Negative mennesker! Hvor sosiale er dere?

[AnonymBruker]

Jeg har skikkelig offer-mentalitet, ser stort sett glasset halvtomt. Foretrekker å holde meg til andre skakkjørte mennesker som i likhet med meg har masse galgenhumor, tung bagasje og er for overveldet av alt til å holde en fasade. Men pga livssituasjonen min kan jeg ikke alltid unngå vanlige mennesker. Jeg merker jeg overvelder de med min negativitet/svartsyn, men klarer ikke stoppe helt,  heller. Skulle så intenst ønske jeg slapp å forholde meg til slike folk!

Andre kronisk deprimerte/negative her? Hvis ja, hvor sosiale er dere?

Anonymkode: aa533...484

[AnonymBruker]

Jeg er ikke den mest positive nei. Litt fæl til å slenge med kjeften. Alltid vært sånn. Er lite sosial, så mulig derfor jeg er som jeg er. Går stort sett i jobb og hjemme. Ser at de på jobben blikker hverandre, men det gjør de med de aller fleste uansett.

Anonymkode: 53c07...7e1

[AnonymBruker]

Jeg er vanligvis « irriterende» positiv. ( har folk sagt) Og veldig sosial. Nå er jeg dessverre utbrent. Og har « skiftet» personlighet Er lite sosial, og det er rett og slett slitsomt med overdrevent positive folk! Så forstår godt du blir sliten. BMulig jeg går tilbake  til å bli positiv i fremtiden hvis jeg blir mindre sliten, men da skal jeg prøve å moderere meg.. 

Anonymkode: 800b1...54f

[AnonymBruker]

Er helt lik, er bare sosial når jeg må.

Anonymkode: 83685...8e7

[AnonymBruker]

Skulle ønske jeg var mer positiv jeg

Anonymkode: 79bfc...acc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg har skikkelig offer-mentalitet, ser stort sett glasset halvtomt. Foretrekker å holde meg til andre skakkjørte mennesker som i likhet med meg har masse galgenhumor, tung bagasje og er for overveldet av alt til å holde en fasade. Men pga livssituasjonen min kan jeg ikke alltid unngå vanlige mennesker. Jeg merker jeg overvelder de med min negativitet/svartsyn, men klarer ikke stoppe helt,  heller. Skulle så intenst ønske jeg slapp å forholde meg til slike folk!

Andre kronisk deprimerte/negative her? Hvis ja, hvor sosiale er dere?

Anonymkode: aa533...484

Vil du helst slippe å forholde deg til negative folk eller "vanlige " folk?

Anonymkode: 79bfc...acc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg er ikke den mest positive nei. Litt fæl til å slenge med kjeften. Alltid vært sånn. Er lite sosial, så mulig derfor jeg er som jeg er. Går stort sett i jobb og hjemme. Ser at de på jobben blikker hverandre, men det gjør de med de aller fleste uansett.

Anonymkode: 53c07...7e1

Hva mener du med "blikker"?

Anonymkode: 79bfc...acc

[AnonymBruker]

Jeg er sosial og påvirkes veldig av folk rundt meg. Og har innsett at jeg ikke er noe stort fan av mennesker generelt. Negative folk gjør meg negativ, og irritert. Folk som offer seg for alt, synes livet er hardt osv.. og så sitter jeg der som har opplevd mer negativt enn de fleste, jobbet meg ut av flere tunge diagnoser og er igrunn en enkel og positiv person å forholde seg til. 
Men kjenner jeg blir irritert når folk synes synd på seg selv, negativ mot alt og alle, og tåler generelt lite. 
 

Jeg er leder for veldig mange mennesker som åpner seg lett til meg, og jeg er bare satt ut av hvor lite som vipper folk over. 
 

så jeg er sosial med mange, men merker folk gjør meg mer negativ enn jeg ønsker. Så må ta pause fra folk innimellom og nullstille meg litt, og forstå at alle har ulike grenser.. og begandle de etter hva de selv føler.

Anonymkode: 4f272...8a4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg har skikkelig offer-mentalitet, ser stort sett glasset halvtomt. Foretrekker å holde meg til andre skakkjørte mennesker som i likhet med meg har masse galgenhumor, tung bagasje og er for overveldet av alt til å holde en fasade. Men pga livssituasjonen min kan jeg ikke alltid unngå vanlige mennesker. Jeg merker jeg overvelder de med min negativitet/svartsyn, men klarer ikke stoppe helt,  heller. Skulle så intenst ønske jeg slapp å forholde meg til slike folk!

Andre kronisk deprimerte/negative her? Hvis ja, hvor sosiale er dere?

Anonymkode: aa533...484

Er veldig sosial. 
Men nå lar jeg det i mindre grad gå utover andre på samme måte. 
 

Jeg prøver å unngå å bli den som suger all energi fra omgivelsene mine, og å unngå å bli til en person andre unngår.
 

Jeg blir mer irritert over de som bare sutrer, klager og hele tiden snakker om å ta livet av seg, enn jeg blir av «livsglade mennesker» som er kronisk positive. 

Selv om de står lengre fra meg hva angår lynne.

For å ha venner må man også ta vare på de rundt seg. 
Selvsagt må man kunne ha seriøse samtaler, og kunne prate om dypere ting, men man skal være forsiktig med å konsekvent bruke vennene sine som klagemur / søppeltømming 🗑️

Anonymkode: 47767...a86

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hva mener du med "blikker"?

Anonymkode: 79bfc...acc

De sender hverandre blikk når noen sier eller gjør noe «rart». Gjør narr av andre på en måte.

Anonymkode: 53c07...7e1

[AnonymBruker]

Jeg synes det er veldig selvopptatt å hele tiden være så fylt av egen negativitet. Å være sosial innebærer å tune seg inn på andres bølgelengde også. Jeg har opplevd mye helt ekstraordinært tunge ting, men er lettet over å ha en personlighet som lar annet i livet slippe inn, alt det gode. Jeg velger det gode 10/10 dager. Jeg synes innstillingen din til positive mennesker er litt barnslig og egosentrisk.

Anonymkode: 18c34...8f5

[AnonymBruker]

Pga ting som har skjedd meg opp igjennom har jeg blitt en negativ personlighet, har null og nix sosial omgang med noen utenom at jeg er på jobb

Anonymkode: 2e5f3...348

[Nettrollet]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg synes det er veldig selvopptatt å hele tiden være så fylt av egen negativitet. Å være sosial innebærer å tune seg inn på andres bølgelengde også. Jeg har opplevd mye helt ekstraordinært tunge ting, men er lettet over å ha en personlighet som lar annet i livet slippe inn, alt det gode. Jeg velger det gode 10/10 dager. Jeg synes innstillingen din til positive mennesker er litt barnslig og egosentrisk.

Anonymkode: 18c34...8f5

Psykisk sykdom er selvsentrert. I likhet med annen sykdom. 

[AnonymBruker]

Nettrollet skrev (44 minutter siden):

Psykisk sykdom er selvsentrert. I likhet med annen sykdom. 

Ja, og derfor må man selv aktivt bekjempe det, når man først vet at det er slik. Det bør være en del av all behandling, men problematiseres sjelden - hvor anstrengende det er å være pårørende og venn ved den type egosentrisitet.

Anonymkode: 18c34...8f5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Ja, og derfor må man selv aktivt bekjempe det, når man først vet at det er slik. Det bør være en del av all behandling, men problematiseres sjelden - hvor anstrengende det er å være pårørende og venn ved den type egosentrisitet.

Anonymkode: 18c34...8f5

Men ville du sagt til noen med alvorlig grad av kreft at de må slutte å være selvsentrert?

Anonymkode: aa533...484

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Men ville du sagt til noen med alvorlig grad av kreft at de må slutte å være selvsentrert?

Anonymkode: aa533...484

Nettopp! Er lei av dette kjøret mot psykiske lidelser og at det liksom bare er å ta seg sammen! Den som har vært oppi det vet at det ikke funker slik. 

Anonymkode: 1a172...2e7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Men ville du sagt til noen med alvorlig grad av kreft at de må slutte å være selvsentrert?

Anonymkode: aa533...484

De jeg har kjent med kreft, har aktivt gått inn for å bekjempe det. 
De har heller ikke vært like selvsentrert eller negative som veldig mange med psykiske lidelser er. 
Det har vært folk som man måtte spørre om ting for å vite hvordan det gikk, som egentlig var interessert i å snakke om alt annet enn kreft og sykdom. 
Folk som var positive uansett hvor ille det var, som hentet styrke fra et sted som gjorde at de ville kjempe til siste slutt. 
 

Folk med psykiske lidelser er litt todelt. Noen har mye, men som du ikke merker noe på. Som man også må spørre litt, prøve å følge opp.  For man merker ikke noe på de, de smiler og er positive, bare lager god stemning. Vanskelig å se hvordan de sliter. Folk som velger å være altfor sterke for andres del. 

Så har man de de som sutrer og offer seg. Som skal snakke om seg og sitt hele tiden, som forventer at andre skal holde de oppe. Som gjør de rundt seg negative, som bare suger energi ut av en. 
De mater sine psykiske lidelser. Det er disse som er helt jævlige å forholde seg til. 
Ofte har de ikke noe gode grunner til sine lidelser, kan virke som de har fått en enkel diagnose og så mater de så på. Det er disse som burde skjerpe seg. 

Anonymkode: 4f272...8a4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

De jeg har kjent med kreft, har aktivt gått inn for å bekjempe det. 
De har heller ikke vært like selvsentrert eller negative som veldig mange med psykiske lidelser er. 
Det har vært folk som man måtte spørre om ting for å vite hvordan det gikk, som egentlig var interessert i å snakke om alt annet enn kreft og sykdom. 
Folk som var positive uansett hvor ille det var, som hentet styrke fra et sted som gjorde at de ville kjempe til siste slutt. 
 

Folk med psykiske lidelser er litt todelt. Noen har mye, men som du ikke merker noe på. Som man også må spørre litt, prøve å følge opp.  For man merker ikke noe på de, de smiler og er positive, bare lager god stemning. Vanskelig å se hvordan de sliter. Folk som velger å være altfor sterke for andres del. 

Så har man de de som sutrer og offer seg. Som skal snakke om seg og sitt hele tiden, som forventer at andre skal holde de oppe. Som gjør de rundt seg negative, som bare suger energi ut av en. 
De mater sine psykiske lidelser. Det er disse som er helt jævlige å forholde seg til. 
Ofte har de ikke noe gode grunner til sine lidelser, kan virke som de har fått en enkel diagnose og så mater de så på. Det er disse som burde skjerpe seg. 

Anonymkode: 4f272...8a4

Aiaiai. Jeg, ts, har levd med alvorlih psykisk lidelse i flere tiår. Jeg vet jeg veksler mellom disse to væremåtene.  Jeg ønsker egentlig ikke ha noe med vanlige folk å gjøre når jeg er i dette moduset her. Men tror deg eller ei; det er avtale psykologer jeg har lært at jeg BURDE klage, jeg burde innse at jeg har vært et offer. Å klistre på seg et smil og fornekte at jeg bærer på mye dritt er heller ikke sunt, selvom det er det vi forbinder med god oppdragelse.  Jeg driver heller ikke og sutrer til alle som sier "hei" til meg, men er klar over at jeg kan lekke ut (traumedumpe) når jeg er i en intens fase.

Anonymkode: aa533...484

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Pga ting som har skjedd meg opp igjennom har jeg blitt en negativ personlighet, har null og nix sosial omgang med noen utenom at jeg er på jobb

Anonymkode: 2e5f3...348

Når man selv har fått dårlige nerver på grunn av mobbing å trakassering på skole å arbeidsplass, lite støttende foreldre som hovedsakelig har brydd seg om kun en av sine to barn, har en ektefelle som har fått en kronisk autoimmun betennelsessykdom og har et barn som har fått en alvorlig diagnose som gjør man må stå i en kamp med skole, kommunen, ppt osv.

Da er det virkelig ikke enkelt å klare å være positiv 

Anonymkode: 2e5f3...348