Forelskelse og forhold

[Gjest Gjest_Andreas_*]

Jeg er sammen med en jente på 23 år. En ting som har bekymret meg litt er at før hun flyttet bodde hun på et øde sted hos sin mor, ingen venner kom til henne osv. Jeg kom til henne hver dag. Var jo helt i begynnelsen av forholdet, "forelskelses-bobla". Vi gjorde alle ting sammen, spiste, så på tv/film, trena, sov sammen osv. Vi levde på en "rosa-sky". Men nå har hun landet mer på bakken igjen og kommet til hverdagen. Det er i og for seg greit det. Jeg vil jo at hun skal være med venner, tid for seg selv osv. nå som hun har egen leilighet. Det bare virker som hun kanskje er litt mindre forelska? Hun sier at hun "i starten så er man jo inne i en forelskeses-boble" ,akkurat som at hun er kommet ut av den "bobla"? Problemet er at jeg synes det var så greit å se henne hver dag og leve på den rosa skya, selv om jeg imidlertid har kommet meg et stykke ned fra skya mi jeg også. Hun har tidligere levd på den rosa skya lenge i et forhold tidligere, til å møte bakken med et stort smell (typen slo opp). Dette har skjedd 2 ganger så jeg forstår jo henne VELDIG godt, men det er samtidig litt frustrerende, hehe. Jeg har jo vanvittig stor respekt for kjæresten min og vil gi henne all space og tid. Vi har snakket om dette og det har vel vært en liten konflikt/diskusjon ang. det, hun vil ha litt tid til å savne meg osv. 1-2 dager. Gjøre litt andre ting, venner, glo på TV aleine osv. Helt forståelsefullt for min del. Jeg savner jo henne etter en halv dag bare jeg da,hehe... men vi har fått en fullstendig klarhet i åssen det skal foregå fremover og begge er enige, det er jo helt normalt å være med andre enn bare kjæresten, kjæresten, kjæresten hele tida liksom. Men bare lurer på når det er normalt å komme seg til hverdagen igjen i et forhold? Jeg er veldig uerfaren da jeg har bare et mindre dårlig forhold bak meg.

Vi er begge 23 år gamle og har bare vært sammen i 4 mnd.

Har du kanskje noe ellers å tilføye til det jeg har skrevet?

[Gjest Gjest]

Det er nok veldig normalt det ja, når det skjer er jo avhengig av mange faktorer og det varierer fra forhold til forhold.

[Gjest Gjest_Nigo-san_*]

Men selv om hun bruker uttrykket "komme ut av bobla", så har du inntrykk av at hun fremdeles er forelsket i deg, eller hva?

At forelskelsen blekner i intensitet etter noen første, heftige måneder er jo helt vanlig. Men den bør jo ikke blekne FOR mye heller... vanskelig det der.

Men hvis hun ellers gir inntrykk av og sier at hun er forelsket i deg, bare på en litt roligere og ikke fullt så intens måte, hadde jeg ikke bekymret meg! Og du har jo egentlig ikke noe annet valg enn å ta henne på ordet? Hvis du begynner å så tvil om hennes motiver og følelser så kan det lett oppfattes negativt fra hennes side...

Gi henne en dag eller to i fred. Det er antagelig ikke noe fare på ferde i det hele tatt, men følelser er vanskelig terreng å ferdes i både for uerfarne, og de med mer erfaring...

Lykke til!

[datajente]

Hei!

Jeg må bare si at du høres ut som en utrolig søt gutt, og jeg synes kjæresten din er veldig heldig som har en gutt som deg. Uansett... kan du ikke snakke med henne om dette da? Hvor ofte vil hun at dere skal sees og sånt? Du kan jo også spørre om det er noe i forholdet som gjør henne usikker? Om det er noe du kan gjøre? Noe annet du kan gjøre er jo å finne på mer med kameratene dine og på egen hånd... da får du dyrket dine interesser og hun får samtidig litt rom og tid til å savne deg og drive med sine egne saker. Alle har jo behov for å dyrke egne interesser.

Sikker på at dette ordner seg og at det bare er snakk om en overgangsperiode.

Oj... svarte jeg kanskje ikke helt på spørsmålet ditt? Jeg er i et ganske nytt forhold og begynner å komme inn i hverdagen nå føler jeg. Det gikk veldig gradvis og litt i rykk og napp for min del. Etter et halvt år var jeg kommet over den blinde forelskeslen i alle fall... men jeg liker meg jo bedre som det er nå, for nå er jeg flinkere å ivareta mine egne behov, og diskutere forholdet og andre viktige ting med kjæresten slik at vi kan tilpasse oss hverandre og blir bedre kjent med personen (uten forelskelsesmasken). Jeg har forsåvidt en oppfattelse av at gutter tar lengre tid på å bli forelsket i jenter/å komme opp på den rosa skyen, og at den rosa skyen deres derfor kan bli forsøvet framover i tid i forhold til jentenes.

Lykke til!

Endret 13. april 2006 av datajente

[v2rocket]

Den kanskje største gaven du kan gi til kjæresten din av og til er den at hun savner deg. Når hun ber om space så betyr det at du har vært klengete. Det virker avtennende. Fra nå av må du la henne i større grad ta initiativ til kontakt. Du kontakter henne kun 20 % av gangene hun kontakter deg. Ikke vær tilgjengelig hver gang hun vil møte deg. Ringer hun f.eks. og spør om dere skal finne på noe så si at det passer dårlig, men at dere kan ta det dagen etterpå.

Hvis dette blir stor forskjell fra slik det er i dag må du gjøre dette gradvis. Brå endring vil gjøre henne usikker på hvem du er.

Noen vil kalle det over å spille spill. I virkeligheten er det snakk om å unngå å virke som en klengete tøffel som ikke har noe liv utenom dama. Det sistnevnte er avtennende.

--

v2rocket