Lydige vs kranglete barn

[AnonymBruker]

Er det bare grad av tilknytning og foreldres oppdragelse det går på? 

Anonymkode: 3296c...888

[AnonymBruker]

Tror det går en del på personlighet/gener og evt umodenhet også. Noen barn er veldig stae, og når ingen vil gi seg så blir det krangel. De kan være snille og lydige ute blant folk, men når de er hjemme med sine nærmeste i trygge omgivelser orker de ikke «holde maska» lengre og da blir det gjerne også krangel. 
Derimot om barn krangler mye med alle slags folk de møter ute/på skolen osv tenker jeg kanskje barn av litt fri oppdragelse hvor det er mangel på grensesetting hjemme?

 

bare noen tanker☺️

Anonymkode: 2d7e4...3cc

[AnonymBruker]

Det er først og fremst personlighet etter min erfaring. Vi har en av hver, og personlighetene deres er generelt som natt og dag😅 Det er fascinerende hvor ulike barn kan bli, selv med det samme genetiske utgangspunktet, og med den samme oppdragelsen osv. Kjenner mange med to eller flere barn som opplever det samme.

Anonymkode: 0b77a...493

[Abra]

De er barn. Ikke hunder. 

[AnonymBruker]

Nei, men det har en rolle. Forskning viser at det også har med rekkefølge i søskenflokken og antall barn å gjøre. Ofte er det en som oppfører seg enkelt og en vanskeligere. Den eldste er ofte den mest rolige og lydige og den neste opponerer. Hvis den første opponerer, blir ofte den andre mer lydig. De lærer også av å se på hvordan den andre blir møtt og ved å bli ulike også i kontrast til hverandre som søsken. Det er mye i spill i tillegg til egen personlighet. Det kommer jo også an på hva som oppleves som lov, om hjemmet er trygt eller utrygt.

Jeg vet om mange lydige barn som ikke turte å ikke gjøre som foreldrene sa eller sette seg opp mot dem på noen måte, for da ble foreldrene sinte. Noen barn veksler hvis de ikke opplever at de kommer igjennom med den ene eller den andre metoden.

Anonymkode: f9758...54c

[Virrevirrevapp]

Vel, hva legger du i lydig? Og i kranglete? 

 

[AnonymBruker]

Det er vel mest personlighet, jeg har en av hver. En som er ekstremt aktiv, sta og sosial, og en som er stille, rolig og forsiktig. Selv er jeg veldig lik det første barnet, og jeg skulle jo ønske det var mer stahet i det andre barnet. 

Anonymkode: f68c5...349

[AnonymBruker]

Lydige barn? Er det fremdeles et ideal? Skjønner hva du mener, men tror jeg heller vil ha litt kranglete barn enn noen som alltid er lydige. 

Anonymkode: b4414...474

[AnonymBruker]

Jeg har en av hver, så det er nok mer personlighet.  Men jeg synes det er fint at de setter spørsmål ved autoritære jeg da. Også meg.  Det viser jo bare at de er sterke, trygge unger .

Anonymkode: ab73a...4c3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Lydige barn? Er det fremdeles et ideal? Skjønner hva du mener, men tror jeg heller vil ha litt kranglete barn enn noen som alltid er lydige. 

Anonymkode: b4414...474

Noen definerer barna sine utifra hvor enkelt eller vanskelig det var for foreldrene å forholde seg til dem. Sier ikke det er ts, men ikke alle tåler godt sine barns egenviljer, men synes det provoserer. De fucker det til når barn trasser, trass er tross alt sett på som en sunn del av individueringsprosessen. Da er det ikke enkelt hvis man er en forelder som ikke tåler nei, motstand og en vilje som ikke samsvarer med ens egen. Dessverre ikke SÅ uvanlig. Lydige barn får de ofte. De blir stille etter hvert i hvert fall, engstelige rett og slett. Men det ser ikke den typen foreldre så lenge det er fredelig og ting blir gjort. Og hadde barna tatt det opp, ville de nok bare blitt sinna fordi de ville tatt det som et angrep.

Det er ikke sikkert det er det ts mener. Men ja, jeg forbinder ordet lydighet med redsel og kvalt egenvilje.

Anonymkode: f9758...54c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Noen definerer barna sine utifra hvor enkelt eller vanskelig det var for foreldrene å forholde seg til dem. Sier ikke det er ts, men ikke alle tåler godt sine barns egenviljer, men synes det provoserer. De fucker det til når barn trasser, trass er tross alt sett på som en sunn del av individueringsprosessen. Da er det ikke enkelt hvis man er en forelder som ikke tåler nei, motstand og en vilje som ikke samsvarer med ens egen. Dessverre ikke SÅ uvanlig. Lydige barn får de ofte. De blir stille etter hvert i hvert fall, engstelige rett og slett. Men det ser ikke den typen foreldre så lenge det er fredelig og ting blir gjort. Og hadde barna tatt det opp, ville de nok bare blitt sinna fordi de ville tatt det som et angrep.

Det er ikke sikkert det er det ts mener. Men ja, jeg forbinder ordet lydighet med redsel og kvalt egenvilje.

Anonymkode: f9758...54c

Nå fikk jeg noe å tenke på. Ja, jeg er ekstremt sliten av det ene barnet som alltid skal diskutere hver minste ting.  Jeg tenker på meg selv som en mamma som setter for få krav til barna. Likevel er det 1 av barna som alltid skal diskutere og kverulere om hver eneste ting. Som basic hygiene, noen få husarbeidsplikter og slikt. 

Anonymkode: 3296c...888

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Nå fikk jeg noe å tenke på. Ja, jeg er ekstremt sliten av det ene barnet som alltid skal diskutere hver minste ting.  Jeg tenker på meg selv som en mamma som setter for få krav til barna. Likevel er det 1 av barna som alltid skal diskutere og kverulere om hver eneste ting. Som basic hygiene, noen få husarbeidsplikter og slikt. 

Anonymkode: 3296c...888

Ja, altså her er det jo lett at feil folk tar det til seg og da. Noen ting må barn gjøre. De skal i barnehage, på skole, pusse tenner, sitte ved bordet, få bordskikk etc. Og ja, husplikter er bra, men det er jo mulig man kan forhandle med dem og om hvilke typer plikter. Det er enorm forskjell på å i stor grad ikke tåle noen motstand og å ikke sette grenser. Hvis man er i tvil kan man jo forhøre seg med andre i lignende situasjoner, Google, lese noen bøker eller lete opp noen nyttige kurs. Jeg vet om foreldre som tror de nærmeste ødelegger barnet sitt ved å sette grenser overhodet og i det hele tatt si nei, og som tror at alt overfor barnet alltid skal være godt begrunnet eller så er de slemme.  Og så har du de overkjørende foreldre der barn ikke skal sette sette spørsmål ved noe og hvor de ser på barnet som en som bare skal gjøre det de blir bedt om ellers blir foreldrene sinte og føler seg krenket selv.

Anonymkode: f9758...54c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Lydige barn? Er det fremdeles et ideal? Skjønner hva du mener, men tror jeg heller vil ha litt kranglete barn enn noen som alltid er lydige. 

Anonymkode: b4414...474

Har du tenkt på hvordan det er for en lærer å ha en klasse med 30 "litt kranglete" barn?

Anonymkode: fa4d5...455

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har du tenkt på hvordan det er for en lærer å ha en klasse med 30 "litt kranglete" barn?

Anonymkode: fa4d5...455

Et helt samfunn fullt av folk som alltid gjør som de blir fortalt er ikke bra det heller, hvis man først skal trekke eksemplene ut i det absurde.

Anonymkode: 8b063...2bf

[AnonymBruker]

Tror det er vanskelig å si helt nøyaktig hva det kommer av. Jeg og min søster kranglet konstant i min barndom. Tror ikke vi var venner en eneste dag. 

Forventet derfor totalt kaos med egne barn. Fikk fire stk på 2,5 år. De har aldri kranglet i det hele tatt, som for meg nesten er uforståelig. 

Om jeg skal se på forskjellen i min oppvekst vs mine barns oppvekst, så hadde jeg ekstremt fraværende foreldre. De var aldri hjemme, og vi ble overlatt til oss selv fra tidlig alder. Husker vi var alene hjemme en uke da jeg og min søster var 8 og 10 år fordi foreldrene våre dro til Spania. 

Jeg har derimot vært hjemmeværende hele veien, og brukt veldig mye tid rundt barna mine. Men det er jo ingen garanti for at det har noe med saken å gjøre. 

Anonymkode: e4490...d0a

[AnonymBruker]

Jeg tror det kommer an på øyet som ser, og hvilken innstilling man selv har. 
 

Da jeg var barn prøvde jeg hele tiden å være enkel og snill, for å være grei med foreldrene mine. Jeg følte at jeg konstant svelget kameler, og ikke gjorde annet enn å være lydig.
Mens mine foreldre (både da og nå) opplevde meg som et barn i konstant opposisjon, som var sta og sint.
Jeg fatter ikke at vi kan ha så ekstremt forskjellige opplevelser av det. 

Anonymkode: 0f89c...9bd

[AnonymBruker]

"Lydige" er vel mer hvordan en tolker hva det innebærer.

Jeg har 3 gutter mellom 8-10.

De er "lydige" i den forstand at de gjør det meste av det de skal og må, men det er ikke ensbetydende med at de alltid er effektive, ikke prøver å kverulere, utfordrer grenser og innimellom har totalt meltdown 👀

Får mye skryt over at de er veldig høflige og dannet blant venner, øvrige familie etc.

Men hjemme viser de jo helt andre sider og sårbarhet.

Anonymkode: 40b18...e35

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 31.3.2026 den 16.22):

Er det bare grad av tilknytning og foreldres oppdragelse det går på? 

Anonymkode: 3296c...888

Nei, personlighet, spiller nok mye større rolle enn tilknytningen og oppdragelsen.  4 barn vokst opp under samme tak, samme foreldre, samme oppdragelse, samme tilknytning til foreldre vil helt klart kunne bli veldig ulike. De er ikke laget i en form og blir like av den grunn. De er ulike individer med ulik tankegang, resposnmønster og personlighet. 

Anonymkode: 891dc...5f1

[AnonymBruker]

Det meste av personlighet er genetisk. 

Anonymkode: f95d9...2ca