Som gift /samboer opplever vel dei fleste gode og onde dager ?

[AnonymBruker]

Synes kronprinsen Håkon hadde eit viktig poeng i at når ein har vert gift   25 år så opplever ein  "gode og onde dager", og når det er gode dager går det greitt, men når det er onde dager, og   motbakker kan det vera utfordrende.  Håkon har også utvillsamt også  eit poeng i at når ein har vert gift i mange år, så har de  bygd opp grunnmuren saman. Slottet, og kongehuset var  et "lukket hus" i mange år, sosiale medier hadde ikkje det fokuset på kongefamilien som  idag.  Åpent slott har m.a. ført til at offentligheten har fått  innsyn i deler av slottet, og større åpenhet har skapt utfordringer. 

 Når ein opplever at partneren eller andre nære pårørende blir allvorleg syke er det spesielt viktig å stå saman, og den mennnesklige omtanke  gir betyr  langt en  glitter, og høy matriell standard.  Det er utvilsamt i motgang ein ser hvor ein har sitt folk, og ein ser hvem som er venn eller fiende. Tidligere kom dei fleste seg igjennom en "krise" fordi dei hadde eit nettverk  rundt seg,  når kjærnefamilien var vanleg , men slik er det ikkje idag.  Foreldrekvardagen  var på eit vis mye enklere før når kravmentaliteten låg på eit annet nivå en idag. Sosiale medier hadde ikkje pålangt det fokuset på m.a kongefamilien, og slottet  var eit lukket hus  

Anonymkode: 3d569...05a

[AnonymBruker]

Når andre sier det er jobb å være gift og man må regne med motbakke kjenner jeg meg overhodet ikke igjen. Min mann er min klippe og alt blir bedre med han ved min side. 

Livet er periodevis dritt, men det er på tross av og aldri på grunn av mannen/meg i vår relasjon. 

Anonymkode: 128d0...b92

[SPOCA]

Ja, det er gode og onde dager, men jeg kjenner meg heller ikke igjen at det er massevis av motbakker, og at det er en jobb. Jeg synes det å være gift går som en drøm, egentlig. 

Skal sies at vi faktisk går i parterapi, ikke fordi vårt forhold har det vondt eller lider, men fordi vi velger å være føre var. Der har vi gode, åpne og veldig fine dialoger om alt mellom himmel og jord. Det er timer både mannen min og jeg liker veldig godt, fordi vi liker veldig godt å skravle om forholdet vårt - alt som fungerer, og noen ting som kan justeres litt. Vi kan skravle i timesvis om forholdet vårt, så det passer oss godt.  

Det sagt. Vi ble jo sammen, og valgte å være sammen, i en svært krevende tid for oss begge. Det gjør jo at vi kanskje har et annet grunnlag enn de som ble sammen uten å ha opplevd særlig med bagasje først. Vi føler oss bare sterkere av bagasjen, det knytter oss sammen og skaper et sterkt vi, men det er klart at hvis man ikke er vant til det, så vil det kanskje være veldig utfordrende.

[Gjest Lofilteret]

SPOCA skrev (9 minutter siden):

Ja, det er gode og onde dager, men jeg kjenner meg heller ikke igjen at det er massevis av motbakker, og at det er en jobb. Jeg synes det å være gift går som en drøm, egentlig. 

Skal sies at vi faktisk går i parterapi, ikke fordi vårt forhold har det vondt eller lider, men fordi vi velger å være føre var. Der har vi gode, åpne og veldig fine dialoger om alt mellom himmel og jord. Det er timer både mannen min og jeg liker veldig godt, fordi vi liker veldig godt å skravle om forholdet vårt - alt som fungerer, og noen ting som kan justeres litt. Vi kan skravle i timesvis om forholdet vårt, så det passer oss godt.  

Det sagt. Vi ble jo sammen, og valgte å være sammen, i en svært krevende tid for oss begge. Det gjør jo at vi kanskje har et annet grunnlag enn de som ble sammen uten å ha opplevd særlig med bagasje først. Vi føler oss bare sterkere av bagasjen, det knytter oss sammen og skaper et sterkt vi, men det er klart at hvis man ikke er vant til det, så vil det kanskje være veldig utfordrende.

Vent 20-30 år og fortell dette igjen. De par som etter så lang tid aldri har hatt tøffe dager i ekteskapet finnes knapt eller er svært fornektende.

[AnonymBruker]

Lofilteret skrev (2 minutter siden):

Vent 20-30 år og fortell dette igjen. De par som etter så lang tid aldri har hatt tøffe dager i ekteskapet finnes knapt eller er svært fornektende.

Jeg er den første som svarte her og ikke så langt unna 20 år her.
 

Vi har hatt tøffe perioder, de tøffe periodene har alltid vært grunnet ytre omstendigheter og livet blir mye lettere generelt med en stødig og god partner å lene seg på under sykdom, sorg osv. 

Anonymkode: 128d0...b92

[SPOCA]

Lofilteret skrev (46 minutter siden):

Vent 20-30 år og fortell dette igjen. De par som etter så lang tid aldri har hatt tøffe dager i ekteskapet finnes knapt eller er svært fornektende.

Les det jeg skrev igjen. Har jeg skrevet at det ikke har vært tøffe dager? Nei. Jeg skrev at det faktisk har vært ganske krevende perioder. Det betyr allikevel ikke at jeg mener ekteskapet er et liv i motbakker. Det som gjør oss sterke er faktisk krevende situasjoner og utfordringer. Det er da vi fungerer aller best.

Vi har f.eks vært gjennom flere spontanaborter, vi har mistet et barn til MA, prøverør, han har et barn med spesielle behov som gjør livet krevende for både mannen og meg, vi har flyttet flere ganger for å gi barnet det det trenger (tilpassede omgivelser) osv. Akkurat nå ligger jeg hjemme etter en svært krevende, livsendrende og stor operasjon, som setter livene våre begge på hodet.

I tillegg har vi bagasje, jeg ved at jeg har mistet barn tidligere og hatt en fryktelig eksmann, mannen som hadde sin voldelige eks. Ingenting er sikkert her i livet, men la oss si det slik: vi føler oss godt rustet til livet sammen. Men, det er også derfor vi går i terapi, nettopp fordi det er viktig å være føre var.

Jeg synes du kan jekke ned den ovenpå-og-ned-holdningen før du dømmer andre.

Jeg gleder meg til å komme hit om 20 år, og fortelle deg dette igjen. Og igjen. 

Endret 21. mars av SPOCA

[AnonymBruker]

Vi opplevde både gode og dårlige dager i løpet av nesten 30 år. Men så endret det seg til bare dårlige dager. Det eskalerte fra alvorlig sykt barn, jeg gikk på en smell, økonomien ble rotete og vi ville "plutselig" forskjellige ting. Kom ikke til enighet, eller ingen var villig til å gi seg. Sto på sitt. Så når det ble nok av negativitet, motstand, ingen villighet til å støtte hverandre, vise takknemlighet/raushet og forskjellig syn på framtiden, så forstod jeg at alderdommen ønsket jeg ikke å tilbringe med ektemannen. 

Så et langt forhold på nesten 30 år, siden jeg var 15 og levd nesten hele livet mitt med samme mann, valgte jeg ham bort for å få et forhåpentligvis bedre liv. Hittil er det 1000 ganger bedre og angrer ikke et sekund på det valget.

Anonymkode: 29166...745

[AnonymBruker]

Vi har vært sammen i nesten 30 år. Mange gode og noen ikke fult så gode dager - helt til mannen valgte å innlede et forhold til ei dame som ikke var meg. 

Nå bor jeg for meg selv og er lykkelig…

Anonymkode: 10927...861

[AnonymBruker]

I følge KG så skal man ikke kommunisere med partner om man har et problem. Bare dump og gå videre. 

Anonymkode: 01a3f...0ce

[AnonymBruker]

SPOCA skrev (9 timer siden):

Ja, det er gode og onde dager, men jeg kjenner meg heller ikke igjen at det er massevis av motbakker, og at det er en jobb. Jeg synes det å være gift går som en drøm, egentlig. 

Skal sies at vi faktisk går i parterapi, ikke fordi vårt forhold har det vondt eller lider, men fordi vi velger å være føre var. Der har vi gode, åpne og veldig fine dialoger om alt mellom himmel og jord. Det er timer både mannen min og jeg liker veldig godt, fordi vi liker veldig godt å skravle om forholdet vårt - alt som fungerer, og noen ting som kan justeres litt. Vi kan skravle i timesvis om forholdet vårt, så det passer oss godt.  

Det sagt. Vi ble jo sammen, og valgte å være sammen, i en svært krevende tid for oss begge. Det gjør jo at vi kanskje har et annet grunnlag enn de som ble sammen uten å ha opplevd særlig med bagasje først. Vi føler oss bare sterkere av bagasjen, det knytter oss sammen og skaper et sterkt vi, men det er klart at hvis man ikke er vant til det, så vil det kanskje være veldig utfordrende.

Kan vera greitt å vera føre var, og forebygge isteden for å reparere.. 

Kanskje burde det vert innført obligatorisk parterapi for alle  foreldrepar så de var er forbredt på fallgruvene i kan  møte  parforhold med omsorgsansvar. 

Mange par opplever sykt barn, syk partner, syke foreldre, og  kan bli råka av ulykker i nære relasjioner som kan forendre hele livstilverelsen.  Samlivsbrudd er ikkje  noen "krise " samanlignet med m.a. dødsfall, og allvorlige sykdomer i nære relasjoner.  Motgang gjør ein sterkt, kanskje er tærskelen  for  å takle  motgang  på eit langt lavere nivå nå en tidligere.  Norge har eit økonomisk  nettverk av  velferd som  dei fleste kan lene seg til, men største utfordringer er at  det kan bli mangel på ledige  hender 

Anonymkode: 3d569...05a

[AnonymBruker]

SPOCA skrev (9 timer siden):

Les det jeg skrev igjen. Har jeg skrevet at det ikke har vært tøffe dager? Nei. Jeg skrev at det faktisk har vært ganske krevende perioder. Det betyr allikevel ikke at jeg mener ekteskapet er et liv i motbakker. Det som gjør oss sterke er faktisk krevende situasjoner og utfordringer. Det er da vi fungerer aller best.

Vi har f.eks vært gjennom flere spontanaborter, vi har mistet et barn til MA, prøverør, han har et barn med spesielle behov som gjør livet krevende for både mannen og meg, vi har flyttet flere ganger for å gi barnet det det trenger (tilpassede omgivelser) osv. Akkurat nå ligger jeg hjemme etter en svært krevende, livsendrende og stor operasjon, som setter livene våre begge på hodet.

I tillegg har vi bagasje, jeg ved at jeg har mistet barn tidligere og hatt en fryktelig eksmann, mannen som hadde sin voldelige eks. Ingenting er sikkert her i livet, men la oss si det slik: vi føler oss godt rustet til livet sammen. Men, det er også derfor vi går i terapi, nettopp fordi det er viktig å være føre var.

Jeg synes du kan jekke ned den ovenpå-og-ned-holdningen før du dømmer andre.

Jeg gleder meg til å komme hit om 20 år, og fortelle deg dette igjen. Og igjen. 

Jeg er super glad på dine veier ❤️ Og dere er heldige som har hverandre. Jeg blir varm og glad når jeg leser hvordan dere har det. 

Drit i de som er sjalu. De har nok mest sannsynlig aldri opplevd noe slikt, og tror derfor at det ikke finnes. Eller bare er bitre. 

Jeg tror aldri jeg kommer til å oppleve noe slikt, det er jeg ganske sikker på. Men blir likevel veldig glad når jeg hører andre har det sånn. 😊 

Anonymkode: bd90e...8bb

[Gjest Lofilteret]

SPOCA skrev (10 timer siden):

Les det jeg skrev igjen. Har jeg skrevet at det ikke har vært tøffe dager? Nei. Jeg skrev at det faktisk har vært ganske krevende perioder. Det betyr allikevel ikke at jeg mener ekteskapet er et liv i motbakker. Det som gjør oss sterke er faktisk krevende situasjoner og utfordringer. Det er da vi fungerer aller best.

Vi har f.eks vært gjennom flere spontanaborter, vi har mistet et barn til MA, prøverør, han har et barn med spesielle behov som gjør livet krevende for både mannen og meg, vi har flyttet flere ganger for å gi barnet det det trenger (tilpassede omgivelser) osv. Akkurat nå ligger jeg hjemme etter en svært krevende, livsendrende og stor operasjon, som setter livene våre begge på hodet.

I tillegg har vi bagasje, jeg ved at jeg har mistet barn tidligere og hatt en fryktelig eksmann, mannen som hadde sin voldelige eks. Ingenting er sikkert her i livet, men la oss si det slik: vi føler oss godt rustet til livet sammen. Men, det er også derfor vi går i terapi, nettopp fordi det er viktig å være føre var.

Jeg synes du kan jekke ned den ovenpå-og-ned-holdningen før du dømmer andre.

Jeg gleder meg til å komme hit om 20 år, og fortelle deg dette igjen. Og igjen. 

Det var ikke min intensjon å dømme noen. Men det er lett å være "verdens mest vellykkede par" etter kun få år sammen. Dere har vel ikke mer enn 3-4 år sammen? Du er en av flere som jeg har sett beskriver et rosenrødt forhold svært ofte. Det blir som et glansbilde - og slik er ikke virkeligheten for de aller fleste som er godt etablerte.

[Fluttershy]

Vel, vi har vært sammen nærmere 30 år, og gar definitivt hatt våre dårlige dager, vi har hatt en lengre periode der vi seriøst vurderte og gå hver vår vei,og hatt endel år sammen som ikke var så bra.

Men vi ble sammen, har jobbet både med oss selv som individer og oss som par, har i tillegg til forhold som har slitt hatt veldig tøffe tak pga omstendigheter utenfra. 

Alt dette har styrket oss, og det at vi holdt ut de dårlige årene våre sammen, pluss de dårlige tidene med utfordringer utenfor oss har gjort oss veldig sterke som par,og vi har aldri hatt det bedre. Vi er SÅ glad for at vi ikke gikk fra hverandre.

Man skal ikke holde sammen for e hver pris, absolutt  ikke. Likevel føler jeg folk flest gir alt for lett opp. Langvarige forhold er ikke fri for problemer. 

[SPOCA]

Lofilteret skrev (24 minutter siden):

Det var ikke min intensjon å dømme noen. Men det er lett å være "verdens mest vellykkede par" etter kun få år sammen. Dere har vel ikke mer enn 3-4 år sammen? Du er en av flere som jeg har sett beskriver et rosenrødt forhold svært ofte. Det blir som et glansbilde - og slik er ikke virkeligheten for de aller fleste som er godt etablerte.

Vi har mer enn 4 år sammen, ikke 3-4 år. Så nei.

Og jeg har ikke beskrevet et rosenrødt forhold. Hvis du tror det, så har du i grunn ikke lest hva jeg faktisk skriver. Jeg foreslår du leser igjen. Jeg er ikke interessert i å diskutere med folk som skal svartmale kun for å gjøre nettopp det.

Jeg gidder ikke kverulere mer med deg. 

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Jeg er super glad på dine veier ❤️ Og dere er heldige som har hverandre. Jeg blir varm og glad når jeg leser hvordan dere har det. 

Drit i de som er sjalu. De har nok mest sannsynlig aldri opplevd noe slikt, og tror derfor at det ikke finnes. Eller bare er bitre. 

Jeg tror aldri jeg kommer til å oppleve noe slikt, det er jeg ganske sikker på. Men blir likevel veldig glad når jeg hører andre har det sånn. 😊 

Anonymkode: bd90e...8bb

Takk. Det er fint å høre fra folk som ikke tolker alt i verste mening, eller som død og liv skal svartmale noe som ikke trenger å svartmales.

[SPOCA]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kan vera greitt å vera føre var, og forebygge isteden for å reparere.. 

Kanskje burde det vert innført obligatorisk parterapi for alle  foreldrepar så de var er forbredt på fallgruvene i kan  møte  parforhold med omsorgsansvar. 

Mange par opplever sykt barn, syk partner, syke foreldre, og  kan bli råka av ulykker i nære relasjioner som kan forendre hele livstilverelsen.  Samlivsbrudd er ikkje  noen "krise " samanlignet med m.a. dødsfall, og allvorlige sykdomer i nære relasjoner.  Motgang gjør ein sterkt, kanskje er tærskelen  for  å takle  motgang  på eit langt lavere nivå nå en tidligere.  Norge har eit økonomisk  nettverk av  velferd som  dei fleste kan lene seg til, men største utfordringer er at  det kan bli mangel på ledige  hender 

Anonymkode: 3d569...05a

Absolutt, det kan jeg være enig i.

[Gjest Lofilteret]

SPOCA skrev (1 minutt siden):

Vi har mer enn 4 år sammen, ikke 3-4 år. Så nei.

Og jeg har ikke beskrevet et rosenrødt forhold. Hvis du tror det, så har du i grunn ikke lest hva jeg faktisk skriver. Jeg foreslår du leser igjen. Jeg er ikke interessert i å diskutere med folk som skal svartmale kun for å gjøre nettopp det.

Jeg gidder ikke kverulere mer med deg. 

.

Det er min oppfatning av dine innlegg om forholdet du er i.

Jeg ønsker ikke å svartmale, så det er synd at du oppfatter det slik. Jeg prøver å være realistisk. Mitt synspunkt er at man tidlig i forhold som regel lever nesten på luft og kjærlighet. Etter hvert som årene går kommer hverdagen, impulser fra livet utenfor, personlighetstrekk blir mer fremtredende osv. Man er TO i et forhold og det kan komme motstridende følelser og interessekonflikter. Det oppstår uventede hendelser, ja listen er lang. Noen ganger er det tøft å stå i et forhold og selv om man har lovet å være der i både gode og vonde dager forteller skilsmissestatistikken oss at det slett ikke er lett. 

Selv har jeg vært gift i flere tiår. Vi ha et solid ekteskap og han er både min kjæreste og min bestevenn. Men vi har hatt seriøse problemer flere ganger. Det er en viktig del av forholdet vårt fordi vi har klart å løse det. Vi har vokst sammen i krise. Det tror jeg er både sundt og vanlig. Mennesker som bare har godværsdager finnes nok, men jeg tror ikke det er et gode. Hvordan sette pris på det virkelig gode i livet om du aldri opplever noe annet?

[SPOCA]

Lofilteret skrev (1 time siden):

Det er min oppfatning av dine innlegg om forholdet du er i.

Jeg ønsker ikke å svartmale, så det er synd at du oppfatter det slik. Jeg prøver å være realistisk. Mitt synspunkt er at man tidlig i forhold som regel lever nesten på luft og kjærlighet. Etter hvert som årene går kommer hverdagen, impulser fra livet utenfor, personlighetstrekk blir mer fremtredende osv. Man er TO i et forhold og det kan komme motstridende følelser og interessekonflikter. Det oppstår uventede hendelser, ja listen er lang. Noen ganger er det tøft å stå i et forhold og selv om man har lovet å være der i både gode og vonde dager forteller skilsmissestatistikken oss at det slett ikke er lett. 

Selv har jeg vært gift i flere tiår. Vi ha et solid ekteskap og han er både min kjæreste og min bestevenn. Men vi har hatt seriøse problemer flere ganger. Det er en viktig del av forholdet vårt fordi vi har klart å løse det. Vi har vokst sammen i krise. Det tror jeg er både sundt og vanlig. Mennesker som bare har godværsdager finnes nok, men jeg tror ikke det er et gode. Hvordan sette pris på det virkelig gode i livet om du aldri opplever noe annet?

Er du klar over hvor grovt og krenkende det høres ut, når du skriver siste setning? Hva får deg til å tro at jeg og min mann aldri har opplevd noe annet enn det gode i livet, og ikke vet å sette pris på det? 

Endret 22. mars av SPOCA

[AnonymBruker]

Vi har vært gift i ca 11 år, og vi har hatt endel motbakker, men aldri innad i forholdet, det har vært ytre påkjenninger. Mange par hadde nok ikke holdt ut alt som blir kastet på oss, men for oss så blir vi bare sterkere som par. Uansett hva det er og hvor dritt alt kan være, så har vi alltid passet på å ta vare på hverandre. Vi klemmer og kysser hver dag og den som har en dårlig dag får slappe av mens den andre ordner med måltider og annet. Det er viktig for oss at den andre vet at man er der om man vil snakke, ha en skulder å gråte på, eller bare vil være i fred. Gjensidig respekt, åpen kommunikasjon og masse kjærlighet, samt at vi er bestevenner❤️

Anonymkode: be79b...f19

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Når andre sier det er jobb å være gift og man må regne med motbakke kjenner jeg meg overhodet ikke igjen. Min mann er min klippe og alt blir bedre med han ved min side. 

Livet er periodevis dritt, men det er på tross av og aldri på grunn av mannen/meg i vår relasjon. 

Anonymkode: 128d0...b92

100% enig! Vi er antakelig heldige. Har aldri forstått det med at forhold skal være beinhard jobbing fra dag 1, omtrent. Nei, da er ikke forholdet riktig å være i!

Anonymkode: 76fb4...e3e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Vi opplevde både gode og dårlige dager i løpet av nesten 30 år. Men så endret det seg til bare dårlige dager. Det eskalerte fra alvorlig sykt barn, jeg gikk på en smell, økonomien ble rotete og vi ville "plutselig" forskjellige ting. Kom ikke til enighet, eller ingen var villig til å gi seg. Sto på sitt. Så når det ble nok av negativitet, motstand, ingen villighet til å støtte hverandre, vise takknemlighet/raushet og forskjellig syn på framtiden, så forstod jeg at alderdommen ønsket jeg ikke å tilbringe med ektemannen. 

Så et langt forhold på nesten 30 år, siden jeg var 15 og levd nesten hele livet mitt med samme mann, valgte jeg ham bort for å få et forhåpentligvis bedre liv. Hittil er det 1000 ganger bedre og angrer ikke et sekund på det valget.

Anonymkode: 29166...745

Vi har vært gjennom akkurat det samme, men et annet utfall. 
 

Jeg kan ikke si vi ikke har hatt motbakker, vi har begge to vært en motbakke og på ingen måte den beste utgaven av oss selv. Var virkelig ingen fest av en person da jeg gikk ned for telling, noen uker uten særlig mat og søvn, var på grensen til psykotisk. Etterfulgt av 2-3 år grå mølje hvor jeg bare eksisterte. Ingen av oss ga opp den versjonen den andre egentlig er, det er vel kanskje det som ligger i de «onde» dagene. Fra mitt ståsted handler det ikke om ondskap, mer at du forsvinner for en stund, men noen gir ikke opp troen om at du en dag sjekker inn igjen. 
 

 

Anonymkode: 77b6e...49d