Trenger nye venninner.. hvordan?

[AnonymBruker]

Hei! Dette er litt sårt for meg. Jeg mistet venninnegjengen min på videregående da jeg ble deprimert og falt ut av skolen. Depresjonen varte i flere år, jeg var innlagt og ble medisinert, og da jeg kom meg igjen rundt 22, hadde jeg mistet nesten hele nettverket mitt.

Siden har jeg tatt opp fag, fått noen bekjente, fått samboer og barn – men jeg har egentlig ikke nære venner lenger. Jeg har fire venninner jeg kan møte innimellom, men alle bor langt unna, så det skjer sjelden.

Nå er jeg singel, barnet mitt begynner å bli stort, og jeg savner veldig å ha et par personer jeg kan gjøre ting med jevnlig: gå tur, ta en kaffe, et glass vin, kino, dansing, bare hverdagslige ting. Jeg har gode kollegaer, men de er midt i småbarnsfasen. Jeg har prøvd «Hey girl», men opplever at mange mest vil ha noen å vorse med før ditcher etter ankomst på utestedet med en fyr de holder på med..  litt satt på spissen, har møtt flere hyggelige, men hvor ting faller bort i hverdagen. Har møtt et par som ble mer venner, men som forsvant når de fikk seg kjæreste.. 

Vil prøve å ta tak og mer ansvar for egen lykke, men syntes det er dritvanskelig. Jeg er 38. Noen i samme situasjon som har noen tips/råd/styrke å gi? Hvor fant du «dine» i voksen alder? 🩷

Anonymkode: 0841f...339

[AnonymBruker]

Det kjente jeg meg litt igjen i. Er 38 med to barn, singel. Har slitt en del med psyken og slitt med å følge opp vennskap. Derfor ikke klart å bygge nettverk her jeg bor nå og savner venninner å prate med. 

Anonymkode: 84051...3bc

[AnonymBruker]

Det er veldig vanskelig, og mest flaks. Det vil si at man må være på rett sted til rett tid akkurat når det er noen der som er åpne for vennskap. Når det er sagt: Dere er to, og da er kanskje parvenner det letteste alternativet. Foreldrene til Venner til barna for eksempel. Inviter med mor og barn og ta det derfra? 

Anonymkode: 8adf9...9b3

[AnonymBruker]

Har du noen hobbyer? 

 

Anonymkode: 9eb95...ac9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hei! Dette er litt sårt for meg. Jeg mistet venninnegjengen min på videregående

Anonymkode: 0841f...339

Ikke forherlige venner fra videregående.

For de fleste betyr de ingen ting lengre. 

Anonymkode: da72a...286

[Smurf26]

Hvor i landet holder du til? Jeg er ca like gammel, nylig blitt singel og trenger også å utvide nettverket mitt, holder til i Stor-Oslo. Send meg en PM om du bor i nærheten og vil bli kjent 😊

[AnonymBruker]

Hobbyer, fritidsaktiviteter, turgrupper, frivillig arbeid... 

Anonymkode: 0aa43...0f1

[AnonymBruker]

Du begynner i feil ende.

Dropp å tenke på hva du ønsker å gjøre sammen med en venn. (Det får vennskap til å høres ut som en stillingsbetegnelse hvor de må utføre oppgaver for deg.)

Begynn heller å oppriktig interessere deg for mennesker du møter på din vei. Spør og lytt til hva de forteller om seg selv. Om det er en gammel nabodame, noen du møter på skogstur, ei på treningssenteret osv. Slå av noen ord der det passer, og bry deg om svarene du får.

Så etter hvert, så vil det begynne å klaffe med noen. Selv om de fleste vil kun være flyktige samtaler, så har det også verdi.

Husk at vennskap er en relasjon  tar tid å bygge.

En av mine nye venninner er 82 år gammel, og superkoselig dame som helst diskuterer aktuelle nyheter i verdensbildet og politikk. Mens vi luker ugress 😄

Jeg drikker nå jevnlig kaffe med en nabodame, småskravler med flere på gåturene mine, på hils med andre, traff igjen og fornyet relasjon til en dame jeg var i en organisasjon med for noen år siden osv osv.

Var ensom og alene på et helt nytt sted, etter mange år i sosial isolasjon pga sykdom. Det snudde helt i løpet av første sommeren her

Bli kjent med folk først - så faller aktiviteter seg naturlig.

Om det er noe du kan tenke deg - vurder også å få deg hund. Å gå tur med hund er veldig kontaktskapende.

Undersøk også lag, foreninger, aktiviteter, kurs, frivillig for festivaler osv. Steder en naturlig omgås og treffer nye mennesker. Selv har jeg blitt med i fotoklubb og filmklubb f.eks. Det funka fint som lavgradig sosialisering når jeg måtte øve meg på å omgås mennesker igjen. Fotoklubben især - da rusler vi rundt og tar bilder sammen på ulike steder, så ikke kleint om praten ikke går konstant. (Brukte bare mobilkamera, som mange andre)

 

Anonymkode: 0f6b2...d09

[AnonymBruker]

Hvor gamle er barna dine? Jeg fikk venninner via mødre til andre barn fra bhg og skole. Jeg var veldig aktiv i å spørre andre mødre med barn om å møtes på lekeplassen/skogstur. Men du må fort ta mye initiativ over flere år for at det skal bli vennskap

 

Anonymkode: 95210...77e

[AnonymBruker]

Har mistet alle mine «venner» fra videregående 😄 Men fått mange nye og bedre venner. Har funnet dem gjennom studier, jobb, kor, trening. Man må bare ta initiativ til å treffes og tåle avslag om det blir det. De fleste venner fungerer best i mindre grupper, kun noen få fungerer på tomannshånd. Man har ikke kjemi med alle. Lykke til!

Anonymkode: 6cb98...bc0

[AnonymBruker]

Ta en videreutdanning/deltidsstudie? Språkkurs, kanskje? Ridekurs dor voksne? Hva liker du å gjøre?

Anonymkode: 3e121...368

[AnonymBruker]

Takk for alle tips og råd! For de som lurte, barnet mitt er 14. Jeg har absolutt tilbrakt mye tid med andre foreldre gjennom barnehage, lekeplasser, fritidsaktiviteter og skole. Men som singel store deler av tiden, omgitt av foreldrepar, har jeg ikke helt funnet noen der det har utviklet seg ordentlige vennskap med. Nå som barnet er såpass stort merker jeg også at vi foreldre ikke har så voldsomt mye med hverandre å gjøre lenger. 

Det var heller ikke meningen å fremstille ønsket om flere venninner som en slags stillingsbeskrivelse, slik en av dere nevnte.

Og jeg mente heller ikke å glorifisere vennegjengen fra videregående. Det var bare ment som bakgrunnsinformasjon 😊

Anonymkode: 0841f...339

[HMK]

Jeg har fått masse nye venner i voksen alder. Gjennom å bli med i kor, i frivilligheten, gjennom å jobbe med barneteater som barna er med i etc. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Takk for alle tips og råd! For de som lurte, barnet mitt er 14. Jeg har absolutt tilbrakt mye tid med andre foreldre gjennom barnehage, lekeplasser, fritidsaktiviteter og skole. Men som singel store deler av tiden, omgitt av foreldrepar, har jeg ikke helt funnet noen der det har utviklet seg ordentlige vennskap med. Nå som barnet er såpass stort merker jeg også at vi foreldre ikke har så voldsomt mye med hverandre å gjøre lenger. 

Det var heller ikke meningen å fremstille ønsket om flere venninner som en slags stillingsbeskrivelse, slik en av dere nevnte.

Og jeg mente heller ikke å glorifisere vennegjengen fra videregående. Det var bare ment som bakgrunnsinformasjon 😊

Anonymkode: 0841f...339

Hvor i landet holder du til da? 😊 

Anonymkode: 84051...3bc

[AnonymBruker]

Enig med de som nevner at vennskap er noe som tar tid å bygge. De jeg har fått best relasjon med er de jeg deler interesser med. På min forrige jobb var det flere som var aktive og da har det blitt til at vi har gått fjellturer og skiturer sammen. Trente hyppig på dansestudio og ble derfor godt kjent med de andre som var like ivrige. Mye av det sosiale ble jo dermed å gå turer, trene eller stå på ski, men ble jo også tidvis slik at vi kunne møtes utenom for en kaffe eller dra ut og spise. 

Kanskje du skal benytte anledningen til å dyrke interessene dine, eller prøve noe nytt? Dansekurs (swing, salsa), crossfit, skiturer, frivillighet, keramikkurs, sykurs, yogakurs etc. Mange steder å bli kjent!

Anonymkode: a84aa...1d2