? Anonymkode: f6057...e77
AnonymBruker Skrevet 9 timer siden #2 Skrevet 9 timer siden Nei, de er sine egne individer. En sjenert forelder kan få et kjempeutadvent barn f.eks. Mine to barn er ikke like hverken meg eller far og de er også veldig forskjellig i personlighet. Selvfølgelig spiller jo miljø en rolle, men av de jeg kjenner med barn tror jeg aldri jeg har lagt merke til at de er like sine foreldre i noen stor grad. Anonymkode: 16f6d...66a 2
AnonymBruker Skrevet 9 timer siden #3 Skrevet 9 timer siden Det kommer vel an på ganske mye. Mine barn er ganske god blanding av seg selv, meg og pappaen. Vi har jo gitt de våre verdier, og kanskje våre interesser med å gjøre mye av det, samtidig er de virkelig seg selv. Ene barnet mitt er nokså forskjellig fra meg i oppførsel, men vi er like i utseende, er ganske mange av den gamle slekta som sier at hun er som en tro kopi av meg, både utseende og oppførsel.. Samme med det barnet som likner pappaen. De er så forskjellige i interesser og alt, men like i utseende, og alle sier de er like på alt.. Jeg så en barndomsvenn her om dagen med barnet sitt. Det var som å se han, holdning, oppførsel og utseende. Merkelig. Men tror kanskje det er enklere å se utseende og få personligheten til å stemme.. Anonymkode: e2385...775 1
AnonymBruker Skrevet 9 timer siden #4 Skrevet 9 timer siden Alt eller ingenting? Både personlighet, utseende og fakter er i stor grad genetisk. Dermed er man på gruppenivå selvfølgelig mye mer like sine foreldre enn en tilfeldig person på gata. Samtidig er man ikke en klone av noen, og miljø har også en viss betydning. Anonymkode: 239d1...fbd 1
AnonymBruker Skrevet 9 timer siden #5 Skrevet 9 timer siden Jeg tror nok som din samboer at barn blir ganske så like sine foreldre, og desto eldre enn blir så kommer det mer tydelig fram. Men det er ikke noe en legger merke til selv, det er det de rundt en som merker. Anonymkode: 04586...a22
AnonymBruker Skrevet 9 timer siden #6 Skrevet 9 timer siden Jeg vil ikke påstå min kriminelle søster ligner min religiøse mor nei. Anonymkode: 94897...86e
AnonymBruker Skrevet 9 timer siden #7 Skrevet 9 timer siden Man bør aldri forvente seg små kopier av seg selv. Det gjorde min mor, og ga meg inntrykk av å være feil fordi jeg ikke er lik henne. Med slik bakgrunn har det vært veldig viktig for meg å ha respekt for mine barn som individer, og de har hatt veldig trygghet i å bli møtt som dette. Og nei, jeg har tre barn og selv om jeg kan se likheter med meg og deres far i noen elementer, som også går mye på hvilke verdier og holdninger vi har vektlagt i deres oppdragelse, så har verken jeg eller min mann fått en eneste kopi av oss selv. Som individer og av personlighet er de faktisk svært ulike både seg mellom og fra oss foreldre. Anonymkode: 5c65c...0c4
AnonymBruker Skrevet 9 timer siden #8 Skrevet 9 timer siden Jeg har to unge voksne barn, det ene har vært ganske lik meg hele veien, det andre forskjellig fra meg, men har jo helt klart noen likheter. Jeg er overhodet ikke lik noen av mine foreldre. Nå er ikke de gode mennesker heller. Men jeg har alltid vært veldig forskjellige fra de, med personlighet og interesser. Så da jeg var barn tenkte jeg at jeg måtte være adoptert. Anonymkode: 3a996...b75
mommyaka Skrevet 9 timer siden #9 Skrevet 9 timer siden Min mann var lik sin far ( ikke på god måte) men blitt bedre. Så vår sønn er ikke lik sin far på den måten Men min barn er like meg på mange måter, men det er pga de ser hvorfra jeg er og hva vi snakket om( at vi alle er individuelt og vi trenger ikke følge mote og hva andre mener) At de er like "rare" som meg og tør og by på seg selv kommer fra meg he he
AnonymBruker Skrevet 7 timer siden #10 Skrevet 7 timer siden Noe vil de jo ha fra oss foreldre både bevist og ubevisst. Ser bare her svigermor har tendens til å rekke ut tunga når ho konsentrere seg, samme gjør mannen, samme gjør et av barna. Så ser vi på gang måtte. Når sønnen vår, far hans og svigerfar går bortover ser en at de har samme ganglag. Både svigerfarbog mannen har altid hatt mye jern i ilden, løsningsforslag orientert, hjelpe naboer osv, slik er begge ungdommen her og Anonymkode: 56a74...d56
AnonymBruker Skrevet 7 timer siden #11 Skrevet 7 timer siden mommyaka skrev (1 time siden): Min mann var lik sin far ( ikke på god måte) men blitt bedre. Så vår sønn er ikke lik sin far på den måten Men min barn er like meg på mange måter, men det er pga de ser hvorfra jeg er og hva vi snakket om( at vi alle er individuelt og vi trenger ikke følge mote og hva andre mener) At de er like "rare" som meg og tør og by på seg selv kommer fra meg he he Håper ikke de har arvet din rettskriving Anonymkode: f130f...e93
mommyaka Skrevet 5 timer siden #12 Skrevet 5 timer siden AnonymBruker skrev (1 time siden): Håper ikke de har arvet din rettskriving Anonymkode: f130f...e93 Jo..jeg har dysleksi og det har nok sønner min fått også..håper ikke dine barn har arvet nesevis fra deg 1
AnonymBruker Skrevet 5 timer siden #13 Skrevet 5 timer siden Mange av de som var "problembarn" når jeg vokste opp, er de som har "problembarn" nå ihvertfall.. Anonymkode: 02456...219
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå