AnonymBruker Skrevet fredag kl. 09:26 #1 Skrevet fredag kl. 09:26 Er det noen som vet om flashbacks ved kptsd kan vare i flere dager? Det kom en trigger som sendte meg inn i et emosjonelt flashback, men det stopper ikke. Føler konstant på det som var-at jeg fortjener fysisk straff og jeg må bli slått og ydmyket. Fortjener ingenting annet. Det gjør så brutalt vondt at fy faen, det river i meg av smerte. Noen som vet eller opplever det samme? Det føles ut som at jeg ikke vil stoppe det heller, for det er dette jeg fortjener, er det ikke? Det var jo det jeg fikk. I barndommen måtte jeg ikke finne på å vise følelser eller dårlig humør, noe som har resultert i at jeg isolerer meg om jeg kjenner på noe vanskelig, og det gjør jeg nå. Gjemmer meg inne, svarer ikke på tlf, stenger helt ned for andre og klarer ikke stoppe det. Er dette gjenkjennelig for noen? Anonymkode: acf05...91c 2
AnonymBruker Skrevet fredag kl. 16:40 #2 Skrevet fredag kl. 16:40 Har kptsd. Mine emosjonelle flashbacks varer sjeldent mer enn noen minutter. Men de trigger jo allikevel gamle minner, gamle væremåter. Og det kan jeg slite med i mange dager. Det høres ut som om du sliter med å skille fortid og nåtid når disse flashbackene oppstår. Har du gått i terapi for det? Det er noe jeg øver veldig mye på selv. Problemet med emosjonelle flashbacks er at man blir sittende igjen med en følelse, og det kan være vanskelig å motarbeide den. Det er egentlig bare et minne fra fortiden, men det oppleves som om det skjer i nåtiden. Selv om man i nåtiden har det trygt, har det bra, vet at ting er helt annerledes. Klem til deg. Du fortjener å ha det bra! Anonymkode: 6d7ea...f23
Strigiformes Skrevet fredag kl. 16:49 #3 Skrevet fredag kl. 16:49 Jeg har opplevd flashbacks. Satt oppe mange netter på rad der kroppen måtte aktivt jobbe seg gjennom angsten. Jeg sang det ut av kroppen. Det var det eneste som hjalp på mitt nervesystem. Det blir bedre etterhvert. Jeg har ikke flashbacks lenger nå av den typen heldigvis. Det handler ikke om hva du fortjener. Kroppen din tror den er i fare selv om den ikke er det. Vær god mot deg selv og vær din egen bestevenn. Øv deg på pusteteknikker. Lytt til rolig musikk. Ta deg en varm dusj eller et bad etter eller under anfallene om det er skikkelig ille. Varmt vann er lindrende. Ta ekstra godt vare på deg selv. Tenk kun på dine behov i denne perioden. Spis når du er sulten. Sov uansett tid på døgnet det er når du er trøtt. Dette er vondt å stå i Hold ut!
AnonymBruker Skrevet fredag kl. 16:55 #4 Skrevet fredag kl. 16:55 Vet desverre ikke. Men logisk sett er å stoppe tankene ved å fokusere på det rundt deg. Mine hjernen din på at du er her og nå. At du er trygg og er her, ikke i fortid. Tror det også er veldig lurt å holde seg aktiv når slike tanker kommer. Å sette seg ned og trekke seg tilbake å kjenne på disse tankene og gå gi det oppmerksomhet tror jeg vil bidra til å opprettholde de. Heller registrere at ok, der var du igjen. Fint du passer på meg men jeg er voksen nå og er trygg, og fortsette som før. Det man gir næring det vokser tenker jeg da Anonymkode: 29502...685
AnonymBruker Skrevet fredag kl. 17:06 #5 Skrevet fredag kl. 17:06 Du fortjente aldri straff. ❤️ Anonymkode: 5bd13...b40
AnonymBruker Skrevet fredag kl. 21:52 #6 Skrevet fredag kl. 21:52 AnonymBruker skrev (12 timer siden): Er det noen som vet om flashbacks ved kptsd kan vare i flere dager? Det kom en trigger som sendte meg inn i et emosjonelt flashback, men det stopper ikke. Føler konstant på det som var-at jeg fortjener fysisk straff og jeg må bli slått og ydmyket. Fortjener ingenting annet. Det gjør så brutalt vondt at fy faen, det river i meg av smerte. Noen som vet eller opplever det samme? Det føles ut som at jeg ikke vil stoppe det heller, for det er dette jeg fortjener, er det ikke? Det var jo det jeg fikk. I barndommen måtte jeg ikke finne på å vise følelser eller dårlig humør, noe som har resultert i at jeg isolerer meg om jeg kjenner på noe vanskelig, og det gjør jeg nå. Gjemmer meg inne, svarer ikke på tlf, stenger helt ned for andre og klarer ikke stoppe det. Er dette gjenkjennelig for noen? Anonymkode: acf05...91c Det er forskjell på selve flashbacket og følelsene og tankene det bringer med seg og utifra det du beskriver så er det følelsene og tankene som herjer og ikke selve flashbacket. Anonymkode: 3eedd...782 2
Wilma89 Skrevet lørdag kl. 20:37 #7 Skrevet lørdag kl. 20:37 Tror nok ikke at selve flashbacket varer mer enn noen minutter, men jeg kan bli fanget i den tilstanden/alderen jeg var i, i flere dager og noen ganger uker. Alle årene som har gått blir borte og jeg må bruke ekstremt mye kapasitet på å huske og resonere meg frem til at jeg i dag er voksen. 1
AnonymBruker Skrevet lørdag kl. 20:49 #8 Skrevet lørdag kl. 20:49 Wilma89 skrev (10 minutter siden): Tror nok ikke at selve flashbacket varer mer enn noen minutter, men jeg kan bli fanget i den tilstanden/alderen jeg var i, i flere dager og noen ganger uker. Alle årene som har gått blir borte og jeg må bruke ekstremt mye kapasitet på å huske og resonere meg frem til at jeg i dag er voksen. Hvordan gjør du det? Løsner opp? Kan du gi en topp ti? Anonymkode: 2af13...30e
AnonymBruker Skrevet lørdag kl. 20:53 #9 Skrevet lørdag kl. 20:53 Jeg anbefaler deg å lese boken: Tilbake til Nåtid av Modum Bad. Nå har ikke jeg kptsd, men vanlig ptsd. For meg har denne boken hjulpet veldig. Gikk på et stabiliseringskurs/forskningsprosjekt på DPS som gikk over 20 uker, der man brukte denne boken som utgangspunkt. Anonymkode: 872bc...eb0 1
Wilma89 Skrevet lørdag kl. 21:09 #10 Skrevet lørdag kl. 21:09 AnonymBruker skrev (7 minutter siden): Hvordan gjør du det? Løsner opp? Kan du gi en topp ti? Anonymkode: 2af13...30e Det er jo noe jeg har brukt ganske mange år i terapi på å øve på. Og det har jo ikke løst problemet, men en måte å komme gjennom det på. Når jeg blir «fanget» får jeg jo mitt gamle reaksjonsmønster, følelser og avstanden blir borte. Før fikk jeg fullstendig panikkanfall og isolerte meg fullstendig. Gjennom terapi begynte jeg å øve på generell grunning. Kan jeg kjenne gulvet jeg sitter på. Ser meg rundt i rommet. Hvor er jeg? Ser på hendene mine. Er det hendene til en 6 år gammel jente? Ser meg i speilet. Er det ansiktet til en 6 år gammel jente? Ser på bilder av barna mine og generelt bilder på mobilen som minner meg på all tiden som har gått osv. På ingen måte en quick fix og det tok tid før det faktisk hjalp. Og det tar som jeg nevnte i forrige innlegg mye kapasitet. Kompleks ptsd opplever jeg også som frustrerende individuell. Det som funker for meg, kan potensielt være retraumatiserende for deg, men ser andre tipser om «tilbake til nåtid». Ikke leste den selv, men den skal være veldig bra. 1
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå