AnonymBruker Skrevet tirsdag kl. 09:01 #1 Skrevet tirsdag kl. 09:01 Hei, hvor vanskelig er det å være alenemor? Jeg studerer og har ikke fast jobb, ikke egen leilighet. Jeg lever i egentlig fra mnd til mnd. Bor med min søster. Høyt studielån. Jeg tviler at barnefaren kommer til å stille opp, da han har sagt at han ikke ønsker barn. Jeg vet at jeg kan få støtte av foreldrene mine, men da må jeg eventuelt flytte inn med dem. Er det slik at man klarer å studere samtidig som man har en baby? Hva er deres erfaring? Anonymkode: 9ad38...a2b
AnonymBruker Skrevet tirsdag kl. 09:09 #2 Skrevet tirsdag kl. 09:09 Mitt aller største problem gjennom mine 16 år som enslig forsørger har uten tvil alltid vært faren. Aldri ungen, men faren til ungen. Alt fra signering på passet til stevning. Ikke noe har han gjort uten å ha gjort det til en kamp uten like. Hvis jeg kunne tatt valget på nytt, hadde jeg valgt anerledes. Anonymkode: 0a923...f83 4
AnonymBruker Skrevet tirsdag kl. 09:11 #3 Skrevet tirsdag kl. 09:11 Ta nå iallefall barnebidraget gjennom NAV selv om det koster litt over 1000 kr. Da er du spart pengekampen og barnet går en rettferdig sum. Det blir også lettere for deg senere få bidrag til utgifter til konfirmasjon. Anonymkode: bbc82...0f7 2 2
AnonymBruker Skrevet tirsdag kl. 09:14 #4 Skrevet tirsdag kl. 09:14 Jeg synes en del ting var lettere som studerende alenemor enn arbeidene mor sammen med en svært oppegående far og samboer. Jeg fikk overgangsstønad da, men vet ikke om det finnes lenger. Studiedagene var korte så jeg fikk mange timer med barnet. Når barnet var lagt kunne jeg skrive arbeidskrav eller ta fri alt etter som. Jeg bodde mye hos mamma og fikk mye hjelp der. Studieliv og baby/småbarnsliv sammen er gull etter min mening. Anonymkode: ec27b...f6a 3 1
AnonymBruker Skrevet tirsdag kl. 09:24 #5 Skrevet tirsdag kl. 09:24 AnonymBruker skrev (9 minutter siden): Jeg synes en del ting var lettere som studerende alenemor enn arbeidene mor sammen med en svært oppegående far og samboer. Jeg fikk overgangsstønad da, men vet ikke om det finnes lenger. Studiedagene var korte så jeg fikk mange timer med barnet. Når barnet var lagt kunne jeg skrive arbeidskrav eller ta fri alt etter som. Jeg bodde mye hos mamma og fikk mye hjelp der. Studieliv og baby/småbarnsliv sammen er gull etter min mening. Anonymkode: ec27b...f6a Jeg går på et studie som krever mye lesing og obligatorisk oppmøte. Jeg får ikke fra lånekassen så er avhengig av å jobbe for å få ting til å gå rundt. Vet at det er støtteordninger, men vil det være nok? Anonymkode: 9ad38...a2b
AnonymBruker Skrevet tirsdag kl. 09:30 #6 Skrevet tirsdag kl. 09:30 Jeg hadde baby som student, og det var en lek sammenlignet med full jobb! mye mye lettere å være student. Støtter også innlegget over, om at problemet var barnefar- ikke barnet. Lykke til- dette går fint ❤️ Anonymkode: 3fa35...adf 1
AnonymBruker Skrevet tirsdag kl. 09:35 #7 Skrevet tirsdag kl. 09:35 Vil du virkelig bringe et barn inn i et liv uten kontakt med faren og en mor som ikke har noe på stell? Hvorfor? Anonymkode: 19b44...3dd 3 1
krikelikken Skrevet tirsdag kl. 09:38 #8 Skrevet tirsdag kl. 09:38 Skal man først være alenemor, er det vel enkelst når man er studine. Du har så korte og fleksible dager, at det ikke kan sammenlignes med å være i full jobb. Det er også relativt enkelt å finne ny partner etterhvert i studiemiljøene, selv med en liten unge. Det er såpass god tilgang til unge ansvarsfulle menn at en eller annen får man nok snøret i bånn hos. Jaja.
AnonymBruker Skrevet tirsdag kl. 09:42 #9 Skrevet tirsdag kl. 09:42 krikelikken skrev (2 minutter siden): Skal man først være alenemor, er det vel enkelst når man er studine. Du har så korte og fleksible dager, at det ikke kan sammenlignes med å være i full jobb. Det er også relativt enkelt å finne ny partner etterhvert i studiemiljøene, selv med en liten unge. Det er såpass god tilgang til unge ansvarsfulle menn at en eller annen får man nok snøret i bånn hos. Jaja. Jeg har ikke fleksibel dag ettersom jeg jobber fulltid i tillegg siden jeg ikke får støtte av lånekassen. Jeg kommer ikke til å få overgangsstønad, da jeg ikke kommer til å kvalifisere for det. Eventuelt da må jeg gi opp drømmen min, og slutte på studiet. Noe jeg ikke ønsker Anonymkode: 9ad38...a2b
AnonymBruker Skrevet tirsdag kl. 09:43 #10 Skrevet tirsdag kl. 09:43 AnonymBruker skrev (6 minutter siden): Vil du virkelig bringe et barn inn i et liv uten kontakt med faren og en mor som ikke har noe på stell? Hvorfor? Anonymkode: 19b44...3dd Jeg prøver bare å samle tankene mine. Jeg ønsker veldig barn, men jeg vil egentlig være sammen med en partner. Jeg er redd for å angre for at jeg har tatt abort, men samtidig er jeg redd for å angre for at jeg beholdte. Anonymkode: 9ad38...a2b 1 1
TLR Skrevet tirsdag kl. 09:48 #11 Skrevet tirsdag kl. 09:48 AnonymBruker skrev (43 minutter siden): Hei, hvor vanskelig er det å være alenemor? Jeg studerer og har ikke fast jobb, ikke egen leilighet. Jeg lever i egentlig fra mnd til mnd. Bor med min søster. Høyt studielån. Jeg tviler at barnefaren kommer til å stille opp, da han har sagt at han ikke ønsker barn. Jeg vet at jeg kan få støtte av foreldrene mine, men da må jeg eventuelt flytte inn med dem. Er det slik at man klarer å studere samtidig som man har en baby? Hva er deres erfaring? Anonymkode: 9ad38...a2b Jeg ville ha tatt kontakt med nav for å få råd angående situasjonen og faren til ditt barn må jo betale barnebidrag? 1steg er nav tror jeg.
monican94 Skrevet tirsdag kl. 09:50 #12 Skrevet tirsdag kl. 09:50 AnonymBruker skrev (5 minutter siden): Jeg prøver bare å samle tankene mine. Jeg ønsker veldig barn, men jeg vil egentlig være sammen med en partner. Jeg er redd for å angre for at jeg har tatt abort, men samtidig er jeg redd for å angre for at jeg beholdte. Anonymkode: 9ad38...a2b Ta en prat med Amathea, veldig flinke å hjelpe å sortere akkurat disse typene tanker ❤️ og lykke til uansett hvilket valg du ender opp med ❤️ 2
AnonymBruker Skrevet tirsdag kl. 09:50 #13 Skrevet tirsdag kl. 09:50 AnonymBruker skrev (7 minutter siden): Jeg har ikke fleksibel dag ettersom jeg jobber fulltid i tillegg siden jeg ikke får støtte av lånekassen. Jeg kommer ikke til å få overgangsstønad, da jeg ikke kommer til å kvalifisere for det. Eventuelt da må jeg gi opp drømmen min, og slutte på studiet. Noe jeg ikke ønsker Anonymkode: 9ad38...a2b Du kan utsette drømmen. De færreste får alt de vil ha på en gang☺️ Anonymkode: ec27b...f6a 1
TLR Skrevet tirsdag kl. 09:51 #14 Skrevet tirsdag kl. 09:51 AnonymBruker skrev (26 minutter siden): Jeg går på et studie som krever mye lesing og obligatorisk oppmøte. Jeg får ikke fra lånekassen så er avhengig av å jobbe for å få ting til å gå rundt. Vet at det er støtteordninger, men vil det være nok? Anonymkode: 9ad38...a2b Hvorfor får du ikke studielån?
AnonymBruker Skrevet tirsdag kl. 09:52 #15 Skrevet tirsdag kl. 09:52 AnonymBruker skrev (8 minutter siden): Jeg prøver bare å samle tankene mine. Jeg ønsker veldig barn, men jeg vil egentlig være sammen med en partner. Jeg er redd for å angre for at jeg har tatt abort, men samtidig er jeg redd for å angre for at jeg beholdte. Anonymkode: 9ad38...a2b Det er verre å angre på å beholde enn å angre på en abort. Just saying... Hvor gammel er du? Anonymkode: 0a923...f83 2
AnonymBruker Skrevet tirsdag kl. 09:52 #16 Skrevet tirsdag kl. 09:52 TLR skrev (Akkurat nå): Hvorfor får du ikke studielån? Jeg har brukt opp de 8 årene, da jeg har tatt utdannelse fra før. Anonymkode: 9ad38...a2b 1
AnonymBruker Skrevet tirsdag kl. 09:53 #17 Skrevet tirsdag kl. 09:53 AnonymBruker skrev (Akkurat nå): Det er verre å angre på å beholde enn å angre på en abort. Just saying... Hvor gammel er du? Anonymkode: 0a923...f83 Jeg er i begynnelsen av 30-årene. Anonymkode: 9ad38...a2b
AnonymBruker Skrevet tirsdag kl. 09:54 #18 Skrevet tirsdag kl. 09:54 AnonymBruker skrev (3 minutter siden): Du kan utsette drømmen. De færreste får alt de vil ha på en gang☺️ Anonymkode: ec27b...f6a Da tviler jeg på at jeg kommer til å fullføre. Anonymkode: 9ad38...a2b 1
TLR Skrevet tirsdag kl. 09:57 #19 Skrevet tirsdag kl. 09:57 AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Jeg har brukt opp de 8 årene, da jeg har tatt utdannelse fra før. Anonymkode: 9ad38...a2b Å er det max 8 år. Du er i en vanskelig situasjon. Men jeg håper at det ordner seg for deg skulle jo tro at nav kanskje kan hjelpe.
AnonymBruker Skrevet tirsdag kl. 09:58 #20 Skrevet tirsdag kl. 09:58 Det er veldig tøft i barseltid og babytid alene. Problemet mitt har alltid vært barnefaren. Gud så mye slit og krangel, også for barna. Ville valgt barnefar varsomt. Du skal deale med han hele livet Anonymkode: 29f3d...25a 1
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå