Eksen og barna hans hater meg

[AnonymBruker]

Vi har vært sammen i 2,5 år. De hadde da gått fra hverandre 6 måneder før vi ble sammen. Men hun fikk det for seg at vi begynte forholdet allerede før det ble slutt mellom de, noe vi ikke gjorde.

Så hele denne tiden har hun pratet dritt om meg til venner og til barna sine. De eldste på 18-20 nekter å være med faren om jeg er tilstede. Derfor kan jeg ikke delta i bursdager, konfirmasjoner osv osv. Den yngste på 14 år har jeg en god tone med, men så snart hun kommer hjem til mor igjen, blir hun avhørt om hva vi har gjort, spør om meg osv. Samt at hun gir henne dårlig samvittighet hvis vi har hatt det hyggelig. Dette gjør at hun sier at vårt forhold er vanskelig for henne.

Jeg blir diskutert og pratet om med ord som hore, homewrecker, fitta i byen osv osv. Dette er veldig trist da jeg og denne mannen har det veldig fint sammen ellers og ønsker å flytte sammen og dele livet. Men ser jo dårlig ut når det fortsatt er slik etter så lang tid.... Jeg føler også at mannen unngår konflikter med henne og de eldste, og heller unngår å inkludere meg og ordne opp i dette. 

Har noen råd eller tanker?

Anonymkode: bc720...a78

[PM75]

Jeg har egentlig bare ett råd og det er det rådet du ikke ønsker. Dette kommer aldri til å fungere utenom den boblen som er dere to. Det beste for din egen mentale helse og fremtid er å avslutte forholdet. 
 

Et annet tips er å dokumentere alt som eksen sier og sprer rykter om. Blir det mye dokumentasjon, så kan du vurdere anmeldelse for krenkelse. Det kommer neppe mye ut av det, men kanskje det får satt en skrekk i eksen for at det å ødelegge andres omdømme med uriktig sladder kan få konsekvenser. 

[Daria]

Jeg tror at det eneste du kan gjøre er å vurdere hvor mye forholdet er verdt og hva du ønsker og orker å stå i for å opprettholde det. En venninne var tenåringen i denne situasjonen - i klemme mellom en bitter, såret og forlatt mor, sin egen sorg og sinne over en ødelagt familie og en far som var lykkelig i et nytt forhold. Selv om hun fikk et mer nyansert syn på det etterhvert, var lojaliteten til mor så sterk og internalisert at det å få et mer normalt forhold til fars nye (som sto i det og som jeg aldri har hørt noe vondt om) ble veldig vanskelig selv i voksen alder. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Jeg føler også at mannen unngår konflikter med henne og de eldste, og heller unngår å inkludere meg og ordne opp i dette. 

Har noen råd eller tanker?

Anonymkode: bc720...a78

Så. lenge mannen ikke står opp for deg, er ikke forholdet liv laga. 

Anonymkode: 050da...438

[AnonymBruker]

Kjenner meg godt igjen. Barna til min kjæreste er litt yngre, 14 og 17. Men selv om vi har vært sammen over 3 år så har det ikke gått seg til.

Noen i foreldregruppen i idrettslaget reagerte på det eksen holdt på med og meldte henne til barneverntjenesten. Siden det har det eskaleret. 

Vi har vært på husjakt et års tid, men utsatt pga det barnemor driver med. Nå har vi bestemt oss for å ikke leve med denne terroriseringen lenger. Barna har hun skadet helt på egenhånd. 

Vi kjøper hus, flytter bort fra henne (siden hun nå leier nabohuset), lager vår egen hverdag. Sannheten kommer frem etter hvert. Jeg har også barn fra før, sunne og lykkelige ungdommer. Null drama og styr. Barna hans er alltid inkludert og invitert, men de kan ikke tvinges. Vil de være med moren så får de være det. Vi kan ikke gå på nåler resten av livet pga hva hun driver med. Vi kan heller ikke la de styre vår hverdag, 

Min kjæreste har tatt et valg om å bryte med henne. Det har han all rett til. Alt hun har forårsaket i ettertid er hennes valg. Vi kan bare representere det friske, sunne, kjærlige og inkluderende. Vi kan ikke falle for fristelsen og fortsette å inngå i den utrolig destruktive væremåten til barnas mor. Så vi tar et standpunkt, og håper ungdommene hans forstår etter hvert.

Anonymkode: f1c1f...f6d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Kjenner meg godt igjen. Barna til min kjæreste er litt yngre, 14 og 17. Men selv om vi har vært sammen over 3 år så har det ikke gått seg til.

Noen i foreldregruppen i idrettslaget reagerte på det eksen holdt på med og meldte henne til barneverntjenesten. Siden det har det eskaleret. 

Vi har vært på husjakt et års tid, men utsatt pga det barnemor driver med. Nå har vi bestemt oss for å ikke leve med denne terroriseringen lenger. Barna har hun skadet helt på egenhånd. 

Vi kjøper hus, flytter bort fra henne (siden hun nå leier nabohuset), lager vår egen hverdag. Sannheten kommer frem etter hvert. Jeg har også barn fra før, sunne og lykkelige ungdommer. Null drama og styr. Barna hans er alltid inkludert og invitert, men de kan ikke tvinges. Vil de være med moren så får de være det. Vi kan ikke gå på nåler resten av livet pga hva hun driver med. Vi kan heller ikke la de styre vår hverdag, 

Min kjæreste har tatt et valg om å bryte med henne. Det har han all rett til. Alt hun har forårsaket i ettertid er hennes valg. Vi kan bare representere det friske, sunne, kjærlige og inkluderende. Vi kan ikke falle for fristelsen og fortsette å inngå i den utrolig destruktive væremåten til barnas mor. Så vi tar et standpunkt, og håper ungdommene hans forstår etter hvert.

Anonymkode: f1c1f...f6d

Så hjerteskjærende at far velger bort barna sine!

Anonymkode: f3580...b8c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Så hjerteskjærende at far velger bort barna sine!

Anonymkode: f3580...b8c

Far velger ikke bort barna? Han velger bort en destruktiv og farlig eks. Barna er uansett store nok til å tåle den tøffe sannheten fra far. Jeg vil tro at f6d og hennes kjæreste ville tilrettelagt for hans barn, dersom de ønsket å bli inkludert. 

Anonymkode: 36f7a...8cd

[Daria]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Far velger ikke bort barna? Han velger bort en destruktiv og farlig eks. Barna er uansett store nok til å tåle den tøffe sannheten fra far. Jeg vil tro at f6d og hennes kjæreste ville tilrettelagt for hans barn, dersom de ønsket å bli inkludert. 

Anonymkode: 36f7a...8cd

Og sånn ser og forstår en voksen det, utenfra. Barnas opplevelse kan være helt annerledes, og det er ikke gitt at det endrer seg når de blir voksne. Ikke glem at den destruktive eksen er barnas mor, som de fortsatt elsker og er lojale mot. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Far velger ikke bort barna? Han velger bort en destruktiv og farlig eks. Barna er uansett store nok til å tåle den tøffe sannheten fra far. Jeg vil tro at f6d og hennes kjæreste ville tilrettelagt for hans barn, dersom de ønsket å bli inkludert. 

Anonymkode: 36f7a...8cd

Tenåringer i den mest sårbare alderen, som i tillegg sliter etter samlivsbrudd, skal tåle «en tøff sannhet» fra far, altså hans drittslenging om en mor de er glade i, og de skal også selv vise at de «ønsker å bli inkludert»? 

Tragisk!

Anonymkode: f3580...b8c

[Snok1]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har noen råd eller tanker?

Enten fikser han denne situasjonen, eller så løper du. Du er ikke årsaken til situasjonen, og det er ikke ditt ansvar å fikse det. Han må manne seg opp og sette skapet på plass.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Tenåringer i den mest sårbare alderen, som i tillegg sliter etter samlivsbrudd, skal tåle «en tøff sannhet» fra far, altså hans drittslenging om en mor de er glade i, og de skal også selv vise at de «ønsker å bli inkludert»? 

Tragisk!

Anonymkode: f3580...b8c

Det er ikke fars drittslenging om mor, det er sannheten om hvordan deres mor holder på, noe de mest sannsynlig er bevisst på allerede, men ut av samvittighet og lojalitet, støtter de mor fordi de ser at hun er den svakeste. 

Anonymkode: 36f7a...8cd

[AnonymBruker]

Daria skrev (8 minutter siden):

Og sånn ser og forstår en voksen det, utenfra. Barnas opplevelse kan være helt annerledes, og det er ikke gitt at det endrer seg når de blir voksne. Ikke glem at den destruktive eksen er barnas mor, som de fortsatt elsker og er lojale mot. 

Som de mest sannsynlig er lojale mot, fordi de har dårlig samvittighet og oppfatter henne som den svake. Du undervurderer hvor mye tenåringer i den alderen får med seg, og hvor mye de aksepterer ut av dårlig samvittighet. Mest sannsynlig vil det være en lettelse for dem om far er ærlig om hvordan deres mor oppfører seg. Jeg sier ikke dette som en voksen, men som en som selv var tenåring i tilsvarende situasjon. 

Anonymkode: 36f7a...8cd

[AprilLudgate]

Nei, dette hadde jeg droppet.

Jeg hadde vært ærlig med de eldste barna om årsaken også.

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Det er ikke fars drittslenging om mor, det er sannheten om hvordan deres mor holder på, noe de mest sannsynlig er bevisst på allerede, men ut av samvittighet og lojalitet, støtter de mor fordi de ser at hun er den svakeste. 

Anonymkode: 36f7a...8cd

Og du tror fars sannhet et objektiv? Ingen mennesker som er emosjonelt involverte i noe evner å være 100% objektive, mest trolig er sannheten et sted mellom far og mor. Ingen oppegående far utsetter barna sine for dette her!

Anonymkode: f3580...b8c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Så hjerteskjærende at far velger bort barna sine!

Anonymkode: f3580...b8c

Han velger ikke bort barna sine. 

Han velger å ikke være medavhengig. En som tilrettelegger for psykisk vold og elendig oppførsel. 

Den som er psykest, roper høgst, lager mest drama, påfører mest skade, skader barna sine, det er ikke den personen som skal sette premissene. 

Ett sted må de ungdommene få oppleve det som er friskt. Dramafritt. Rolig. Trygt. Forutsigbart. Inkluderende. Der man ler. Snakker sammen. Er raus. Viser omsorg for hverandre.  Spiser mat sammen. Vi kan ikke ha et hjem preget av deres mor sin galskap. 

Vi kan ikke offre egen helse og et fredelig liv for å bli styrt av henne. 

Da har vi alle tapt.

Anonymkode: f1c1f...f6d

[Nymerïa]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg blir diskutert og pratet om med ord som hore, homewrecker, fitta i byen osv osv.

Hvordan vet du dette?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Tenåringer i den mest sårbare alderen, som i tillegg sliter etter samlivsbrudd, skal tåle «en tøff sannhet» fra far, altså hans drittslenging om en mor de er glade i, og de skal også selv vise at de «ønsker å bli inkludert»? 

Tragisk!

Anonymkode: f3580...b8c

Drittslenging fra far?

Hvor har du det fra? Vi driver ikke med slikt, ikke ovenfor noens foreldre. 

Samlivsbruddet er 11 år siden. Mor var utro. Flyttet rett inn hos ny mann og tok med barna ut av kommunen, stikk i strid med avtalen inngått. Selvfølgelig tok det slutt innen året var gått. Slik er det ofte med det som er forhastet eller tuftet på sviktende grunnlag.

Ingen trenger noen audition for å vise at de vil bli inkludert. 

De ER alltid inkludert. Men forsøk på sabotasje eller urimelig krav som ikke er gjennomførbart vil ikke bli møtt med urimelig tilrettelegging. 

Det har blant annet blitt krevd at vi som familie avstår fra vinteraktiviteter siden hennes eldste ikke liker vinter, ski og skøyter. Nå drar vi på ski. Eldste får velge om hen vil være med, bli hjemme eller være på hytta. Hen får ikke lenger diktere hva andre skal gjøre. 

Samme med bading. Grilling i naustet. Kjøre bil sammen. Eldste lager styr fordi moren krever at vedkommende skal sitte fremme og jeg bak. Siden jeg er ei hore. 

Moren har sagt at jeg er ei fitte som vil de vondt. De tør ikke lenger spise maten min eller sitte med oss på stuen. Nå er det slutt på fjas om å unngå å se den og den filmen fordi de ikke vil være i samme rom som meg. 

Vi setter på filmen. Den som vil ser. 

Vi lager mat. Den som vil spise spiser. 

 

Anonymkode: f1c1f...f6d

[AnonymBruker]

Høres helt grusomt ut! Hade droppet den fyren 🚩

Anonymkode: dc9b9...8fb

[AnonymBruker]

Hører du sier dette er noe som hadde startet 6 mnd etter bruddet. Det er forsåvidt tidlig etter et brudd med barn involvert, men en annen side, er du sikker på han og hun var ferdig? Jeg vet fra egen erfaring at min eks holdt på med å avklare med meg helt frem til han ble sammen med hun er sammen med nå. Verke hun eller jeg visste om den andre, så der ble det til hun nye fremstilt at vi hadde gått fra hverandre MYE tidligere enn hva realiteten er. Så kanskje sannheten er litt finpusset, og nå har dere vært sammen i 2,5 år og ingenting ser ut til å bedre seg. Det er jo trist mtp barna. Trist at mor fortsatt føler såpass svik og vondbrothet, så håper hun får hjelp. At din mann nå ikke står opp for deg er en ting jeg ikke kunne godtatt… Men jeg synes den nye kvinnen ikke skal involveres i liv og barn før det er gått lenge - veldig lenge - og dere har nok vært noe tidlig ute her siden du sier det allerede er sånn og dere bare har vært sammen i 2,5 år.

For øvrig er ikke hans nye kjæreste i vårt tilfelle heller velkommen i bursdager, konfirmasjoner og andre tilstelninger - etter barnas ønske. Her føler de seg bytt et ut! Så det kan være problemet ikke bare er mor - men faktisk deg. At du bare er i livet dems….

Anonymkode: 524e3...a26

[Jann111]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Så hjerteskjærende at far velger bort barna sine!

Anonymkode: f3580...b8c

Veldig vanlig med ond stemor som manipulerer ny mann.