Autisme eller sen utvikling?

[AnonymBruker]

Tårene renner mens jeg skriver dette innlegget. Skjønner ikke helt om jeg har gjort noe galt når det gjelder gode gutten min. Han var en rainbow baby. Mistet mange før han, fjernet eggleder, keisersnitt .. Måtte gå gjennom mye før han ble født.

Gode gutten min har bursdag i morgen, fyller 2 år, og her sitter jeg med mange spørsmål i hodet. 

- Gutten min har null språk ( aldri hatt noen ord. Ikke sagt mamma eller pappa. Hører han bare lager HMMM lyder). Om han vil ha noe så drar han meg i hånda til tingen han vil ha og ser meg I øynene. Peker altså ikke. 

- vifter med hendene når han blir glad eller ser noe han liker. Dette har han begynt med for noen måneder siden.

- rocking med føttene til side til side. Det gjør han når han ser noe på tv eller ser på han liker, ellers ikke. Og med hodet fram og tilbake når han var baby hver gang han hørte på sangene han elsket. Trodde han på en måte danset. 

- han forstår veldig lite ( han forstår for eksempel "strawberry ", " yummy yummy melk",  da kommer han bort til meg.  Han forstår også når jeg nevner navn på de forskjellige dyrene. Da sier jeg for eksempel " hva sier en ku", da ser han meg I øynene og venter på at jeg skal lage Moo Moo lyd og smiler skikkelig. 

- peker ikke. Aldri gjort det. Vi leser masse, og han bruker min finger til å peke i bøkene. Han blar ellers selv i bøkene. Prøvde å sette fingeren hans på boka for å lære han å peke, men det liker han ikke. Han blir sur og drar hånda si tilbake. 

- Lite øyekontakt. Han har god øyekontakt når jeg leser, synger, eller lager dyrelyder, når leker med han (da ser han ganske nøye på meg) og når han sitter i spisestolen sin mens jeg snakker til han. 

- klapper veldig lite med hendene ( begynte å klappe da han var 22 måneder). Han klapper når han vil det, helst når han skal spiser eller etter at han har spist. Han bryr seg ikke når jeg klapper for han. 

- trygger på teppet sitt. Han har 2 tepper som han elsker til månen og tilbake. Ene ligger i barnehagen og den andre ligger i senga. Han tygger ikke på andre tepper. Han tygget også på genseren sin. Nå er jeg usikker på om det kan være på grunn av tennene som kommer ut?!

- Han hører ikke etter. Han forstår for eksempel ikke når jeg sier " hvor er flaska di", " hent boka" " hent sko" " lukke døra" " når skal vi spise" osv ..  vet ikke om han ignorer meg eller om han ikke forstår. Han forstår der imot når jeg sier " hvor er sauen? " " hvor er kua?" " hvor er katten". Da ser han ned på gulvet for å finne de forskjellige dyrfigurere jeg nevner og hender de til meg.

Han er ellers en blid og søt gutt. Ønsker hudkontakt, vil ha masse kos, gir kos når man spør om det, liker å leke med meg og andre ( viser interesse og ønsker å fortsette med leken når han ser at jeg slutter), henter leker for å vise meg, elsker å lese bøker ( han liker å bruke fingeren min til å leke), han oppsøker meg når han blir lei seg eller vil ha noe), elsker å være ute (henter jakken sin og lua), hender noen ganger at han åpner døra og går ut alene (jeg står så klart og ser han uten at jeg lar han skjønne at jeg ser han), da går han ut og kommer fort tilbake når fryser eller faller),  passer skikkelig på når han skal ned og opp i trappene ( han blir redd hvis han mister balansen eller skjønner at nå faller han. Kan nesten ikke huske at noen gang har falt helt ordentlig og skadet seg), elsker å leke med katten( katten blir noen ganger litt aggressiv og prøver å bite han. Da skjønner han det og trekker seg tilbake, ergo blir redd.), må absolutt være med meg når jeg skal på do (begynner å gråte når han ser at jeg forlater han).. Henter bøkene sine til meg for å lese sammen med meg, han samarbeider når han skal skifte klær eller bleie. 

Det er noen dager hvor det er veldig vanskelig å få kontakt med han, han ignorer meg helt ( ser ikke på meg engang og hører ikke etter). Andre ganger viser han interesse og gir god øyekontakt og smiler, vil leke osv..

Jeg har vært i kontakt med både fastlegen, helsestasjon og barnehagen.

Har maset skikkelig på fastlegen (hun mente at han var for liten og at jeg måtte vente litt. Jeg nektet å vente fordi jeg så ingen endringer. Til slutt måtte fastlegen høre på meg. Vi ble enige om at vi måtte sjekke hørselen, og han ble henvist til øre nese hals avdeling.  Han har hatt øre infeksjon 6-7 ganger i løpet av 1 år, og tenkte kanskje han hørte litt dårlig.

På øre, nese og hals avdeling sa legen at han har væske i mellomøret på høyre side, helt tett og at vi må ta en hørseltest test. Noen uker etter det var vi på hørseltest og her skulle hørselen testes med OAE (otoakustiske emisjoner, objektiv hørselstest, og gjennomføres ved at en liten propp føres inn i barnets øre.). Gutten nektet å få noe i øret og skreik som bare det. Prøvde å sette den inn på høyre side men da sa hun at det var helt tett og at man kunne ikke teste på denne siden. Vi måtte til slutt avsluttet hørselstesten. Ble etter noen minutter sendt tilbake til legen igjen. Denne gangen var det en annen lege. Fortalte han at det ikke var lett å gjennomføre en hørseltest. Han tok da en titt på ørene og han mente at det ikke var noe væske i mellomøret.  Jeg fikk helt sjokk. Tenkte hva i alle dager er dette her for noen. Både han vi møtte første gang og hun som skulle ta en hørseltest mente det var væske i mellomøret på høyresiden og han siste sa at han ikke kunne se noe. Jeg fortalte han hva de andre sa. Da ble han nesten litt fornærmet og prøvde å titte igjen. Denne gangen  sa han at han ikke var helt sikker men at han ikke kunne se noe i øret hans. Han ble henvist til ahus for å sjekke hørsel og vi venter nå på å få time. 

Helsesykepleier har alltid vært skikkelig rar. Hun hører på bekymringene mine uten å gi meg noen ordentlig svar. Hun virket ihvertfall ikke bekymret. 

Han startet i barnehagen i desember 2025. Til barnehagen fortalte jeg kun om at han ikke har noe språk. Nevnte ellers ikke de andre tingene. Poenget var at jeg ville se om de kunne se det jeg så. Det gikk jo noen uker før de begynte å reagere. Kontaktpersonen hans er spesialpedagog. Hun fulgte ganske nøye på hva han gjorde. Rett før påsken sa hun at hun ville snakke PPT om han og hun trengte fullmakt. Hun sa at han har språkforsinkelse, og at det var vanskelig å forstå han.  Jeg prøvde å spørre henne om hvorfor hun mente det og til det sa hun bare at vi tar det etter påsken fordi hun må snakke med PPT, hun ville sikkert ha bedre svar etter å ha snakket med PPT mente hun. Jeg ga selvfølgelig fullmakt. 

Nå sitter jeg her og er skikkelig bekymret. Tenk om det er noe med han. Har googlet masse og alt jeg får opp er autisme. Ikke at sykdommen kommer til å endre min kjærlighet for han, men bare veldig redd for det ukjente. 

Noen som kjenner seg igjen i alt dette og likevel gått bra? 

 

Anonymkode: 33027...6a0

[BareMay]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Tårene renner mens jeg skriver dette innlegget. Skjønner ikke helt om jeg har gjort noe galt når det gjelder gode gutten min. Han var en rainbow baby. Mistet mange før han, fjernet eggleder, keisersnitt .. Måtte gå gjennom mye før han ble født.

Gode gutten min har bursdag i morgen, fyller 2 år, og her sitter jeg med mange spørsmål i hodet. 

- Gutten min har null språk ( aldri hatt noen ord. Ikke sagt mamma eller pappa. Hører han bare lager HMMM lyder). Om han vil ha noe så drar han meg i hånda til tingen han vil ha og ser meg I øynene. Peker altså ikke. 

- vifter med hendene når han blir glad eller ser noe han liker. Dette har han begynt med for noen måneder siden.

- rocking med føttene til side til side. Det gjør han når han ser noe på tv eller ser på han liker, ellers ikke. Og med hodet fram og tilbake når han var baby hver gang han hørte på sangene han elsket. Trodde han på en måte danset. 

- han forstår veldig lite ( han forstår for eksempel "strawberry ", " yummy yummy melk",  da kommer han bort til meg.  Han forstår også når jeg nevner navn på de forskjellige dyrene. Da sier jeg for eksempel " hva sier en ku", da ser han meg I øynene og venter på at jeg skal lage Moo Moo lyd og smiler skikkelig. 

- peker ikke. Aldri gjort det. Vi leser masse, og han bruker min finger til å peke i bøkene. Han blar ellers selv i bøkene. Prøvde å sette fingeren hans på boka for å lære han å peke, men det liker han ikke. Han blir sur og drar hånda si tilbake. 

- Lite øyekontakt. Han har god øyekontakt når jeg leser, synger, eller lager dyrelyder, når leker med han (da ser han ganske nøye på meg) og når han sitter i spisestolen sin mens jeg snakker til han. 

- klapper veldig lite med hendene ( begynte å klappe da han var 22 måneder). Han klapper når han vil det, helst når han skal spiser eller etter at han har spist. Han bryr seg ikke når jeg klapper for han. 

- trygger på teppet sitt. Han har 2 tepper som han elsker til månen og tilbake. Ene ligger i barnehagen og den andre ligger i senga. Han tygger ikke på andre tepper. Han tygget også på genseren sin. Nå er jeg usikker på om det kan være på grunn av tennene som kommer ut?!

- Han hører ikke etter. Han forstår for eksempel ikke når jeg sier " hvor er flaska di", " hent boka" " hent sko" " lukke døra" " når skal vi spise" osv ..  vet ikke om han ignorer meg eller om han ikke forstår. Han forstår der imot når jeg sier " hvor er sauen? " " hvor er kua?" " hvor er katten". Da ser han ned på gulvet for å finne de forskjellige dyrfigurere jeg nevner og hender de til meg.

Han er ellers en blid og søt gutt. Ønsker hudkontakt, vil ha masse kos, gir kos når man spør om det, liker å leke med meg og andre ( viser interesse og ønsker å fortsette med leken når han ser at jeg slutter), henter leker for å vise meg, elsker å lese bøker ( han liker å bruke fingeren min til å leke), han oppsøker meg når han blir lei seg eller vil ha noe), elsker å være ute (henter jakken sin og lua), hender noen ganger at han åpner døra og går ut alene (jeg står så klart og ser han uten at jeg lar han skjønne at jeg ser han), da går han ut og kommer fort tilbake når fryser eller faller),  passer skikkelig på når han skal ned og opp i trappene ( han blir redd hvis han mister balansen eller skjønner at nå faller han. Kan nesten ikke huske at noen gang har falt helt ordentlig og skadet seg), elsker å leke med katten( katten blir noen ganger litt aggressiv og prøver å bite han. Da skjønner han det og trekker seg tilbake, ergo blir redd.), må absolutt være med meg når jeg skal på do (begynner å gråte når han ser at jeg forlater han).. Henter bøkene sine til meg for å lese sammen med meg, han samarbeider når han skal skifte klær eller bleie. 

Det er noen dager hvor det er veldig vanskelig å få kontakt med han, han ignorer meg helt ( ser ikke på meg engang og hører ikke etter). Andre ganger viser han interesse og gir god øyekontakt og smiler, vil leke osv..

Jeg har vært i kontakt med både fastlegen, helsestasjon og barnehagen.

Har maset skikkelig på fastlegen (hun mente at han var for liten og at jeg måtte vente litt. Jeg nektet å vente fordi jeg så ingen endringer. Til slutt måtte fastlegen høre på meg. Vi ble enige om at vi måtte sjekke hørselen, og han ble henvist til øre nese hals avdeling.  Han har hatt øre infeksjon 6-7 ganger i løpet av 1 år, og tenkte kanskje han hørte litt dårlig.

På øre, nese og hals avdeling sa legen at han har væske i mellomøret på høyre side, helt tett og at vi må ta en hørseltest test. Noen uker etter det var vi på hørseltest og her skulle hørselen testes med OAE (otoakustiske emisjoner, objektiv hørselstest, og gjennomføres ved at en liten propp føres inn i barnets øre.). Gutten nektet å få noe i øret og skreik som bare det. Prøvde å sette den inn på høyre side men da sa hun at det var helt tett og at man kunne ikke teste på denne siden. Vi måtte til slutt avsluttet hørselstesten. Ble etter noen minutter sendt tilbake til legen igjen. Denne gangen var det en annen lege. Fortalte han at det ikke var lett å gjennomføre en hørseltest. Han tok da en titt på ørene og han mente at det ikke var noe væske i mellomøret.  Jeg fikk helt sjokk. Tenkte hva i alle dager er dette her for noen. Både han vi møtte første gang og hun som skulle ta en hørseltest mente det var væske i mellomøret på høyresiden og han siste sa at han ikke kunne se noe. Jeg fortalte han hva de andre sa. Da ble han nesten litt fornærmet og prøvde å titte igjen. Denne gangen  sa han at han ikke var helt sikker men at han ikke kunne se noe i øret hans. Han ble henvist til ahus for å sjekke hørsel og vi venter nå på å få time. 

Helsesykepleier har alltid vært skikkelig rar. Hun hører på bekymringene mine uten å gi meg noen ordentlig svar. Hun virket ihvertfall ikke bekymret. 

Han startet i barnehagen i desember 2025. Til barnehagen fortalte jeg kun om at han ikke har noe språk. Nevnte ellers ikke de andre tingene. Poenget var at jeg ville se om de kunne se det jeg så. Det gikk jo noen uker før de begynte å reagere. Kontaktpersonen hans er spesialpedagog. Hun fulgte ganske nøye på hva han gjorde. Rett før påsken sa hun at hun ville snakke PPT om han og hun trengte fullmakt. Hun sa at han har språkforsinkelse, og at det var vanskelig å forstå han.  Jeg prøvde å spørre henne om hvorfor hun mente det og til det sa hun bare at vi tar det etter påsken fordi hun må snakke med PPT, hun ville sikkert ha bedre svar etter å ha snakket med PPT mente hun. Jeg ga selvfølgelig fullmakt. 

Nå sitter jeg her og er skikkelig bekymret. Tenk om det er noe med han. Har googlet masse og alt jeg får opp er autisme. Ikke at sykdommen kommer til å endre min kjærlighet for han, men bare veldig redd for det ukjente. 

Noen som kjenner seg igjen i alt dette og likevel gått bra? 

 

Anonymkode: 33027...6a0

Autisme er ingen sykdom, men en gjennomgripende utviklingsforstyrrelser.

[AnonymBruker]

Om det skulle vært autisme må det være to ting som er gjennomgripende til stede, og det ene er repetitiv atferd (som stimming - vet ikke om det er det han gjør med hendene?) og det andre er særinteresser. Har han stor interesse for en type leke? Og hvordan leker han i såfall med de? Ofte bruker de leker på litt andre måter, som f.eks. å sortere eller å snurre på hjulene på biler. 
 

i og med at han ikke forstår så godt heller, så høres det ut som det er en språklig forsinkelse. Dette kan jo igjen gå utover det sosiale f.eks.. men det trenger jo ikke å være autisme heller. Men om du føler at det er noe som ikke stemmer, så stå på ditt.

 det vil nok ta litt tid før ppt kommer på banen og man evt får en utredning om de synes at det trengs. 

lykke til!

Anonymkode: 94b75...cbd

[AnonymBruker]

Min var slik , helt frisk tenåring i dag, han begynte og snakke masse etter fylte 2 og snakket rent når han var 2,5 år

Anonymkode: 10d01...e54