Høy musikk

[Tinken]

Hvis det er en person som hører på musikk overdrevent høyt med høretelefoner i nærheten av deg; som for eksempel på buss, tog og annet; hva gjør du da? Irriterer du deg grønn til vedkommende går av, prikker du vedkommende på skulderen og ber h*n dempe? Og hva med folk som prater i mobiltelefon hele togreisa?

[Superlammet]

Hvis det er en person som hører på musikk overdrevent høyt med høretelefoner i nærheten av deg; som for eksempel på buss, tog og annet; hva gjør du da? Irriterer du deg grønn til vedkommende går av, prikker du vedkommende på skulderen og ber h*n dempe? Og hva med folk som prater i mobiltelefon hele togreisa?

←

Jeg er en av de som enten hører på høy musikk eller prater i telefonen på tog/buss/annet.

[Gjest camillo]

Hvis det er en person som hører på musikk overdrevent høyt med høretelefoner i nærheten av deg; som for eksempel på buss, tog og annet; hva gjør du da? Irriterer du deg grønn til vedkommende går av, prikker du vedkommende på skulderen og ber h*n dempe? Og hva med folk som prater i mobiltelefon hele togreisa?

←

Det varierer litt på situasjonen, hvor opplagt det er at det er irriterende, og hvor ille jeg synes det er.

Jeg sier sjelden ifra på bussen (har aldri opplevd det på langdistanse), men jeg har sagt ifra på data-/lesesal på skolen.

Folk som prater i mobil hele togreisen må egentlig få lov til det, siden jeg ikke kan bestemme om de skal snakke i mobil, snakke med personen som sitter ved siden av dem, eller holde kjeft.

[Gjest gjest1]

Jeg blir veldig irritert, men tør ikke si fra, for jeg vet ikke helt hva (de uskrevne) reglene er. Pleier å kremte mye, eller snu meg å se megetsigende på dem av og til med jevne mellomrom, for at de skal forstå at de forstyrrer. Men folk nå tar sjelden hensyn til andre på offentlige steder, enten det gjelder bleieskift i full offentlighet eller høy musikk / høy prat.

Jeg blir alltid flau når noen ringer meg på bussen eller toget når det hersker stillhet og ro i vognen ellers, og holder samtalen så kort som mulig, eller sier at jeg ringer tilbake senere.

Spesielt irriterende er det at mange snakker så mye høyere i telefonen enn de gjør når de snakker med noen ved siden av seg.

Jeg savner litt ro, nedstressing, og at folk tar hensyn til hverandre sånn generelt...

[Gjest camillo]

Jeg blir alltid flau når noen ringer meg på bussen eller toget når det hersker stillhet og ro i vognen ellers, og holder samtalen så kort som mulig, eller sier at jeg ringer tilbake senere.

←

Hehe, slik er jeg også.

[Gjest *Snart medlem*]

Jeg blir veldig irritert, men gjør ikke noe med det. Annet enn at jeg ønsker veldig sterkt at vedkommende skal tryne på vei ut av bussen eller noe lignende.

[Gjest Gjest]

Bruker vanligvis ikke å irritere meg over dette, men om jeg gjør det så prøver jeg å lage litt skøy for meg selv.

Jeg har dessverre en tendens til å henvende meg til personen det gjelder, og be h*n om å skru musikken litt høyere, slik at jeg også får høre ordentlig...... Det er ikke noe som er mer irriterende enn å bare høre "brumming" fra en disc-man, da er det mye bedre å høre musikken.

Har også bedt en som hadde snakket i mobiltelefon om å snakke høyere, slik at jeg kunne få med meg hva som ble sagt..... det ble ikke like godt mottatt, og samtalen ble avsluttet ganske raskt.

[Gjest camillo]

Siste gjest:

[Gjest Anne S.]

Hvorfor er det så mye verre å snakke i telefon enn å snakke med en medpassasjer?

[Gjest gjest1]

Jeg er en av dem som har musikken på fullt, for å overdøve all kjerringskravlet på toget.

Jeg ble så forbanna sist jeg var på vei til oslo med den verste skravlebøtta ved siden av meg. Hun dultet i meg, og jeg tar ut proppene og spør "er det for høyt, skal jeg skru ned?" neeeida! Hun skulle spør om jeg var født og oppvokst i kristiansand. Jada det er jeg. Og hvor mye koster det og hvor ofte går det tog til Lørenskog? Jammen jeg vettafaenmegvelikkedetjeg!!! Herregud og faen! Jeg blir sinna bare jeg tenker på henne! "Du det håret ditt, er det mote det, da? Mote er så stygt til tider" Nei, det er ikke mote sier jeg. "Det ser så vondt og stygt ut atte. NEi huffameg" Rister på hodet og.

Og da er det frekt å ta på musikken igjen, så jeg ble sittende fra Drammen tol Oslo og høre på det svineriet!

Hadde dere truffet henne, hadde dere HOLDT KJEFT om musikksusing!!!

(også en liten på slutten hvis folk skulle oppfatte meg som gretten)

[Ladyen]

Om to sitter og samtaler på en buss er det helt greit for meg, såfremt at det ikke er "voldsom kjærringskravling" hele veien. Jeg blir brydd av å høre om folks underlivsplager og private ting. Ikke har jeg lyst til å høre om det heller.

Når ett menneske sitter og snakker høyt med et annet menneske som ikke er fysisk tilstede der, blir det på en måte uhøflig syns jeg. Kort samtale er helt greit. Ikke lange utbroderinger.

I tillegg har mobilsnakkere en lei tendens til å "rope" inn i apparatet... Som om det hjelper, om en ikke hører den som ringer, p.g.a. dårlige forhold ?

De fleste jeg kjenner snur seg litt bort, senker stemmen litt, evt. går inn i et annet rom, når det ringes. (Nå kan ikke det gjøres på buss. Jeg er klar over det.)

Jeg har ei venninne som ikke bryr seg om noen form for høflighet i så måte. Hun har en slags "megafon-stemme" og jeg må si at jeg ganske ofte gremmes, når stemmen hennes skjærer gjennom et ellers rolig cafè-lokale, og private ting luftes... Man ville da ikke ha "skreket" ut om denslags under normale forhold ? Ville ikke ha ropt over til kjentfolk som sitter fem bord bortenfor,- men heller gått bort og snakket med vanlig stemme ? Hva er det som skjer med oss når vi snakker i mobil ?

P.S. Jeg har stor forståelse for opplevelsen din, Towelie.

Hadde antagelig reagert med protest, jeg også.

Endret 11. april 2006 av Elmaand

[Gjest gjest1]

Ikke protesterte jeg heller, jeg satt og skalv av irritasjon, mens jeg presset fram "mhm" "ahaaaa.." osv. Folk som kjenner meg kaller de lydene for "jeg hører ikke etter" (er det så lett å legge merke til at jeg er nonchalant? )

[Ladyen]

Det beste hadde vel vært å se damen inn i øynene og si at en ikke var interessert i noen samtale. Jeg er troendes til å gjøre sånt noe, jeg...

[Gjest gjest1]

Jeg er for høflig når det gjelder sånt dessverre. Iallfall etter å ha vært inne i musikkverdenen sånn, da blir jeg ekstra innesluttet. Hun satt og snakket åpenlyst om dama foran meg også som også hadde dreads. "Hoho! Dere er like stygge på håret jo!" Har gamle kjerringer lov å prate sånn bare fordi de forfaller selv?

Minnet faktisk litt om hun skravledama på tv som observerer hun hjørdis sine nye gardiner.

[Daria]

Folk som prater i mobil hele togreisen må egentlig få lov til det, siden jeg ikke kan bestemme om de skal snakke i mobil, snakke med personen som sitter ved siden av dem, eller holde kjeft.

←

De gjør seg jo strengt tatt ikke skyldig i annet enn å ha dårlig utviklede sosiale antenner... Så får jeg heller skru opp musikken min for å slippe å høre det...

Det kommer selvfølgelig litt an på situasjonen, man må tåle mer på t-banen enn på nattoget. Opplevde en gang på t-banen i morgenrushet en dame som omtrent før hun hadde satt seg, begynte å klage på at hun ved siden av hadde på for høy musikk, og, da musikken var skrudd ned, at det fortsatt var for høyt. Det var ikke måte på hvor fælt dette var. Så viste det seg at hun bare skulle reise en stasjon, dvs 3-4 minutter. Er man så fintfølende, bør man kjøre egen bil...

[Gjest Gjest]

ærlig talt nå er dere smålige! tåler dere ikke litt støy kan dere jo imigrere til en øde øy, der er det stille!

[Daria]

Jeg er for høflig når det gjelder sånt dessverre. Iallfall etter å ha vært inne i musikkverdenen sånn, da blir jeg ekstra innesluttet. Hun satt og snakket åpenlyst om dama foran meg også som også hadde dreads. "Hoho! Dere er like stygge på håret jo!"

←

Jeg ender som regel også med å nikke og jatte med (hun som satte seg ved siden av meg og annonserte at jeg så ut som en hvit heks var jko ganske underholdende ), men hadde noen sagt noe sånt, tror jeg hadde klikket. Føler ikke hun for å holde seg til normal folkeskikk, trenger ikke jeg det heller...

[Gjest gjest1]

Jeg vet, men jeg blir så satt ut at jeg greide ikke komme på noe. Broren min (som jeg var på vei til) spurte hvorfor jeg ikke spurte om det var mote med hengepupper.

Det hadde vært gøy, men likevel ville jeg endt opp som fjortisen, siden hun har lov. Hoho!

[aline]

på buss og trikk til vanlig irriterer jeg meg ganske lite over slikt, rett og slett fordi turen er så kort at det gjør lite.

når jeg derimot skal toge litt lenger en halvtime, så velger jeg ALLTID stillevogn nettop fordi jeg DA vil slappe av og ha litt ro.

telefoner og musikk i stillevogner er ikke lov, og DER sier jeg helt klart ifra om noen prøver.

hadde en ved siden av meg sist, han tok frem radio med øreplugger, akkurat da ble det varslet over høytalerne at stillevogn var der og der og der var det ikke lov med elektriske artikler og alle slike må skrus av.

han tittet litt rundt seg og var på vei til å ta på seg ørepluggene før han tittet bort på meg... da la han dem fort ned gitt.

noen av oss som setter oss i stillevogn gjør det faktisk veldig bevisst, mens andre bare detter inn der og tenker at jaja, pytt, driter vel i det så sier ingen noe..

heeeelt feil!

Hvorfor er det så mye verre å snakke i telefon enn å snakke med en medpassasjer?

←

mange snakker mye høyere i telefonen en de gjør om de prater med en medpassasjer, tydeligere og høyere, derfor er det for mange mer irriterende også.

[Gjest Gjest]

Jeg holdt på å krepere en dag jeg og ei venninne var på busstur sammen.

Hun skulle ringe til mora for å si ifra om noe, og hun snakket høyt. Bussen støyet litt, så hun syntes at hun derfor måtte snakke så høyt for at mora skulle høre hva hun sa. Unødvendig!

Det samme med håndballspillere på TV som blir intervjuet etter en kamp. De roper høyt, istedet for å skjønne at en mikrofon faktisk ordner det med lyden, så de kan snakke lavt/normalt.