AnonymBruker Skrevet mandag kl. 10:29 #1 Skrevet mandag kl. 10:29 Har stått i et voldsomt press de siste årene, med sykdom i nærmeste familie. Nå kan jeg endelig senke skuldrene og merker jeg er helt kjørt! Mannen reiste bort en ukes tid i forbindelse med jobben, og jeg elsket det! Følte hele kroppen slappet av. Han er snill og grei, men jeg føler et voldsomt behov for å være bare meg. Gav beskjed i går at jeg orker ikke dette forholdet mer. Null sex på 4 mnd. og jeg savner det ikke engang. Jeg skjønner ikke hva som skjer med meg. Jeg er bare så sliten av å strekke til for alle andre. Skal være mamma og kone, hushjelp, sjåfør, fredsmekler, stille på dugnader og møter. Nå er ungene snart voksne og jeg lengter etter alenetid og å slippe å ta hensyn til alle andre enn meg selv. Kan sikkert få ekteskapet mitt til å fungere, men vet ikke om jeg orker. Har en mann som aldri tar tak, så vet det er jeg som må gjøre det. Drømmer om å være singel å slippe å forholde meg til noen. Noen som kjenner seg igjen? Anonymkode: 33ecf...1f2 1 1
AnonymBruker Skrevet mandag kl. 12:55 #2 Skrevet mandag kl. 12:55 Ikke ta noen store avgjørelser hvis du har møtt veggen. Prøv å få orden på helsa først. Start med å sette grenser, både for deg selv og andre. Anonymkode: 9413d...9f0 2
pippeli Skrevet mandag kl. 13:54 #3 Skrevet mandag kl. 13:54 Ja 😃 gleder meg sånn til eksen flytter ut, skal være singel og værtfall ikke samboer på leeeenge.... og skal beholde huset MITT, som min evige trygge base🥰
AnonymBruker Skrevet mandag kl. 15:25 #4 Skrevet mandag kl. 15:25 AnonymBruker skrev (4 timer siden): Har stått i et voldsomt press de siste årene, med sykdom i nærmeste familie. Nå kan jeg endelig senke skuldrene og merker jeg er helt kjørt! Mannen reiste bort en ukes tid i forbindelse med jobben, og jeg elsket det! Følte hele kroppen slappet av. Han er snill og grei, men jeg føler et voldsomt behov for å være bare meg. Gav beskjed i går at jeg orker ikke dette forholdet mer. Null sex på 4 mnd. og jeg savner det ikke engang. Jeg skjønner ikke hva som skjer med meg. Jeg er bare så sliten av å strekke til for alle andre. Skal være mamma og kone, hushjelp, sjåfør, fredsmekler, stille på dugnader og møter. Nå er ungene snart voksne og jeg lengter etter alenetid og å slippe å ta hensyn til alle andre enn meg selv. Kan sikkert få ekteskapet mitt til å fungere, men vet ikke om jeg orker. Har en mann som aldri tar tak, så vet det er jeg som må gjøre det. Drømmer om å være singel å slippe å forholde meg til noen. Noen som kjenner seg igjen? Anonymkode: 33ecf...1f2 Sikkert bedre å bo alene da ja. Enn å være hushjelp til en tiltaksløs mann på alle fronter.. Prøvd å snakke med han? Vil han forandre seg? Du er lei, du blir kvelt. Forstår deg godt! Derdor mange kvinner tilslutt går! Eneste grunn til at de blir er så barna skal være trygge,få mat,klær og bli passet på. (tiltaksløse menn som lar barna oppdra seg selv og glemmer alt..) Når de er voksen, er du fri! Du er FRI! Fvk ,samtale og bedring eller ha det! Anonymkode: 3ef2b...2b6 1
AnonymBruker Skrevet mandag kl. 19:38 #5 Skrevet mandag kl. 19:38 Kan høres ut som du nærmer deg overgangsalderen. Da skjer det mye både fysisk og mentalt. Anonymkode: 69d2f...13e 1
AnonymBruker Skrevet mandag kl. 19:50 #6 Skrevet mandag kl. 19:50 AnonymBruker skrev (4 timer siden): Sikkert bedre å bo alene da ja. Enn å være hushjelp til en tiltaksløs mann på alle fronter.. Prøvd å snakke med han? Vil han forandre seg? Du er lei, du blir kvelt. Forstår deg godt! Derdor mange kvinner tilslutt går! Eneste grunn til at de blir er så barna skal være trygge,få mat,klær og bli passet på. (tiltaksløse menn som lar barna oppdra seg selv og glemmer alt..) Når de er voksen, er du fri! Du er FRI! Fvk ,samtale og bedring eller ha det! Anonymkode: 3ef2b...2b6 Skulle likt å høre andre siden av saken til alle disse forholdene med udugelige menn og helt perfekte kvinner. Har en anelse om at det nok ikke er så ensidig som det fremstilles her. Her i huset er det derimot helt motsatt. Det er jeg som er psykolog, vaktmester, kokk, vernepleier for samtlige. I tillegg til å gjøre det som trengs foruten om akutt rydding eller vasking når angsten klinker til. Det er også jeg som får all kjeften, og det er ikke jeg som er misfornøyd. Det er heller ikke jeg som unnlater sexen. Anonymkode: 9b28e...afa
AnonymBruker Skrevet mandag kl. 22:53 #7 Skrevet mandag kl. 22:53 AnonymBruker skrev (3 timer siden): Skulle likt å høre andre siden av saken til alle disse forholdene med udugelige menn og helt perfekte kvinner. Har en anelse om at det nok ikke er så ensidig som det fremstilles her. Her i huset er det derimot helt motsatt. Det er jeg som er psykolog, vaktmester, kokk, vernepleier for samtlige. I tillegg til å gjøre det som trengs foruten om akutt rydding eller vasking når angsten klinker til. Det er også jeg som får all kjeften, og det er ikke jeg som er misfornøyd. Det er heller ikke jeg som unnlater sexen. Anonymkode: 9b28e...afa Sa ingenting om perfekte kvinner, vet det går andre veien og! Og de det gjelder har det ikke godt! De prøver å prøver men står alene ed alt. Ikke greit i ett forhold! Anonymkode: 3ef2b...2b6
AnonymBruker Skrevet tirsdag kl. 10:27 #8 Skrevet tirsdag kl. 10:27 Det kan absolutt være et tegn på at jeg nærmer meg overgangsalderen. Er 49 så er ikke overrasket om det er "noe på gang".. Er heller ikke perfekt. Jeg ønsker at ting skal være annerledes, men vil ikke endre mannen min. Like lite som jeg ønsker å endre meg selv. Jeg ønsker ikke en perfekt mann. Men ønsker en som kan bidra og "se meg" uten at jeg må be om det. Etter over 20 år sammen kjenner man hverandre på godt og vondt. Og det er kanskje ikke så lett å endre seg... HI Anonymkode: 33ecf...1f2 1
AnonymBruker Skrevet i går, 00:37 #9 Skrevet i går, 00:37 AnonymBruker skrev (14 timer siden): Det kan absolutt være et tegn på at jeg nærmer meg overgangsalderen. Er 49 så er ikke overrasket om det er "noe på gang".. Er heller ikke perfekt. Jeg ønsker at ting skal være annerledes, men vil ikke endre mannen min. Like lite som jeg ønsker å endre meg selv. Jeg ønsker ikke en perfekt mann. Men ønsker en som kan bidra og "se meg" uten at jeg må be om det. Etter over 20 år sammen kjenner man hverandre på godt og vondt. Og det er kanskje ikke så lett å endre seg... HI Anonymkode: 33ecf...1f2 Er du 49 så er du i overgangsalderen Anonymkode: 38749...784 1
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå