AnonymBruker Skrevet 7. april #21 Skrevet 7. april AnonymBruker skrev (16 minutter siden): Jeg eier ikke så mye 😪 jeg bidrar ikke til regninger men jeg har betalt Barnahagen og SFO helt til til barna slutte, betaler alt til mat og klærne til Barna... jeg har betalt bilen i 5 år men egenkapital var ikke min. Jeg har ingenting når vi gifter/flytte inn sammen men jeg har fast jobb. så jeg kan ikke forventer at jeg får en del av hva vi eier. 😊 Anonymkode: 3180d...115 Så du har sittet i kvinnefella også? Du har likevel rettigheter selv om du har blitt lurt til å betale forbruket mens han samler opp verdier. Hvis dere er gifte er det et bo som må deles. Der kommer dere ikke utenom at verdier må deles. Selv om han står som eier, har du krav på halve verdistigningen av forholdets varighet. Hvis du virkellig mener det er best for barna å bli forlatt sammen med, så må du først få behandlet din egen depresjon. Og så kan du stille deg selv det spørsmålet igjen. Anonymkode: 9af6d...735 4
AnonymBruker Skrevet 7. april #22 Skrevet 7. april Du skal forlate barna dine og heller jobbe ekstra for å betale barnebidrag enn å ha de boende hos deg? 😳 Anonymkode: ef5fd...f5c 2
AnonymBruker Skrevet 7. april #23 Skrevet 7. april AnonymBruker skrev (22 minutter siden): Jeg eier ikke så mye 😪 jeg bidrar ikke til regninger men jeg har betalt Barnahagen og SFO helt til til barna slutte, betaler alt til mat og klærne til Barna... jeg har betalt bilen i 5 år men egenkapital var ikke min. Jeg har ingenting når vi gifter/flytte inn sammen men jeg har fast jobb. så jeg kan ikke forventer at jeg får en del av hva vi eier. 😊 Anonymkode: 3180d...115 Verdier som han har opparbeidet under ekteskapet må han dele med deg. Høres ut som du trenger en time hos advokat som forklarer deg rettighetene dine. Og muligens en tur til fastlegen, du virker deprimert. Ta tak i dette for barnas skyld. Anonymkode: 49df6...ac0 6 1
Fjellmann85 Skrevet 7. april #24 Skrevet 7. april AnonymBruker skrev (4 timer siden): Hei, Jeg klarer ikke lenger å bo sammen med min mann. Vi har forandret og våre mål i livet er ikke lenger i tråd med hverandre. Jeg er ikke lykkelig lenger og vil ta vare på min mental helse. Vi har 2 barn sammen som er 10 og 14. Jeg har begynt å lette etter et sted å bo i nærheten der jeg jobber så jeg trenger ikke bil lenger. Jeg vil flytte og skal forlate alt til han (HUS og bil) Men jeg har ikke nok penger så stedet jeg skal flytte er bare nok til meg, derfor jeg vil ikke dele med hus og alle eiendommen vi har så barna kan fortsatt bo hos han og har et sted å bo. Jeg kan betale bidrag til han også. Jeg skal jobbe ekstra vakter siden barna bor ikke lenger hos meg men selvfølgelig det kan besøke meg hvis de vil. Men inntil jeg får råd til et større sted de må bor hos faren sin. Tror dere blir jeg en dårlig mor? Jeg elsker barna mine men jeg vet at det får et bedre liv å bo hus faren sin en hos meg. 😞 Anonymkode: 3180d...115 Jeg tenker at du trenger hjelp umiddelbar fra psykolog og at dere trenger hjelp fra parterapaut.. Jo raskere hjelp du får, jo bedre er det. De aller fleste som har vært gift i 20 år har opplevd dette.
Hmmmmmm Skrevet 7. april #25 Skrevet 7. april AnonymBruker skrev (9 timer siden): som jeg har skrevet over, jeg har ikke råd til et nytt sted der jeg og barna kan bo sammen. Alt er dyrt, jeg vil at barna mine har et trygg sted å bo. Jeg har fastjobb og kan helst betale barnabidrag enn å ta huset der barna mine elsker å bo. Anonymkode: 3180d...115 Har ikke mannen din fast jobb?
tio Skrevet 7. april #26 Skrevet 7. april Kjære deg. Med forbehold om at vi ikke vet hele situasjonen, men her må du ikke handle før du har fått hjelp til å få oversikt. Snakk med familievernkontoret e.l, du har rettigheter og du vil få hjelp, få hjelp til å se hvilke juridiske rettigheter du har. Vil også anbefale deg å ta en tur til fastlegen, kan høres ut som du sliter litt psykisk også. Du kommer til å angre om du bare "rømmer" fra barna dine og etterlater de hos en uempatisk far. 1
AnonymBruker Skrevet 8. april #27 Skrevet 8. april Dersom du flytter et sted hvor barna ikke kan overnatte hos deg, regnes det som at du ikke har samvær. Det kommer til å koste deg så mye i bidrag at du ikke kommer til å klare skaffe deg større sted å bo. Samvær regnes ut fra antall netter du har barna hos deg. Du bør finne en egnet bolig først, som muliggjør at dere har barna 50/50 Anonymkode: 8a6b3...81e 1 2
AnonymBruker Skrevet 8. april #28 Skrevet 8. april Må da være deilig å flytte ut. Fri fra mannen og ungene. Når menn kan gjøre det, hvorfor kan ikke kvinner også? Anonymkode: fd1d3...dfc 1
AnonymBruker Skrevet 8. april #29 Skrevet 8. april AnonymBruker skrev (22 timer siden): nei, det skal jeg ikke. Jeg vil helst bo alene enn å bo sammen med en mann som har ikke følelse eller empati lenger. 😊 Anonymkode: 3180d...115 Er det en bra plass for barna dine å bo da sammen med en sånn mann? Anonymkode: 17771...e5c
AnonymBruker Skrevet 8. april #30 Skrevet 8. april AnonymBruker skrev (22 timer siden): Jeg eier ikke så mye 😪 jeg bidrar ikke til regninger men jeg har betalt Barnahagen og SFO helt til til barna slutte, betaler alt til mat og klærne til Barna... jeg har betalt bilen i 5 år men egenkapital var ikke min. Jeg har ingenting når vi gifter/flytte inn sammen men jeg har fast jobb. så jeg kan ikke forventer at jeg får en del av hva vi eier. 😊 Anonymkode: 3180d...115 Ok. Så alt står i hans navn? Ja, da eier du ingenting? Er dere gift? Særeie eller felleseie? Hvis ikke du skrev under på noe papirer før du ble gift så er det felleseie. Da får han alt han hadde før dere ble gift. Men du har krav på halvparten av alt dere har opparbeidet dere underveis i ekteskapet. Anonymkode: 17771...e5c
AnonymBruker Skrevet 8. april #31 Skrevet 8. april Du går til fvk og kontakter NAv om dine rettigheter. Dere kan skrive 60% på hver av barna så begge går dobbel barnetrygd - hvordan barna bor ordner dere selv dere imellom.Du MÅ innom fvk - dette er lovpålagt. Du kan søke om bostøtte fra kommunen Du får redusert skattetrekk Barna bryr seg ikke om de må dele 1 soverom og du på en sovesofa for en periode. Føler du ikke kan noe av dette pga du blir kontrollert av mannen så kontakter du krisesenter der du bor. De vet hva du må gjøre og i hvilken rekkefølge. Anonymkode: 65b2f...f3e
Littelulla Skrevet 8. april #32 Skrevet 8. april Denne moren velger å ofre seg og sitt for at BARNA skal ha det mest mulig stabilt i overgangen. Om noe skulle MANGE FLERE vært som TS, for barnas del. Ts, du hirker som en sterk, uredd og uselvisk kvinne. Du setter barna foran deg selv, og tenker langsiktig. "Inntil jeg får et større sted" betyr jo at denne løsningen er midlertidig. I stedet for å flyttes og rives opp her og der før dere finner deres endelige nye hjem får de beholde stabiliteten i barndomshjemmet. Det skader selvsagt ikke å forhøre deg med en advokat, men pass på at denne har samme fokus som deg: barnas beste. Vær åpen med barna om hva du tenker, at du jobber mot å få en større plass for dere. Da forstår de at du ikke har "forlatt dem", men jobber mot det beste for dem. Det blir helt sikkert tøft for dere alle, så jeg ønsker deg masse lykke til på veien! Jeg har troen på at du fikser dette. 1 2
AnonymBruker Skrevet 8. april #33 Skrevet 8. april AnonymBruker skrev (1 time siden): Må da være deilig å flytte ut. Fri fra mannen og ungene. Når menn kan gjøre det, hvorfor kan ikke kvinner også? Anonymkode: fd1d3...dfc ja, når noen kan herpe livet sitt med å bli alkoholiserte og spilleavhengig, hvorfor skal ikke andre det? Anonymkode: 9af6d...735
Christina82 Skrevet 8. april #34 Skrevet 8. april Ryddet for brukerdebatt og tilsvar. Christina82, mod
AnonymBruker Skrevet 8. april #35 Skrevet 8. april Dette har jo menn gjort siden tidenes morgen. Hvorfor kan ikke vi kvinner også gjøre det? Dette blir for dumt. TS, om dette er løsningen så kjør på. Tenk på barna dine. Og når du har fått økonomien på stell, så kjør på med 50/50. Anonymkode: 8f018...007 1
AnonymBruker Skrevet 8. april #36 Skrevet 8. april AnonymBruker skrev (På 7.4.2026 den 12.00): som jeg har skrevet over, jeg har ikke råd til et nytt sted der jeg og barna kan bo sammen. Alt er dyrt, jeg vil at barna mine har et trygg sted å bo. Jeg har fastjobb og kan helst betale barnabidrag enn å ta huset der barna mine elsker å bo. Anonymkode: 3180d...115 Du kan ikke reise fra barna dine !! Du må jo fatte og begripe hvilket traume det er for dem at du forlater de. Anonymkode: 59e04...b29
AnonymBruker Skrevet 8. april #37 Skrevet 8. april AnonymBruker skrev (På 7.4.2026 den 11.00): som jeg har skrevet over, jeg har ikke råd til et nytt sted der jeg og barna kan bo sammen. Alt er dyrt, jeg vil at barna mine har et trygg sted å bo. Jeg har fastjobb og kan helst betale barnabidrag enn å ta huset der barna mine elsker å bo. Anonymkode: 3180d...115 Gi det nå uansett ikke til ham. Dere kan avvente skilsmisseoppgjør til de flytter ut, og DA dele oppgjør for huset. Anonymkode: 66448...9aa
AnonymBruker Skrevet 8. april #38 Skrevet 8. april AnonymBruker skrev (6 minutter siden): Du kan ikke reise fra barna dine !! Du må jo fatte og begripe hvilket traume det er for dem at du forlater de. Anonymkode: 59e04...b29 Kutt ut da. Les hva hun skriver. Hun skal flytte ut, ha mulighet for besøk og når hun får etablert seg selvstendig skal det være med plass for barna å bo der. Hun forlater dem ikke. Anonymkode: 9c7b4...3ea 1
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå