Alkohol

[AnonymBruker]

Er det mange her som drikker litt hver dag for å få det bedre? At man har opplevd så mye negativt i livet at alkohol stort sett blir den eneste ventilatoren? Og at man liker det, ser fram til det?

 

Dere frelsere - ikke bli bekymret og kom et salig evangelium om hvordan vi trår feil og bør søke hjelp🤟Dette er ikke tråden.

Anonymkode: b281d...f03

[UnknownUser0]

Jeg vokste opp med en alkoholisert mor som da ikke klarte å ta godt vare på sine barn, ble til grov omsorgsvikt. Hun er 62 år nå, har alkohol assosiert demens og nyrer som er skadet. Selv drakk jeg litt tidlig i 20 årene mine men det er mange år siden jeg sist drakk, har fått total avsmak på det med det utgangspunktet jeg fikk. Jeg forstår hvorfor hun ble en alkoholiker, for henne så var det en måte å rømme fra hennes egen smerte men både hun og andre endte opp med å betale en høy pris for hennes valg.

Kanskje jeg ender opp med å gjøre det samme en dag, men for meg er det egentlig ikke verdt det. Hvem vet.. 

Livet er ikke lett når man har opplevd ekstremt mye unødvendig vondt, det vet jeg veldig godt.

Jeg skriver ikke dette for å frelse deg eller noe sånt. Deler bare min erfaring.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Er det mange her som drikker litt hver dag for å få det bedre? At man har opplevd så mye negativt i livet at alkohol stort sett blir den eneste ventilatoren? Og at man liker det, ser fram til det?

 

Dere frelsere - ikke bli bekymret og kom et salig evangelium om hvordan vi trår feil og bør søke hjelp🤟Dette er ikke tråden.

Anonymkode: b281d...f03

Jeg drikker ikke alkohol, men har brukt mat og kalorier som "medisin".

Anonymkode: 7d220...885

[AnonymBruker]

Jeg gjorde det før, og det var ingenting som ble bedre av det dessverre. Bortsett fra akkurat der og da. Det letter og nummer, men så kommer morgendagen, og den kan bli så kjip.

Så kjip at reparering var eneste utvei. Og, da kunne det gå dagesvis før jeg ble meg selv igjen. Men, jeg skjønner hvorfor noen tyr til alkohol, det letter jo problemet - men, tilfører nye. Jeg har såret sønnen min mye, og det vil jeg aldri tilgi meg selv for. 

Før drakk jeg flere dager per uke, mens nå rører jeg nesten ikke alkohol. Det er jeg både stolt og glad for. Men, jeg tar meg en fest i blant - kanskje 1 i halvåret - og angrer alltid dagen derpå, jeg blir seriøst skikkelig klein. Så, det beste for meg er å holde meg unna. Og, det klarer jeg stort sett nå❤️

Er det sånn at du drikker litt hver dag? Fortell gjerne mer❤️ Jeg dømmer deg ikke.

Anonymkode: ca24a...877

[AnonymBruker]

Gleder meg til hver lørdag der jeg smådrikker litt fra tidlig formiddag og bittelitt utover middag til tidlig kveld og da er det naturlig stopp for jeg har ikke lyst på mer. Ikke full, men en ørliten salongbris.

I hektiske perioder ca en uke eller to i året, kan jeg drikke litt hver ettermiddag, men tar meg inn igjen for jeg er så himla glad i alkohol at jeg må disiplinere meg selv.

 

Anonymkode: 36050...cef

[AnonymBruker]

En liten en på kvelden hjelper på det meste av fysiske og psykiske problemer,men har lett for å bli mer og mer....

Plutselig må man drikke en liter med sprit om dagen for i det heletatt fungere eller få sove.

Før jobb,under og etter jobb. Da man kommer hjem og før man legger seg. Går fort 1-2 flasker sprit da. Man kan ha 1.5-2 i promille og fortsat både kjenne seg og bli oppfattet av andre som edru eller bare litt brisen.

Man blir imun til slutt,gleden og lykken man føler når man er beruset kommer ikke mer,men angst og uro vil henge over en samme hvor mye man drikker....

Hold deg til en liten knert i uka og toppen ei heilflaske i helgen. Dette er jo altfor mye,så ikke overstig dette. Prøv å ha noen hvite dager eller uker.

Dumt alkohol ødelegger både hjerne og organer da det er et så fantastisk legemiddel som fungerer på alt.

Selvfølgelig må man tåle alkohol,gjør man ikke det blir man bare til en gedigen dum drittsekk av en idiot som mange blir. 

Anonymkode: 97c36...379

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Er det mange her som drikker litt hver dag for å få det bedre? At man har opplevd så mye negativt i livet at alkohol stort sett blir den eneste ventilatoren? Og at man liker det, ser fram til det?

 

Dere frelsere - ikke bli bekymret og kom et salig evangelium om hvordan vi trår feil og bør søke hjelp🤟Dette er ikke tråden.

Anonymkode: b281d...f03

Oi, det er blitt såpass alvorlig ja, at du må søke aksept på nett. Uansett hvor du søker aksept for det, vil det aldri være ok. Fordi det blir som å pisse i buksa , for å holde seg varm. Funker bra med en gang, så blir det mer jævlig enn noen gang. 

Og det er kun deg. De andre vil bare bli påført samme smerte du prøver å drikke vekk. 

Nei , jeg lar ingen få stå uimotsagt på dette. 

Anonymkode: 84e7a...2ff

[Abra]

Har aldri hatt sansen for alkohol. Liker ideen av det, å kunne ta seg et glass, og kose seg med det. Men har enda ikke funnet noe som gir meg den gleden. For meg er vel det nærmeste en red bull. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Oi, det er blitt såpass alvorlig ja, at du må søke aksept på nett. Uansett hvor du søker aksept for det, vil det aldri være ok. Fordi det blir som å pisse i buksa , for å holde seg varm. Funker bra med en gang, så blir det mer jævlig enn noen gang. 

Og det er kun deg. De andre vil bare bli påført samme smerte du prøver å drikke vekk. 

Nei , jeg lar ingen få stå uimotsagt på dette. 

Anonymkode: 84e7a...2ff

I løpet av de siste tre årene har følgende skjedd i livet mitt;

 

Jobbet med høyere utdanning

Ble sjuk av jobben, fysisk og psykisk vold

Gikk to år på AAP

Mistet mitt eneste søsken og bror i en arvekonflikt, mistet dermed også niese og nevø og svigerinne

Mistet pappaen min. Mistet hele familien på Pappa sin side.

Samboeren, mor til mine to barn, gikk fra meg. Uken før min far skulle begraves dro hun  på jentetur, lå med eksen, shoppet drakk og koste seg. Ingen anger. 

 

Mistet eneboligen min. Totalrenovert.

 

Ble ufør.

 

Mistet alle vennene mine, kollegaene mine. Er helt venneløs, var en stor gjeng tidligere. 

 

Har en sjuk aldrende mor som jeg er den eneste som hjelper i hverdagen.

 

Er stort sett sint på verden.

 

Barna mine utagerer etter samlivsbruddet. Er svært krevende. 
 

Min eks er en forstyrret selvopptatt et el annet. Har gjort alt med hus og hjem, lagt ut for det meste for henne, fått så og si ingenting igjen. Hun tenker bare på seg selv, fikk beskjed om når jeg lå og gråt i sengen på det verste at det var bare å komme seg opp og ta seg sammen.

Hun har slått meg og vært voldelig mot ett av barna ved én anledning. Truet meg. Bagatelliserer alt. 
 

Jeg tror alt sinnet i meg kommer til å gi meg hjertestans en dag.

 

 

 

Anonymkode: b281d...f03

[AnonymBruker]

Etter å ha bodd med en samboer i mange år som man aldri kan regne med at stiller opp etter kl 18, så har det blitt avsmak for alkohol. Men et par ganger for året kan det bli et glass vin eller to. Han hadde mye angstproblematikk og følte at alkohol ga selvmedisinering for dette, men det gjorde det bare verre på sikt.
Heldigvis har han snudd om livsstilen og har et normalt forhold til alkohol i dag. 

Anonymkode: 6d391...81c

[Rhodiola]

Hei trådstarter.

Da tittelen på tråden er mangelfull, stenges tråden. Viser til forumets retningslinjer:

Som bruker av Kvinneguiden gjelder følgende bruksvilkår

* Trådtitler på forumet er begrenset til 140 tegn. Vi anbefaler våre brukere å benytte seg av gode titler for å beskrive trådens innhold og dermed treffe riktige mottakere. Tråder med tittelen "Hjelp?" og lignende ufullstendige titler vil stenges. Trådstarter kan velge mellom enten å sende PM til moderator med ønske om endring av tittel, eller selv starte en ny tråd med forbedret tittel.

Du kan enten sende meg en privat melding med ønsket oppdatering av tittelen, så vil tråden åpnes igjen, eller starte en ny tråd med mer beskrivende tittel.

Rhodiola, admin.