Jeg er hun som ikke har noen

[AnonymBruker]

Jeg kommer fra en dysfynksjonell familie. Dette vises alltid så godt igjen i høytider. Der andre reiser på hytta med familien, er jeg alene. Jeg har ikke råd til å slenge meg på ferietur sammen med de vennene jeg har, så blir alltid hjemme. Jeg innser nå at sannsynligheten for at jeg etter hvert blir helt alene i livet er stor. Er det noen andre med samme erfaring? Har du slått deg til ro med situasjonen, eller er det sårt?

Anonymkode: aab12...2f6

[AnonymBruker]

Reiser alle vennene dine på ferie hver påske? Kan du ikke treffe noen av dem hjemme? Jeg har truffet to venner denne påsken, ingen av oss er på hytta eller på ferie.

Anonymkode: 77421...6b8

[AnonymBruker]

De fleste vennene mine feirer med familiene sine, enten deres egen nystartede familie eller med foreldre og søsken. Men nå tenkte jeg mer generelt, jul, 17. mai, osv. De tidene når "alle" tilbringer tid med familie. 

Anonymkode: aab12...2f6

[AnonymBruker]

Jul er vel den eneste høytiden som er veldig familiepreget. Men det er jo helt vanlig at man tilbringer f.eks 17.mai, påske og sommerferie med venner, for de som ikke har barn.

Anonymkode: 77421...6b8

[AnonymBruker]

Du kan enten slå deg til ro med det, eller forsøke å få venner som også er i lignende situasjon og har hjemmepåske/hjemmeferier, og lite famile?

Anonymkode: 428ff...7f7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Jeg kommer fra en dysfynksjonell familie. Dette vises alltid så godt igjen i høytider. Der andre reiser på hytta med familien, er jeg alene. Jeg har ikke råd til å slenge meg på ferietur sammen med de vennene jeg har, så blir alltid hjemme. Jeg innser nå at sannsynligheten for at jeg etter hvert blir helt alene i livet er stor. Er det noen andre med samme erfaring? Har du slått deg til ro med situasjonen, eller er det sårt?

Anonymkode: aab12...2f6

Samme her. Dysfunksjonellfamilie og død. Men jeg prøver å ikke tenke så mye over at det er påske og jul eller andre høytider bortsett fra å lage til for barna. Trist på barnas vegne i forhold til besteforeldre som aldri har vært til stede, alkoholiker eller død. Er du helt alene eller har du barn? 

Sårt å se, prøv å ikke scolle så mye å se hva andre gjør. Lag deg noen koslige tkng å gjøre selv. Evt gå ut å treff andre om det fins noe slikt der du bor? 

Anonymkode: 1e3f0...98b

[AnonymBruker]

Hvordan det blir for deg i fremtiden vil henge sammen med innsatsen du gjør med å skaffe et nettverk. Helt alene i livet blir du bare hvis du velger det selv.

Jeg har fått (og mistet) noen venner i voksen alder og det er ikke bare enkelt bestandig. Man må våge å ta kontakt og "trenge seg på", være tålmodig, tåle skuffelse osv. (Mener ikke å faktisk trenge seg på, men ta initiativ, noe som kan være vanskelig hvis man føler seg litt utenfor og kanskje tenker at ingen liker en.) Vennskap dannes ikke over natten og av de menneskene man møter så er det jo ikke så mange man føler at man faktisk klikker med, så det å møte nye venner kan bli et langvarig prosjekt... Det gjelder å ikke gi opp.

Jeg har og en relativt dysfunksjonell familie. Her finnes det en hytte som man kunne reist på sammen, men det har jeg ikke lyst til! Jeg er hjemme. Synes det er nydelig med fridager og pusler med mine hobbyer. Sammenlikner meg ikke med andre og vet ikke hva andre driver med i påska.

Anonymkode: cbb48...1ee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Samme her. Dysfunksjonellfamilie og død. Men jeg prøver å ikke tenke så mye over at det er påske og jul eller andre høytider bortsett fra å lage til for barna. Trist på barnas vegne i forhold til besteforeldre som aldri har vært til stede, alkoholiker eller død. Er du helt alene eller har du barn? 

Sårt å se, prøv å ikke scolle så mye å se hva andre gjør. Lag deg noen koslige tkng å gjøre selv. Evt gå ut å treff andre om det fins noe slikt der du bor? 

Anonymkode: 1e3f0...98b

Er alene. Har som regel ikke råd til å delta på ting som koster noe. Har noen venner jeg kan være med innimellom, men ingen å tilbringe tid sammen med til å feire eller denslags. Jeg har forsonet meg mer og mer med at jeg kommer til å være mye alene, men det er disse høytidene det merkes litt ekstra. 

Anonymkode: aab12...2f6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Er alene. Har som regel ikke råd til å delta på ting som koster noe. Har noen venner jeg kan være med innimellom, men ingen å tilbringe tid sammen med til å feire eller denslags. Jeg har forsonet meg mer og mer med at jeg kommer til å være mye alene, men det er disse høytidene det merkes litt ekstra. 

Anonymkode: aab12...2f6

Liker du å gå tur? Fins det noen turgrupper? Det er gratis, og god for kropp og sjel og kanskje lettere å bli kjent med andre? Strikkekafe eller annet som ikke koster? Fins det noe frivilligsentral du kan gå på eller bidra på? En annonse ,kanskje andre nær deg søker det samme? 

Anonymkode: 1e3f0...98b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg kommer fra en dysfynksjonell familie. Dette vises alltid så godt igjen i høytider. Der andre reiser på hytta med familien, er jeg alene. Jeg har ikke råd til å slenge meg på ferietur sammen med de vennene jeg har, så blir alltid hjemme. Jeg innser nå at sannsynligheten for at jeg etter hvert blir helt alene i livet er stor. Er det noen andre med samme erfaring? Har du slått deg til ro med situasjonen, eller er det sårt?

Anonymkode: aab12...2f6

Samme her. Har akseptert. Og ja,har prøvd i 25 år. Nå er jeg fri til å sette mine 2 barn og meg først. Det er også en frihet 🥀

Anonymkode: 67bdf...f9a

[AnonymBruker]

Hvis du har gode venner, er du ikke alene ♥️

Anonymkode: 6552f...44a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Er alene. Har som regel ikke råd til å delta på ting som koster noe. Har noen venner jeg kan være med innimellom, men ingen å tilbringe tid sammen med til å feire eller denslags. Jeg har forsonet meg mer og mer med at jeg kommer til å være mye alene, men det er disse høytidene det merkes litt ekstra. 

Anonymkode: aab12...2f6

Du trenger da ikke delta på ting som koster penger for å tilbringe tid med andre i f.eks påsken.

Jeg har vært med to venninner denne påsken. Venninne 1 kom på besøk til meg for et par dager siden, det kostet meg en kopp kaffe og noe kaffegodt. (Siste var valgfritt og jeg hadde ikke trengt å kjøpe inn noe). Venninne 2 skal jeg til på mandag og det koster meg ingenting.

Anonymkode: 77421...6b8

[AnonymBruker]

Har aldri hatt noen slags form for påskeferie eller ferie generelt med foreldre eller venner gjennom 50 år.

Vokste opp på gård,der er man bundet 24/7 til husdyr. Hele ungdommen og det voksne liv har jeg jobbet. Ikke forde jeg vil men "må"

Har liksom mistet alt av barndom og ungdomstiden grunnet jobbing.

Har jobbet alle de tre påskedagene,nå skal jeg plante meg i sofaen og småsove resten av dagen.  Deilig.  I morgen gidder jeg ikke å jobbe,men på mandag må jeg jobbe forde jeg ikke jobbet lenge i dag. Blir det noe penger av det? Nei.

Ja jeg er dysfunksjonell,hadde ei uke i Hellas i 2011 og ei i 2012.

Så jeg skjønner alle som er dritt lei av å kaste bort livet sitt og føle seg utenfor.  Men på en annen side slipper du å ha folk rundt deg du får mark av.

Anonymkode: 8e99b...b47

[AnonymBruker]

Bruker å dra på aktiviteter der mange samles. Som isfiskekonkurranser, skutercross ol. Godt å være med andre mennesker, og komme seg litt ut av huset, og det spiller ingen rolle om man kommer alene😀

Anonymkode: c6558...7c8

[AnonymBruker]

Jeg er også alene, men med den forskjell at det er ønsket. Har ingen interesse av å reise på hytte eller andre turer med venner. Slapper av hjemme i påsken. Jeg har råd til å reise på turer alene, og gjør det ofte. Men trivdes godt alene hjemme da jeg som yngre ikke hadde råd til å reise så mye også. 

Anonymkode: ff8af...e23

[AnonymBruker]

Første steget er å komme deg ut av offer rollen. Hardt men sant 

Anonymkode: b70a0...9ba

[AnonymBruker]

Du har jo deg selv, skal være nok det. Bygge opp et bedre forhold til deg selv! Det er det aller viktigste i livet...

Du kan skape deg et rikt liv, få deg interesser. Gjør du noe fysisk trening? Styrketrening er mental helse deluxe.

Kutt ut offerrollen, kvinner er eksperter på den dessverre.

Anonymkode: 8fd81...f2f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 4.4.2026 den 15.37):

Jeg kommer fra en dysfynksjonell familie. Dette vises alltid så godt igjen i høytider. Der andre reiser på hytta med familien, er jeg alene. Jeg har ikke råd til å slenge meg på ferietur sammen med de vennene jeg har, så blir alltid hjemme. Jeg innser nå at sannsynligheten for at jeg etter hvert blir helt alene i livet er stor. Er det noen andre med samme erfaring? Har du slått deg til ro med situasjonen, eller er det sårt?

Anonymkode: aab12...2f6

Ja dette kjenner jeg meg igjen i. Nå runder vi av påsken snart og jeg har enda ikke hatt noe kontakt med et annet voksent menneske siden jeg dro fra jobb den fredagen før påske. Venner er med sine familier, min familie er min sine respektive venner og eller familie (barn osv). Ja jeg har spurt, men de har aldri tid.

 

Anonymkode: 2a2ba...0b7

[AnonymBruker]

Det er alltid lettest å legge merke til dem som reiser bort i påsken, men svært svært mange gjør ikke det. Det er helt vanlig og absolutt bra nok å ha hjemmepåske. 

Anonymkode: b043e...d34

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 4.4.2026 den 15.37):

Jeg kommer fra en dysfynksjonell familie. Dette vises alltid så godt igjen i høytider. Der andre reiser på hytta med familien, er jeg alene. Jeg har ikke råd til å slenge meg på ferietur sammen med de vennene jeg har, så blir alltid hjemme. Jeg innser nå at sannsynligheten for at jeg etter hvert blir helt alene i livet er stor. Er det noen andre med samme erfaring? Har du slått deg til ro med situasjonen, eller er det sårt?

Anonymkode: aab12...2f6

Jeg er som deg, men jeg har slått meg til ro med det. Jeg trives i eget selskap. Jeg er komfortabel med rollen som det sorte fåret i en dysfunksjonell familie. Jeg feirer julaften alene. Jeg har få venner, men jeg er ikke ensom. Jeg oppsøker ting og opplevelser som gir meg glede. Jeg lærer nye ting hver dag. Jeg sover når jeg vil og spiser det jeg vil. Jeg trenger sjelden ta hensyn til andre. Jeg er tilfreds med min tilværelse. Jeg velger aktivt å fokusere på de gode tingene i livet mitt. Jeg føler meg trygg og jeg føler meg fri. Jeg skaper min egen mening med livet.

Har du sett/lest Howls Moving Castle? Anbefales! 

Forventinger (både egne og andres) til hva ens liv skal være er det som ødelegger og holder deg nede. Fri deg fra forventningene!

Anonymkode: 81575...3b5