Veldig hjelpsom samboer

[AnonymBruker]

Dette er egentlig ikke et spørsmål, men en utblåsning.

Jeg har en veldig hjelpsom samboer, det vil si at han prioriterer å hjelpe alle andre fremfor å være sammen med familien. I påsken har vi for eksempel kun hatt en dag sammen, ellers har han vært opptatt med å hjelpe andre. 
 

Det handler nok om ulike forventninger, for jeg hadde sett for meg lange turer i skog og fjell og andre kjekke aktiviteter på dagtid. Og kvelder med spilling og kos, men istedenfor har han vært så sliten på kveldene at det stort sett har blitt sofa og tv istedenfor. Vi spilte en omgang med et spill en kveld tidligere i påsken. Jeg hadde kjøpt inn ett par «voksenspill» til oss to i påsken også, som han nevnte at han ønsket å prøve for ett par måneder siden, men de har vi ikke åpnet engang.
 

Jeg har tatt meg av hjemmet, tatt med barn og hund på fine turer alene og ellers funnet på kjekke aktiviteter, men da uten samboeren. Jeg har snakket med han om at jeg ønsker å finne på ting sammen med han også, uten at det har hjulpet nevneverdig. Det toppet seg egentlig litt i dag. Vi lagde en litt løs avtale i går om å gå en lengre tur sammen i dag med hund og barn, noe jeg gledet meg til. Likevel endte han opp timesvis med å hjelpe andre, så til slutt dro vi på tur uten han. Så nå kjenner jeg meg egentlig bare veldig skuffet og lei meg. 
 

Det verste er egentlig at han ikke ser dette selv. Han mener oppriktig at han har prioritert familien i påska, men det eneste vi har hatt sammen er å spise middag (som jeg har lagd) og late tv-kvelder. Også får han ekstremt mye skryt, «så snill og hjelpsom du er», «hva skulle vi gjort uten xxx?» og jeg har fått kommentarer på hvor heldig jeg er som har så flink og hjelpsom mann osv. Ja, jeg skjønner at det er fint at han er så hjelpsom, men jeg kan ikke si at jeg føler meg så heldig, mer irritert.

Jeg skjønner selvsagt at det kan være at det bare er jeg som er urimelig og egoistisk her, og det er synspunkter jeg også er åpen for. Men jeg hadde bare håpet at han kunne prioritert litt annerledes i påsken, når vi alle hadde fri og kunne funnet på kjekke ting sammen.  Det handler vel om at hverdagene går litt for fort, og at jeg har savnet å ha tid og mulighet til å gjøre litt annerledes aktiviteter sammen med han også. 

Anonymkode: dbbeb...e6b

[AnonymBruker]

Er dette ungene hans også? 

Anonymkode: 2e374...160

[AnonymBruker]

Det hadde jeg ALDRI funnet meg i.

Anonymkode: 35ae0...5d2

[AnonymBruker]

Han er mer opptatt av hvordan han fremstår overfor andre enn hvordan han er overfor deg og barna. 

Anonymkode: fe007...957

[AnonymBruker]

en  "people-pleaser". Opptatt av anerkjennelse 

Anonymkode: 4412d...4ca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Er dette ungene hans også? 

Anonymkode: 2e374...160

Ja, men store unger, så det er ikke ikke sånn at jeg trenger mye hjelp til dem altså. Men det er mer det å kunne finne på koselige og kjekke ting sammen, som vi ikke har tid til i hverdagen, som jeg savner. 

Anonymkode: dbbeb...e6b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det hadde jeg ALDRI funnet meg i.

Anonymkode: 35ae0...5d2

Nei, egentlig ikke jeg heller. Men når han ikke innser problemet selv, og ikke har noen intensjon om å endre seg, så er det lite jeg får gjort. 

Anonymkode: dbbeb...e6b

[AnonymBruker]

Skjønner deg veldig godt ts. Flott med en hjelpsom mann som vil stille opp, men han må finne en balanse slik at begge parter blir tilfreds.

Anonymkode: 4d91b...5ed

[AnonymBruker]

Han tar det for gitt at du holder fortet. 

Anonymkode: bede6...106

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):en  "people-pleaser". Opptatt av anerkjennelse 

Anonymkode: 4412d...4ca

 

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Han er mer opptatt av hvordan han fremstår overfor andre enn hvordan han er overfor deg og barna. 

Anonymkode: fe007...957

Ja, jeg tror dette med å være så snill er en viktig del av personligheten hans. Det ble slik etter at vi flyttet nærmere familien vår. Da har han vært veldig opptatt med å hjelpe familien sin med alt mulig rart. Og det er greit nok det altså, men ble bare så skuffet når nok en ferie endte opp på denne måten. 

Anonymkode: dbbeb...e6b

[AnonymBruker]

Eksen min var sånn. Sa ja til alt og alle og det gikk utover forholdet vårt. Selv om vi hadde planlagt noe de kveldene vi ikke hadde barn (ikke felles), endte vi alltid opp hjemme og på sofaen for han var så sliten. Jeg ønsket at vi skulle finne på noe sammen, han mente kveldene på sofaen foran tv var kvalitetstid sammen. 

Jeg begynte faktisk å lure på om jeg var kravstor, men at han brukte hver helg til å være med andre for å hjelpe dem, spise middag der og komme hjem i 18-19-20 tiden var aldri gøy for meg. Ikke var han sulten når han kom hjem og ikke orket han å gjøre noe med meg. 

Du må ta en prat med mannen. Han kan faktisk ikke fortsette slik. Han må iallefall balansere hjelpen bedre og ikke la deg være alene med barna så ofte. 

Anonymkode: 338c8...ae4

[skeiv-ostepop]

Dette er ikke ditt ansvar, men hvorfor gidder du å lage en løs avtale med en du er vant med at prioriterer alle andre? Er ikke det å legge opp til å bli skuffet?

Du kan kun kontrollere deg selv. Om han ikke ser problemet, eller ønsker å møte deg på dine behov, så må du velge mellom å leve med ham og godta dette, eller bryte med han og la han prioritere andre som han selv vil.

[AnonymBruker]

Er det min ex du har overtatt? Fryktelig kjedelig å ikke kunne tilbringe tid sammen som en familie i ferien. Fortell det til han at du er skuffet og lei deg. Neste ferie legger du planer med noen venninner eller reiser bort. Du opplever ikke noe med han uansett. 

Anonymkode: 297b5...c45

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Nei, egentlig ikke jeg heller. Men når han ikke innser problemet selv, og ikke har noen intensjon om å endre seg, så er det lite jeg får gjort. 

Anonymkode: dbbeb...e6b

Jo da, du kan sette hardt mot hardt. Dokumentere det. Forklare ham hva det gjør med deg. Hvis han er det minste lille glad i deg og ønsker å beholde deg så forstår han.

Anonymkode: 35ae0...5d2

[AnonymBruker]

Kjenner til det.

«Skomakerens barn har ingen sko»

 

Handye menn som ender opp med å jobbe på dugnad for familie, venner, venner av familien, kollegaer, osv. 

Mens kona blir alene med ansvaret for familien A/S.

Prosjekter i egen familie nedprioriteres.

Kona vegrer seg for å klage, siden mannen bare er snill. 
 

Den stillheten lemper ofte mye mer ansvar over på henne, og går utover hennes fritid også. 
 

Du må nok ta den kjipe praten. 
«Påskeferie» for deg er kanskje ikke å være alenefolder, ha alt ansvaret for hunden og heimen? 
 

Kanskje du kunne ha tenkt deg mer kvalitetstid?

Anonymkode: 1691f...5b4

[AnonymBruker]

Vokst opp med en sånn far...veldig kjedelig at alle andre ble prioritert først. Og den dagen han trengte hjelp tilbake var alle tjenester og hjelp glemt.

Anonymkode: 728a3...049

[WhimsyTea]

Hadde blitt skikkelig forbanna. Så klart det er flott å hjelpe til når man kan, men ikke på bekostning av egen familie. EN tur burde han minst klart. Og egentlig burde han takla en hel påske med familien og skulle det hjelpes til her og der så fikk det være maks 1-2 timer en dag eller to. Får han/dere noe hjelp tilbake? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Eksen min var sånn. Sa ja til alt og alle og det gikk utover forholdet vårt. Selv om vi hadde planlagt noe de kveldene vi ikke hadde barn (ikke felles), endte vi alltid opp hjemme og på sofaen for han var så sliten. Jeg ønsket at vi skulle finne på noe sammen, han mente kveldene på sofaen foran tv var kvalitetstid sammen. 

Jeg begynte faktisk å lure på om jeg var kravstor, men at han brukte hver helg til å være med andre for å hjelpe dem, spise middag der og komme hjem i 18-19-20 tiden var aldri gøy for meg. Ikke var han sulten når han kom hjem og ikke orket han å gjøre noe med meg. 

Du må ta en prat med mannen. Han kan faktisk ikke fortsette slik. Han må iallefall balansere hjelpen bedre og ikke la deg være alene med barna så ofte. 

Anonymkode: 338c8...ae4

Ja, der er egentlig der jeg er nå. Jeg blir jo usikker, for han er jo bare snill mot andre, også kommer jeg og ikke er fornøyd. Han her mener også åpebart at kvelder der han sitter og halvsover i sofaen er kvalitetstid med meg.: 
 

Skal snakke med han igjen, og se om jeg klarer å få han til å se mitt perspektiv.

Anonymkode: dbbeb...e6b

[AnonymBruker]

Dette hadde blitt voksenkjeft. Både direkte til han og foran familie han velger foran barna. 
 

Han eeeelsker å være den som redder alle og hans egen familie er for kjedelig, fordi der klarer han aldri å gjøre mer enn du gjør uansett så det er ingen glans å sole seg i.

Anonymkode: e33d7...908

[AnonymBruker]

skeiv-ostepop skrev (34 minutter siden):

Dette er ikke ditt ansvar, men hvorfor gidder du å lage en løs avtale med en du er vant med at prioriterer alle andre? Er ikke det å legge opp til å bli skuffet?

Du kan kun kontrollere deg selv. Om han ikke ser problemet, eller ønsker å møte deg på dine behov, så må du velge mellom å leve med ham og godta dette, eller bryte med han og la han prioritere andre som han selv vil.

Løs på den måten at vi ikke hadde satt tidspunkt, men likefullt en avtale. Mulig det er å legge opp til å bli skuffet, men jeg trodde helt seriøst at han ikke hadde noen andre planer om å hjelpe andre i dag. Og det hadde han forsåvidt ikke heller, men så dukket det opp noe likevel. 
 

Jeg kommer ikke til å forlate han på grunn av dette. Jeg måtte bare få en utblåsning, for nå kjente jeg meg veldig skuffet. Jeg kan leve med det, men det betyr ikke at jeg ikke blir såret og skuffet likevel. 

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Er det min ex du har overtatt? Fryktelig kjedelig å ikke kunne tilbringe tid sammen som en familie i ferien. Fortell det til han at du er skuffet og lei deg. Neste ferie legger du planer med noen venninner eller reiser bort. Du opplever ikke noe med han uansett. 

Anonymkode: 297b5...c45

Ja, jeg har tenkt lignende tanker selv i dag. Enten tar jeg på meg jobb, eller så reiser jeg bort (sannsynligvis sammen med barna da). 

Anonymkode: dbbeb...e6b