Adhd =problemløsere

[AnonymBruker]

Jeg har ikke ADHD overhodet, men løser også andres problemer der jeg kan. Og overtar dem, i den forstand at de kverner rundt i hjernen min hvis de blir fortalt om uten at det finnes en opplagt løsning.

Anonymkode: 9daf9...e3f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Skal jeg slutte å ha adhd? Overtenke er desverre et helt vanlig adhd symptom for mange. Alt som er løst, trenger jeg ikke tenke mer på, og blir borte og ut av systemet. 

Hva du velger å gjøre ut fra en samtale om en løsning er ikke opp til meg. Men  jeg skjønner meg ikke på det å bare snakke om problemer , uten å ønske det løst eller drøftet. Jeg bestemmer ikke over folk. 

Jeg kan bli muggen om du tar opp samme problem, mange ganger , uten å ha løfter en finger for noe endring . Det syntes jeg da blir å kaste bort min tid og energi på noe negativt, som jeg kunne brukt på mer kvalitetstid .  Å ikke kunne strekke til , er jo bare vondt

Anonymkode: 44276...818

Det finnes strategier for å bryte overtenking og grubling, som problemløser antar jeg dette ville vært midt i blinken for deg å løse et slikt problem som overtenking. Eller var det ikke så gøy å høre løsningen på eget problem kanskje? 

Hadde jeg hatt en venninne som alltid skulle fikse ting, alltid skulle komme med en løsning og vært veldig ivrig på å løse alt jeg ønsket å snakke om så hadde jeg trukket meg litt unna vedkommende. Livet fungerer ikke alltid som å bytte en lyspære, noen ganger gjør det det og en kan lufte problemer sammen og komme opp med bedre løsninger sammen og sånn sett fikse problemet. Men ofte handler livet om emosjonell støtte, det er essensielt for gode vennskap. Ofte er emosjonell støtte løsningen. Om alle problemer skal ha en quick fix og en ikke kan snakke med deg om ting som ikke har en quick fix og du opptrer som en allvitende petter smart i flokken så kan nok det oppleves som litt slitsomt kanskje. Når noen har mistet noen hvordan hjelper din problemløsning for andres sorg "bare ikke ha det vondt lengre"?. Livet kan ikke alltid løses, innimellom ønsker en faktisk bare to ører som kan lytte, av og til ønsker en bare en skulder å grine på eller at noen skal si "søren altså, dette var en kjinki situasjon som jeg skjønner ikke er lett for deg, kanskje jeg ikke kan gjøre noe annet for deg enn å lytte men jeg er her om du ønsker noen å snakke med". Av og til betyr det langt mer for noen enn at du stadig tilbyr deg å bytte lyspærene til folk, for det har de fleste tenkt på at kan være en løsning selv om de sitter der i mørket om du skjønner ligningen. 

Anonymkode: aa887...147

[Strigiformes]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Det er akkurat det jeg har prøvd. Hun som har samme evige problem, som ble sur. Hun kuttet meg ut når jeg sa fra, at hun vet jeg er sånn, så da bør hun kanskje snakke med den andre som bare liker å høre på å ikke gi råd, når det er ønskt og meg når det er behov for meninger og inspill. Tålte ikke helt en slik grense.

Det gjelder generelt, at når jeg setter grenser, blir folk sure og kutter meg ut. Feks sa fra til en, han fikk sitte på dit jeg også skulle. Men så ville han at jeg skulle kjøre på andre ærender for han. Da sa jeg at det er ok at du sitter på gratis om jeg skal dit samtidig. Men på det andre da må du betale, standard km pris. Fordi bensin er dyrt. Selv om jeg var billigere enn bussen, ble han sur, sa jeg var slem. Og tok da bussen. Jeg er forsåvidt fornøyd med busskjøringen. Da ene grunnen til min kjøring, var at han hadde angst.

Anonymkode: 44276...818

Hun respekterer deg ikke. Da handler det bare om henne. At hun ønsker at du skal lytte. Det er det ikke alle som klarer og det må være lov synes jeg.

Han respekterer deg heller ikke, og i tillegg så utnytter han deg. 

Min erfaring er at det ofte handler om måten man sier ifra på, for det er utallige måter å gjøre det på.

Viser du litt omtanke i dine avvisninger så kan det være lettere å få aksept for dine ønsker og behov.

1. Jeg tror ikke jeg er den rette til å lytte til deg og dine behov. Har du vurdert å snakke med .......? Det kan være psykologisk førstehjelp, lege eller lignende. Alt etter som hva som er hennes utfordring. Så er det lov å si: Beklager så mye, men dette har jeg dessverre ikke kapasitet til. Skulle ønske jeg hadde det, men det har jeg dessverre ikke...

2. Her fokuserer du på penger. Det er sjeldent lurt. Da kan personen ofte føle seg lite verdsatt. Si at du trodde dere allerede hadde en avtale, og at avtaler er veldig viktig for deg, siden du trenger struktur og forutsigbarhet i din hverdag. 

Du har også rett til å uttale deg om dine behov. Møter de deg ikke på dette så er de utpregede egoister og like greit og ikke ha så mye med dem å gjøre.

Noen mennesker får fram det beste i en, mens andre kan få fram det verste. Den verste delen kan man jobbe litt med, i forhold til feks hvordan du ønsker å fremstå og bli oppfattet uavhengig av hva de mener, sier eller gjør. 

Alle mennesker har slike skyggesider. Det er ikke til å unngå. 

Håper dette var nyttig for deg 👆

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

...Er det tomt for ved, så får jeg ikke lov å hugge ved, den må kjøpes. Selv om det er kaldt inne og blir raskere varmt om jeg kan få hugge litt ved.

Anonymkode: 44276...818

Brannfakkel:

Hvis noen er tom for ved og har ei løsning, nemlig å kjøpe inn mer ved, hvorfor skal vedkommende gå for at du tar selvhogst? Mener du at personen mangler penger? Eller at det ikke er lov å løse problemet på en annen måte? 

Anonymkode: 9dad7...1dc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Spørre?

Anonymkode: 9dad7...1dc

Så det er høreren sitt ansvar. Hvorfor ikke bare å fortelle at en vil lufte noe uten hjelp eller kommentar. Så vet en forventningene .

Anonymkode: 50df5...451

[Blått]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har adhd. Har jeg et problem så løser jeg det. Tar du opp et problem så løser jeg det også. Dette er tydelugvis et problem  for mange og mange vil ofte stoppe meg. Jeg skjønner ikke hvorfor.

Jeg skjønner forsåvidt at noen vil bare snakke om problemer sitt å av merkelif grunn for meg , ikke ønske å løse det. Min hjerne klarer ikke høre på et problem uten å løse problemet. Og jeg klarer ikke å ikke si det . Det føles slemt. Har også prøvd men da fått kjeft for å si noe og å ikke si noe. 

Hvis du har et problem, hvorfor vil du ikke løse det? Og hvorfor sier du det til en person som ikke klarer å ikle la det ligge uløst. Får ikke jeg lov å løse det, så har du i prinsippet tatt ditt problem, satt det midt oppi hodet mitt, klart til å overtenkes og ra fra meg nattesøvnen. Da begynner tankene iht alle mulige løsninger, fordi jeg ikke fikk lov å si den ene jeg kom på først. Lurer på egentlig alt som kan dukke opp, istedenfor å få sove. 

Er det tomt for ved, så får jeg ikke lov å hugge ved, den må kjøpes. Selv om det er kaldt inne og blir raskere varmt om jeg kan få hugge litt ved.

Dette er to eksempler, men er sånt på det meste. 

Hvorfor?

Anonymkode: 44276...818

Jeg er som deg, men jeg lærte meg veldig fort at folk vil gjerne lufte problemene sine også få emosjonell støtte - løsningene vil de finne selv. De kommer med løsningen stolt, lykkelig, etter noen måneder og jeg går kjempeflott, herlig, høres så godt ut. Det er med at når de finner svaret selv så hjelper det dem å vokse som mennesker ❤️ 

[AnonymBruker]

Ironisk å lage en tråd om klaging på at andre ikke vil la deg løse sine problemer uten at du selv vil ta imot løsningsforslag på ditt problem. 
Klager du bare for å klage? 

Anonymkode: 30894...d58

[AnonymBruker]

Det værste jeg vet er folk som hele tiden skal løse andres problemer. Min mor er sånn, hun hører ikke etter bare skyter inn masse løsninger og hva man burde ha gjort eller bør gjøre. Veldig nedlatende. 

Anonymkode: 8603b...4f9

[AnonymBruker]

Kanskje vil en bare at noen skal lytte? Og se en? Uten at en nødvendigvis trenger at andre løser problemet for deg. Kanskje finnes det ikke en enkel løsning og en trenger bare å lette hjertet 😊

Anonymkode: b7c1a...55c

[AnonymBruker]

kjedelig med folk som er problemløsere på ens bekostning, hehe. det er jo den mest spennende delen med problemer. det kjipe er jo den emosjonelle delen. 

Anonymkode: f5672...2bf

[AnonymBruker]

Men de fleste som kommer med løsninger, kommer ofte med dårlige løsninger. Eller ting som er så åpenbart at det har man jo allerede gjort.

Og du har jo ikke en god løsning, på alle sine problemer.

Anonymkode: d42cb...85b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg har adhd. Har jeg et problem så løser jeg det. Tar du opp et problem så løser jeg det også. Dette er tydelugvis et problem  for mange og mange vil ofte stoppe meg. Jeg skjønner ikke hvorfor.

Jeg skjønner forsåvidt at noen vil bare snakke om problemer sitt å av merkelif grunn for meg , ikke ønske å løse det. Min hjerne klarer ikke høre på et problem uten å løse problemet. Og jeg klarer ikke å ikke si det . Det føles slemt. Har også prøvd men da fått kjeft for å si noe og å ikke si noe. 

Hvis du har et problem, hvorfor vil du ikke løse det? Og hvorfor sier du det til en person som ikke klarer å ikle la det ligge uløst. Får ikke jeg lov å løse det, så har du i prinsippet tatt ditt problem, satt det midt oppi hodet mitt, klart til å overtenkes og ra fra meg nattesøvnen. Da begynner tankene iht alle mulige løsninger, fordi jeg ikke fikk lov å si den ene jeg kom på først. Lurer på egentlig alt som kan dukke opp, istedenfor å få sove. 

Er det tomt for ved, så får jeg ikke lov å hugge ved, den må kjøpes. Selv om det er kaldt inne og blir raskere varmt om jeg kan få hugge litt ved.

Dette er to eksempler, men er sånt på det meste. 

Hvorfor?

Anonymkode: 44276...818

For det første får du aldri absolutt alle fakta i en historie

For det andre ønsker folk først og fremst å bli møtt med lytting og empati

Å løse et problem du bare kjenner overflatisk, og ikke er bedt om å løse, er frekt

Anonymkode: 400b1...e96

[AnonymBruker]

Jeg har ADHD, men det har aldri hindre meg i å være en god lytter.. 

Skjønner ikke alle her som maler ADHD så negativt? Sikker på at det ikke bare er personlighetstrekk dere ser, for det dere nevner er ikke nødvendigvis ADHD. 

Anonymkode: 0c49c...7ab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Jeg har ADHD, men det har aldri hindre meg i å være en god lytter.. 

Skjønner ikke alle her som maler ADHD så negativt? Sikker på at det ikke bare er personlighetstrekk dere ser, for det dere nevner er ikke nødvendigvis ADHD. 

Anonymkode: 0c49c...7ab

Enig. Jeg har også ADHD og elsker egentlig å løse problemer, men med venner er jeg en god lytter og gir masse emosjonell støtte. Og jeg blir selv irritert på folk som skal løse alle problemene mine når jeg mest av alt trenger å bare få snakket om det.

Anonymkode: edbc8...967

[AnonymBruker]

Jeg er veldig dårlig på emosjonell støtte og kommer ofte med forslag til løsninger, så jeg skjønner hva du mener. Men samtidig er det ikke alltid det folk trenger.

Jeg har begynt å bare være helt åpen og ærlig, hva trenger du fra meg nå? Og så prøver jeg på det, men er også tydelig på at emosjonell støtte (spesielt over tid, med det samme problemet igjen og igjen) er vanskelig for meg. Jeg blir utmattet og frustrert og irritert. 

Anonymkode: 8604e...5c3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Så det er høreren sitt ansvar. Hvorfor ikke bare å fortelle at en vil lufte noe uten hjelp eller kommentar. Så vet en forventningene .

Anonymkode: 50df5...451

Det letteste er å bare anta at folk ihvertfall på kort sikt bare vil lufte problemer, ikke løse dem i løpet av samtalen. 

Anonymkode: 9dad7...1dc

[AnonymBruker]

Dette har ikke noe med ADHD å gjøre. Det har med din personlighet å gjøre. 

Anonymkode: 17904...827