Demens?

[AnonymBruker]

Jeg eier leilighet i 1 etg og min far eier 2 etg, han er 78 år og hans far ble dement i tidlig 70 årene…

jeg hører veldig ofte i min leilghet at han snakker mye med seg selv. 
han er dårlig på å dusje og vaske seg,  sover en del på dagtid og generelt ganske tafatt.. både jeg og hans venner prøver å hjelpe så godt vi kan men han har ingen guts selv.  Han er også ganske agressiv enkelte dager, og rett og slett frekk hvis man kommer inn på et tema evt er uenig i hans påståelige meninger… 

Han husker svært godt gamledager og kan fortelle mye detaljert fra mange år tilbake… 

bør jeg være bekymret?

han blir veldig agressiv om man nevner noe som kan ha med hjernen å gjøre…

tror han er traumatisert fra da bestefar hadde demens.. forståelig nok. 
 

Anonymkode: 1cc5c...823

[AnonymBruker]

Noen

Anonymkode: 1cc5c...823

[AnonymBruker]

Hvis han lager mat selv og glemmer å slå av kokeplater bør du være bekymret. 

Anonymkode: 10dc7...287

[AnonymBruker]

Kanskje kontakte fastlegen?

Anonymkode: d6b7d...147

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Hvis han lager mat selv og glemmer å slå av kokeplater bør du være bekymret. 

Anonymkode: 10dc7...287

Han orker knapt å lage mat…. Jeg pleier å lage og hvis jeg er bort så går det i fjorland eller brødskive hvis han orker å lage

Anonymkode: 1cc5c...823

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Kanskje kontakte fastlegen?

Anonymkode: d6b7d...147

Da blir han sur… 🥹

Anonymkode: 1cc5c...823

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Da blir han sur… 🥹

Anonymkode: 1cc5c...823

Prøv og pakk det inn litt. Trenger ikke si rett ut at dere er bekymret for noe som har med hjernen å gjøre. Kanskje er det lenge siden sist rutinesjekk som dere kan bruke?

Anonymkode: d6b7d...147

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg eier leilighet i 1 etg og min far eier 2 etg, han er 78 år og hans far ble dement i tidlig 70 årene…

jeg hører veldig ofte i min leilghet at han snakker mye med seg selv. 
han er dårlig på å dusje og vaske seg,  sover en del på dagtid og generelt ganske tafatt.. både jeg og hans venner prøver å hjelpe så godt vi kan men han har ingen guts selv.  Han er også ganske agressiv enkelte dager, og rett og slett frekk hvis man kommer inn på et tema evt er uenig i hans påståelige meninger… 

Han husker svært godt gamledager og kan fortelle mye detaljert fra mange år tilbake… 

bør jeg være bekymret?

han blir veldig agressiv om man nevner noe som kan ha med hjernen å gjøre…

tror han er traumatisert fra da bestefar hadde demens.. forståelig nok. 
 

Anonymkode: 1cc5c...823

Om du bør være bekymret kommer jo an på. Er det nyoppstått? Kan også være depresjon ut fra hva du skriver, vitaminmangel, eller andre sykdommer. Umulig å si på det grunnlaget. 

Anonymkode: 25afd...58b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Han orker knapt å lage mat…. Jeg pleier å lage og hvis jeg er bort så går det i fjorland eller brødskive hvis han orker å lage

Anonymkode: 1cc5c...823

Vel, orker... Det kan hende han har glemt hvordan han gjør det. Sånn var det med mamma hos oss. Hvis dagsformen var dårlig eller det var feil tidspunkt på dagen så visste hun ikke hvordan hun skulle sette sammen en brødskive. Så hold et øye med vekten. Begynner han å bli tynn?

Skaff komfyrvakt i tilfelle han prøve å lage den Fjordlanden.

Det er gjerne vanskelig å få til noe hvis personen selv ikke ønsker hjelp. Selv når man ønsker hjelp og søker om det så kan det ta tid å få det, så det lønner seg egentlig å søke tidlig. Det blir gjerne fart på sakene når personen tusler av gårde midt på natten eller skader seg.

Anonymkode: 6c2c7...be5

[Ulrikke]

Han kommer til å bli sur. Men det må man bare stå i.

Vi gikk "bak ryggen" til min fars fastlege, forklarte hva vi så og hva vi var bekymret for. Fastlegen kalte inn pappa til et eller annet helt plausibelt (husker ikke om det var vaksine, blodtrykk eller hva det var). Pappas fastlege er ryddig og ordentlig, og tok tak. Avtalte ny time med pappa en ukes tid etter, da gjennomførte han de "vanlige" testene og henviste ham videre umiddelbart etter det.

Uansett forhistorie skal det mye til at de gjerne går til legen når pårørende begynner å stusse... Selv ikke min far, med null forhistorie med demens i familien gjorde det.

Start med fastlegen, eventuelt kontakt demenskoordinator i kommunen og få råd. Det kan være demens, men det kan også være vitaminmangel, depresjonssymptomer eller andre ting. Jeg ville derfor startet med fastlegen, for blodprøver for å sjekke vitamin/mineralmangler først. Men du får ham nok ikke med deg frivillig sånn som du beskriver, så ta kontakt med fastlegen uten din far først. Legen kan selvfølgelig ikke si noe til deg om din far pga taushetsplikten, men forhåpentligvis tar han/hun din henvendelse på alvor.

[Natriumclorid]

Det du nevner trenger ikke å være demens, det kan skyldes ensomhet og/eller demens. Hvordan er det ellers? Har han vrangforestillinger og påstår ting som ikke er sant? Skjønner han klokka? Skiller han mellom dag og natt? Finner han veien hjem når han har vært ute? Gjentar han seg selv mye iløpet av kort tid? Har personligheten hans endres seg mye? Dette er det jeg selv har erfart er tegn på demens. 

[AnonymBruker]

Ulrikke skrev (8 timer siden):

Han kommer til å bli sur. Men det må man bare stå i.

Vi gikk "bak ryggen" til min fars fastlege, forklarte hva vi så og hva vi var bekymret for. Fastlegen kalte inn pappa til et eller annet helt plausibelt (husker ikke om det var vaksine, blodtrykk eller hva det var). Pappas fastlege er ryddig og ordentlig, og tok tak. Avtalte ny time med pappa en ukes tid etter, da gjennomførte han de "vanlige" testene og henviste ham videre umiddelbart etter det.

Uansett forhistorie skal det mye til at de gjerne går til legen når pårørende begynner å stusse... Selv ikke min far, med null forhistorie med demens i familien gjorde det.

Start med fastlegen, eventuelt kontakt demenskoordinator i kommunen og få råd. Det kan være demens, men det kan også være vitaminmangel, depresjonssymptomer eller andre ting. Jeg ville derfor startet med fastlegen, for blodprøver for å sjekke vitamin/mineralmangler først. Men du får ham nok ikke med deg frivillig sånn som du beskriver, så ta kontakt med fastlegen uten din far først. Legen kan selvfølgelig ikke si noe til deg om din far pga taushetsplikten, men forhåpentligvis tar han/hun din henvendelse på alvor.

Dette

Anonymkode: d6b7d...147

[AnonymBruker]

Snakk med fastlegen, og bli med din far for helsesjekk. Si gjerne til ham at legen ikke vil gjøre noe han ikke selv vil. Ikke si noe som kan tyde på du tror han er dement.

At han snakker med seg selv behøver ikke bety han er dement. Min venninne med ADHD gjør det, og min mor sa hun gjorde det når hun ikke hadde andre å snakke med.

Jeg sørget for at min mann fikk samme fastlege som meg selv, og at vi begge fikk time for det legen kalte «EU-kontroll». Legen kjente til mine mistanker, og spurte om mannen min ville gjennomføre en demenstest. Mannen min er alltid grei mot leger og annet helsepersonell, og sa ja. Den testen gikk dårlig, men mannen min tok beskjeden uten å bli sur.

Allerede dagen etterpå hadde han glemt diagnosen, og at han ikke fikk lov å kjøre bil.

Dette er nå to år siden. Han blir sint på meg når jeg sier han ikke kan kjøre. Han husker ikke alltid hvor han er når han våkner. Om det er noe jeg ikke finner, så sier jeg at jeg har rotet det bort. Ellers blir han sint. Han leser, men har problemer med å skrive.

Men han har ennå samme humor som før, og er stort sett i godt humør. 

Anonymkode: 2e2db...d83

[MyMichelle]

Natriumclorid skrev (På 4.4.2026 den 10.02):

Det du nevner trenger ikke å være demens, det kan skyldes ensomhet og/eller demens. Hvordan er det ellers? Har han vrangforestillinger og påstår ting som ikke er sant? Skjønner han klokka? Skiller han mellom dag og natt? Finner han veien hjem når han har vært ute? Gjentar han seg selv mye iløpet av kort tid? Har personligheten hans endres seg mye? Dette er det jeg selv har erfart er tegn på demens. 

Dette erfarte jeg også med en slektning. Han trodde også at «alle» stjal fra ham, bortsett fra meg. Han var i god fysisk form, og gikk ut om natten for å dra på fiske, men hadde på det tidspunktet GPS med alarm. Han hadde opplevd 2. verdenskrig, og var veldig redd for at Putin ville drepe han, for han mente han hadde vært ved grensen nylig. Men noen ganger innså han at det han hadde opplevd ikke var virkelig.

Legen var usikker på om det var demens eller naturlig alderdomssvekkelse. MR viste at han ikke hadde Alzheimers.