Alenemor

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Da tviler jeg på at jeg kommer til å fullføre.

Anonymkode: 9ad38...a2b

Hmm. Ja nei da må du vel egentlig bare velge hva som er viktigst, barnet eller studiet. 

Men om du har studert alle 8 år lånekassen støtter, og du fortsatt studerer, kommer du til å jobbe etter dette studiet? Eller er planen å være evig student? Spør fordi min bestevenninne og broren min er evig studenter. Min bror fikk derfor sitt første barn da han var 43, som kvinne blir det verre for deg. Venninna mi er 36 og studerer enda, men ønsker mann og barn. Jeg stresser litt inni meg på hennes vegner.

Anonymkode: ec27b...f6a

[AnonymBruker]

Amathea har oversikt over hva slags økonomiske ytelser du har rett på osv, og er veldig fin å prate med, selv om man ikke vurderer abort  Anbefales. Jeg har selv vært på Amathea, dog etter en spontanabort jeg var helt knust av, og det var SÅ fint.

Anonymkode: 8efc8...e6a

[AnonymBruker]

TS, det handler jo ikke bare om babytiden. Det handler om 18 år eller mer frem i tid, der du skal forsørge og ha ansvar for et annet menneske. 

Anonymkode: 838f6...9c8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hei, 

hvor vanskelig er det å være alenemor?  Jeg studerer og har ikke fast jobb, ikke egen leilighet. Jeg lever i egentlig fra mnd til mnd. Bor med min søster.  Høyt studielån. Jeg tviler at barnefaren kommer til å stille opp, da han har sagt at han ikke ønsker barn. Jeg vet at jeg kan få støtte av foreldrene mine, men da må jeg eventuelt flytte inn med dem. Er det slik at man klarer å studere samtidig som man har en baby? Hva er deres erfaring?

Anonymkode: 9ad38...a2b

Dette vil jeg ikke anbefale - fikk selv barn under studieperioden, gikk fra bf etter ett år, og da delte vi 50/50. Selv det var tøft. Man er forskjellige, ville tatt en prat med foreldrene dine først - ikke sikkert de orker/vil ha deg boende der med baby. 

Anonymkode: 273c6...ba7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Hmm. Ja nei da må du vel egentlig bare velge hva som er viktigst, barnet eller studiet. 

Men om du har studert alle 8 år lånekassen støtter, og du fortsatt studerer, kommer du til å jobbe etter dette studiet? Eller er planen å være evig student? Spør fordi min bestevenninne og broren min er evig studenter. Min bror fikk derfor sitt første barn da han var 43, som kvinne blir det verre for deg. Venninna mi er 36 og studerer enda, men ønsker mann og barn. Jeg stresser litt inni meg på hennes vegner.

Anonymkode: ec27b...f6a

Nei jeg er ferdig om et og et halvt år. Jeg er ikke i forhold med han jeg er blitt gravid med, og jeg har ikke hørt fra han etter jeg fortalte det. Kun hvis jeg skriver til han, men nå svarer han meg ikke i det hele tatt. Studiet jeg går er veldig krevende. 
Jeg begynte på nytt studie for jeg mistrivdes med det jeg hadde utdannet meg til, men elsker det jeg gjør nå. 
det har aldri vært mitt ønske å være alenemamma og jeg er redd for at jeg skal gå inn i en depresjon dersom jeg velger å beholde. Jeg vet at et barn er en gave, men jeg tror jeg kommer til å være så lei meg hvis jeg må være alene 

Anonymkode: 9ad38...a2b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Dette vil jeg ikke anbefale - fikk selv barn under studieperioden, gikk fra bf etter ett år, og da delte vi 50/50. Selv det var tøft. Man er forskjellige, ville tatt en prat med foreldrene dine først - ikke sikkert de orker/vil ha deg boende der med baby. 

Anonymkode: 273c6...ba7

De har sagt at de kan, men jeg vet at de er sliten allerede og det blir ikke rett overfor de, og de er rundt 70-årene

Anonymkode: 9ad38...a2b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

De har sagt at de kan, men jeg vet at de er sliten allerede og det blir ikke rett overfor de, og de er rundt 70-årene

Anonymkode: 9ad38...a2b

Eldre mennesker kan helsen endre seg fort. Det er ikke sikkert de har kapasitet til å bistå når barnet har kommet.

Å det er ikke bare babytiden du skal tenke på, men resten av barnet sitt liv. 

Det blir bare dyrere å dyrere etterhvert som barnet blir eldre. 

Jeg sier absolutt ikke at du skal ta abort. Men å male er rosenrødt bilde med barn, det er de færreste som har det sånn.

Å når du allerede før barnet har kommet til verden lurer på hvilket stønader du har krav på for å få det til å gå rundt, begynner man i litt feil ende

Anonymkode: b7095...50a

[AnonymBruker]

Du bor hos søsteren din... Er hun klar for en baby som ikke sin boende hos seg? 

Anonymkode: 4ea03...449

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Du bor hos søsteren din... Er hun klar for en baby som ikke sin boende hos seg? 

Anonymkode: 4ea03...449

Ja, hun har sagt at hun også stiller opp. Men det blir eventuelt å flytte til foreldrene mine. 

Anonymkode: 9ad38...a2b

[Stortroll]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg prøver bare å samle tankene mine. Jeg ønsker veldig barn, men jeg vil egentlig være sammen med en partner. Jeg er redd for å angre for at jeg har tatt abort, men samtidig er jeg redd for å angre for at jeg beholdte.

Anonymkode: 9ad38...a2b

Du kommer til å elske det barnet så mye at du ikke angrer! 

[AnonymBruker]

Stortroll skrev (3 minutter siden):

Du kommer til å elske det barnet så mye at du ikke angrer! 

Elske barnet kommer jeg, men jeg tror jeg kan angre også 

Anonymkode: 9ad38...a2b

[AnonymBruker]

Stortroll skrev (48 minutter siden):

Du kommer til å elske det barnet så mye at du ikke angrer! 

Det har du ingen belegg for å si, er mange som angrer på at de fikk barn.

Anonymkode: b7095...50a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Det har du ingen belegg for å si, er mange som angrer på at de fikk barn.

Anonymkode: b7095...50a

Det som er vanskelig for meg er at jeg har følelser for mannen, men han har ikke det for meg tydeligvis. Men man kan jo ikke ta et valg ut fra følelser, følelser går jo vekk når man får ting på avstand. 
jeg tror det beste for meg er å ta abort. Jeg kommer nok til å ha det vondt og sørge, men jeg tror det kommer en dag for meg, der jeg har en mann som liker meg og situasjonen min er bedre. Jeg vet at jeg kunne klart det og elsket barnet, men jeg tror jeg ikke hadde vært lykkelig og hatt angst under hele graviditeten og slikt. jeg hadde heller ikke klart å gi fra meg barnet dersom han ønsket å dele på det, i hvert fall hvis det hadde vært en annen kvinne i bildet. 

Anonymkode: 9ad38...a2b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Da tviler jeg på at jeg kommer til å fullføre.

Anonymkode: 9ad38...a2b

 

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg er i begynnelsen av 30-årene. 

Anonymkode: 9ad38...a2b

Utdannelse er faktisk veldig mye viktigere enn en baby. Livet er vanskelig nok som det er, ikke gå inn for å gjøre det enda mer vanskelig enn nødvendig. 

Du er enda ung. 

Anonymkode: 0a923...f83

[AnonymBruker]

Jeg har visst at jeg ville ha barn siden jeg var liten. Da jeg var rundt 25-ish så tok jeg avgjørelsen at HVIS jeg blir uplanlagt gravid nå, så tar jeg ikke abort. Og den avgjørelsen har jeg stått ved siden. Har gått på p-piller, og ikke blitt gravid. Men hadde jeg vært i din situasjon så tror jeg faktisk jeg ville beholdt barnet, uansett hvor "ufornuftig" det er. Nå er jeg 35 og gravid for første gang - med en mann jeg bor sammen med og er glad i. Men det er ingen garanti, jeg var "seint ute" med å finne noen. Moren min sier alltid at folk nå er for stressa for å ha alt planlagt og klart før de får barn. I stedet for å bare la livet skje, slik folk har gjort i generasjoner. Dette blir nok tøft, men jeg tror du greier det ❤️

Anonymkode: da337...0f7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg har visst at jeg ville ha barn siden jeg var liten. Da jeg var rundt 25-ish så tok jeg avgjørelsen at HVIS jeg blir uplanlagt gravid nå, så tar jeg ikke abort. Og den avgjørelsen har jeg stått ved siden. Har gått på p-piller, og ikke blitt gravid. Men hadde jeg vært i din situasjon så tror jeg faktisk jeg ville beholdt barnet, uansett hvor "ufornuftig" det er. Nå er jeg 35 og gravid for første gang - med en mann jeg bor sammen med og er glad i. Men det er ingen garanti, jeg var "seint ute" med å finne noen. Moren min sier alltid at folk nå er for stressa for å ha alt planlagt og klart før de får barn. I stedet for å bare la livet skje, slik folk har gjort i generasjoner. Dette blir nok tøft, men jeg tror du greier det ❤️

Anonymkode: da337...0f7

Tusen takk for råd. Jeg har alltid tenkt det samme også, men så kommer man plutselig opp i situasjonen. Du sier også at du er med en mann du bor sammen med og er glad i. Dette er ikke mitt tilfelle. Jeg har ikke hørt fra han jeg er blitt gravid med. Jeg tror faktisk ikke at det er riktig av meg å beholde barnet. Jeg vil helle ha et barn i et stabilt forhold med en som er glad i meg og som jeg er glad i. Man vet aldri hva slags valg man tar før man er i situasjonen. Jeg orker ikke å utsette meg for det, og jeg er allerede utslitt under studiet og hvordan livssituasjonen min er nå. Selv om jeg har støtteapparat rundt meg, så vet jeg at foreldrene mine er eldre, og det er ikke alt de klarer som de hadde klart for 10 år siden. 

Anonymkode: 9ad38...a2b

[TLR]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Tusen takk for råd. Jeg har alltid tenkt det samme også, men så kommer man plutselig opp i situasjonen. Du sier også at du er med en mann du bor sammen med og er glad i. Dette er ikke mitt tilfelle. Jeg har ikke hørt fra han jeg er blitt gravid med. Jeg tror faktisk ikke at det er riktig av meg å beholde barnet. Jeg vil helle ha et barn i et stabilt forhold med en som er glad i meg og som jeg er glad i. Man vet aldri hva slags valg man tar før man er i situasjonen. Jeg orker ikke å utsette meg for det, og jeg er allerede utslitt under studiet og hvordan livssituasjonen min er nå. Selv om jeg har støtteapparat rundt meg, så vet jeg at foreldrene mine er eldre, og det er ikke alt de klarer som de hadde klart for 10 år siden. 

Anonymkode: 9ad38...a2b

Helt enig i at du må tenke på deg selv og faren virker ikke som en bra fyr siden han rømmer fra sitt ansvar. Det å møte en bra mann er et lotteri. Barn er også dyrt. 

[AnonymBruker]

TLR skrev (2 timer siden):

Helt enig i at du må tenke på deg selv og faren virker ikke som en bra fyr siden han rømmer fra sitt ansvar. Det å møte en bra mann er et lotteri. Barn er også dyrt. 

Ja, det er veldig dumt. Jeg trodde han var annerledes ut fra hva han har fortalt. Men sant skal sies, han har barn fra før og det er under et år siden han gikk fra eksen. Han har nok sitt å stri med, eller så har han funnet en annen. Hvem vet. Jeg sitter i hvert fall igjen alene i dette.

Anonymkode: 9ad38...a2b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

 

Utdannelse er faktisk veldig mye viktigere enn en baby. Livet er vanskelig nok som det er, ikke gå inn for å gjøre det enda mer vanskelig enn nødvendig. 

Du er enda ung. 

Anonymkode: 0a923...f83

Ja jeg har nok bestemt meg for abort. Også tenker jeg at min tid kommer ellers så har jeg andre muligheter å få barn på 

Anonymkode: 9ad38...a2b