AnonymBruker Skrevet 20 timer siden #1 Skrevet 20 timer siden Du som hadde postpartum depresjon med første barnet, hadde du det også med nr 2?? Måtte du tenke deg ekstra godt om før du ble gravid igjen? Er selv så redd for at jeg får det på ny, men har også lyst å få flere barn.. 💔 Anonymkode: 60675...b59
isw Skrevet 20 timer siden #2 Skrevet 20 timer siden Sjansen er større for å få det neste gang, ja. Prøv å tenke at med behandling (det finnes god behandling, og du kan snakke med behandler eller fastlege tidlig eller ila. graviditeten) trenger det ikke være en farlig tilstand så lenge den holdes under kontroll. Men det er utrolig vondt, men igjen - hjelp finnes. Jeg ville ikke latt dette ødelegge for drømmen om flere barn ❤️
AnonymBruker Skrevet 20 timer siden #3 Skrevet 20 timer siden Fikk barn nummer to syv år etter førstemann. Ble veldig hardt rammet av fødselsdepresjon med nummer to, hadde det i mildere grad med nummer én. Det er en grusom tilstand, men du kan gripe fast i et viktig halmstrå: Det går over med tiden. Det føles ikke sånn når du er som sykest, og det er veldig viktig at far er hel ved og kan ha kontroll på hjemmebane, samt være en viktig støtte for deg. Du kan allerede nå undersøke hjelpetilbudene nær deg, og ha en slags handlingsplan dersom dette rammer deg igjen. Lurt å snakke med jordmor gjennom svangerskapet, og få henne til å hjelpe deg med denne planen. Jeg oppsøkte legevakt en lørdagskveld da det stormet som værst og jeg følte at jeg mistet fotfestet. Ble henvist til psykiater, og fikk utskrevet antidepressiva og sovemedisin, men disse startet jeg aldri med, det ville jeg ikke. Kom meg ut av det på egenhånd ved å være mye nær mannen min, som ble sykemeldt og overtok permisjonen min en periode, samt gå mye på tur, frisk luft og dagslys. Tvang meg til å spise næringsrik mat, selv om jeg var konstant kvalm og gikk å brakk meg hele dagen. La tidlig amming på hylla, etter råd fra legen som så meg på legevakta. Dette fordi jeg slet voldsomt med det, melka forsvant nesten over natta fordi jeg var så syk. Gradvis ble jeg bedre, og plutselig var jeg meg selv igjen. Retrospekt er dette veldig rart, fordi jeg i utgpkt er en dame med solid mental helse, og stor kapasitet. Poenget er: Dette kan ramme alle, og det er viktig å snakke åpent om det. Du kommer til å klare deg godt uansett, men - å ha en plan er veldig lurt! Lykke til 💗 Anonymkode: c8ff0...514 1
AnonymBruker Skrevet 17 timer siden #4 Skrevet 17 timer siden Takk for svar så langt 💗 Anonymkode: 60675...b59
AnonymBruker Skrevet 5 timer siden #5 Skrevet 5 timer siden Jeg startet behandling under graviditet med nr 2 for å forebygge. Fikk fortsatt depresjon, men i betydelig mildere grad og gikk over raskere. Jeg var også sykemeldt de to første månedene i permisjon så far kunne ta over permisjonen og jeg fikk mer støtte av han. Hjalp veldig. Anonymkode: 14a3b...f47
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå