Kondolere før gravferden?

[AnonymBruker]

Ser at Aftenpsten i dag tar opp et fenomen som undret meg litt da jeg var i en begravelse i Oslo for litt siden. Det var veldig mange som gikk bort til de nærmeste pårørende på første rekke ved båren for å kondolere. For meg som kommer utenfra, virket dette veldig merkelig - så jeg begynte å lure på om det var en spesiell greie i Oslo. 

Ifølge Aftenposten virker det ikke som det er slik, og der anbefalte både prester og byrå at man venter med kondolansene til etter at seremonien er over. For meg virker det det som det eneste rette. Ikke så lenge siden jeg selv satt der - helt foran - og jeg ville synes det være rart og forstyrrende om det kom folk bort for å kondolere der og da. 

Anonymkode: b5b96...a00

[AnonymBruker]

Har jeg aldri opplevd verken i Oslo eller den byen jeg bor i nå (litt mindre). Jeg som ikke liker de kondolansene etter seremonien og stikker av før de hadde blitt veldig forstyrret hvis noen gjorde det før. 

Anonymkode: 01ca1...633

[AnonymBruker]

Kun sett det ved nærmeste familie som sitter litt bak, ikke venner eller bekjente.

Mannen min mistet sin tante nå. Og da var han fremme å prater med o kalender sin, far sin og søskenbarn før vi satte oss 3 plasser bak. Var og skrevet; ingen kondolanser ved graven. Så mange snudde og gikk med en gang etter jord påsettelsen.  Kun nærmeste familie som skulle møttes etter på som stod igjen litt, før vi kjørte ditt vi skulle

Anonymkode: 44906...b20

[Umbreon]

Jeg tenker generelt at folk gjør så godt de kan. Begravelse er jo heldigvis noe de fleste av oss ikke er i så ofte, og det er vel ikke så lett å vite akkurat hvordan man skal gjøre det «perfekt». Som pårørende ville jeg først og fremst sette pris på omtanken, og synes ikke det er så viktig akkurat når dette skjer.

Men noterer meg at det mest «korrekte» er å vente, så det er nok det jeg selv komme til å fortsette å gjøre. 

[jordeple]

Jeg pleier å kondolere ved første anledning jeg ser eller snakker med den som har mistet noen og jeg har opplevd mange dødsfall. Noen ganger kun vie epost eller sms.

Ante virkelig ikke at det fantes en kutyme for når man kondolerer.

Endret 23. mars av jordeple

[AnonymBruker]

Oi, dette var nytt for meg. Jeg har pleid å kondolere ved første anledning jeg treffer vedkommende etter dødsfall 🤔 Jeg har ikke gått fram til familien ved båren for å kondolere hvis jeg ikke sto dem veldig nært, mening jeg kjente dem og hadde truffet dem på butikken feks hadde jeg gjort det da. Er dette feil? Og man skal hvertfall ikke gå fram til båren? 

Hva sier Skikk og bruk om kondolanser? 🤔

Anonymkode: 5d523...674

[AnonymBruker]

Har opplevd dette én gang da jeg satt på fremste benk som vi alle dessverre gjør innimellom. Dette var folk som kom fra et annet sted i landet og det var lenge siden jeg og familien hadde sett dem. Jeg tenkte at de hadde en annen skikk der de kom fra og at det var greit. Men når jeg tenker på det nå synes jeg det er en uting. Man sitter der og venter på at seremonien skal starte, plutselig kommer det noen brått bakfra og skal se på deg, klemme deg, snakke med deg. Du er uforberedt. 
Blir litt annerledes når man står ved grava og alt er avslutta og «bølingen» kommer mot deg. Det er du litt mer forberedt på.

Anonymkode: 65305...c33

[AnonymBruker]

Ja, det har jeg vært med på mange ganger i begravelser. Det er typisk de som står de pårørende på første rad nært/i slekt som får fram og kondolerer, gir en klem etc, ikke alle som har møtt opp i begravelsen. Jeg tolker det som ekstra omsorg til noen i stor sorg. 
Men skjønnet også at det kan bli feil, så dette må jo vurderes i hvert enkelt tilfelle. 

Anonymkode: 5c38e...1d8

[AnonymBruker]

Jeg er født, oppvokst og bosatt i Oslo og har igrunn ikke sett dette oftere i begravelser her enn annetsteds. At man kondolerer hvis man støter på etterlatte utenfor kirken før seremonien har jeg sett (og antagelig gjort, selv om jeg pleier å nøye meg med å hilse og opptre med respekt uten å si stort), og det kan jo falle naturlig hvis man først kommer i prat. De på de nærmeste radene kan jo også, uten å forsøke på det, ender med å utveksle noen ord med nærmeste familie på første rad. At man aktivt oppsøker dem i kirken i den hensikt å kondolere, derimot, er fremmed for meg. Og virker pussig.

Så er jeg enig i at folk tross alt bare gjør så godt de kan. Jeg synes det er helt uakseptabelt å bryte med eksplisitt uttalte ønsker fra de etterlatte, som å sende blomster eller kondolere ved graven når man tydelig har fått beskjed om at det er uønsket. Men når ingenting er presisert blir det fort til at folk opptrer litt ulikt. 

Anonymkode: b159d...0f8

[AnonymBruker]

Har hatt noen begravelser nå. Folk har kondolert enten ved utgangen i kirken ( når det er kremering og den døde kjøres bort), eller ved graven når seremonien er avsluttet.

Anonymkode: 031c6...1de

[AnonymBruker]

Jeg har dessverre vært i en del begravelser i Oslo, Akershus og Innlandet, og opplevd forkjellige måter folk har kondolert på uavhengig av hvor de er fra.

Noen som kommer tidlig har kondolert utenfor kirken om de nærmeste har stått ute, noen har gått bort til familien på første rad og kondolert før sermonien (som regel nær slekt/venner), noen ved bårebilen om den avdøde skal kjøres bort. "Senkes" kisten i kirken/kapellet har de pårørende stått ved utgangen og tatt i mot kondolanser etter sermonien. Og jeg har opplevd at etter at den avdøde er kjørt bort for kremering så har man tatt med blomstene bort til der den avdøde har fått grav og man har blitt kondolert der. Og opplevd at folk venter til kisten er senket i jorden med å kondolerer. Og jeg har opplevd flere av variantene under en og samme sermoni.

Så fremt det ikke står noe spesifikt ønske fra de etterlatte, så føler jeg det veldig opp til de forskjellige om hva de føler er den riktigte måten og tidspunktet på å kondolere i forbindelse med en gravferd. De som kondolerer, uavhengig av hvordan og når de gjør det, gjør det jo bare for å vise omsorg i en ellers veldig tøff situasjon.

Anonymkode: 2466b...924

[Umbreon]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Oi, dette var nytt for meg. Jeg har pleid å kondolere ved første anledning jeg treffer vedkommende etter dødsfall 🤔 Jeg har ikke gått fram til familien ved båren for å kondolere hvis jeg ikke sto dem veldig nært, mening jeg kjente dem og hadde truffet dem på butikken feks hadde jeg gjort det da. Er dette feil? Og man skal hvertfall ikke gå fram til båren? 

Hva sier Skikk og bruk om kondolanser? 🤔

Anonymkode: 5d523...674

Hvis du treffer folk du kjenner på butikken, og dødsfallet er offentlig kjent (altså at det er naturlig at du vet om det) så ville det være kjemperart å ikke kondolere. Generelt tror jeg det er veldig farlig hvis man forsøker å lage for mange «regler», for resultatet er jo bare at folk blir redde for å gjøre noe galt og så sier/gjør de ingenting. Og det er jo verre! 

Tror dette handler mest om oppførselen i kirken. Men jeg tenker at selv her må man uansett kjenne litt på hva som er naturlig. Hvis man møter de nærmeste pårørende utenfor kirken, så er det jo helt unaturlig å gå rett forbi uten å si noe også. Det denne artikkelen handler om er kanskje først og fremst at man (begravelsesbyråene og presten) ikke ønsker en kø av folk som skal frem til de pårørende før seremonien, da det tross alt er et «punkt i programmet» for det etter seremonien.

[AnonymBruker]

Ja, TS her - jeg bare synes det var veldig rart at det var relativt mange  som kom inn i kirken som gikk bort til de pårørende direkte. Derfor, som ny i Oslo, så tenkte jeg at det kanksje var noe som var vanlig her. Det virket ikke som om det var nær familie heller - for de var jo allerede på plass og satt på første eller andre rekke. 

 

Anonymkode: b5b96...a00

[Daria]

Dette har jeg - fra Oslo, men har også vært i begravelser andre steder - aldri tenkt over. Hva jeg selv gjør kommer an på hva som faller seg naturlig der og da - det henger sammen med alt fra om man treffer på noen utenfor kirken til hvor nært man er avdøde og pårørende - og hva andre gjør legger jeg ikke merke til.

Jeg tenker som @Umbreon at man skal være forsiktig med å lage for mye regler rundt sånne ting,  både fordi mange blir redde for si noe som helt og fordi vi slutter å stole på våre egne følelser, instinkter og sosiale evner. Det som er riktig i en situasjon kan være helt feil i en annen.

[AnonymBruker]

Da samboer ble bisatt og kisten ble satt inn i bårebilen, stod alle som hadde vært i kirken ute ved bårebilen, og mange kom bort og kondolerte.

Dette var i Bergen 

Anonymkode: 21078...df7