Et langt forhold ebber ut...eller?

[AnonymBruker]

Vi har vært i et snart 20 år langt forhold, 15 av de som samboere. Vi har 3 barn, jobber, osv. Ting flyter generelt relativt greit men jeg merker at de siste 2-3 årene har interessen fra samboer avtatt. Det vil si, hun sier hun elsker meg og gir meg noen klemmer. Men det stopper der. Jeg har forsøkt å piffe det opp litt med turer, middager, show osv for bare oss to men det har bare noen dagers effekt før m hun dør sakte bort å havner i hamsterhjulet.  Jeg føler meg glemt å sliter med og akseptere at jeg bare skal være venn, vaktmester, pappa osv... Sex er nå fraværende i en lenger periode og hun har sakt hun rett å slett ikke har lyst. Jeg prøver så godt jeg kan og respektere dette men jeg synes det er vanskelig. Jeg er av typen som får mitt kjærlighets beger fylt opp av hyggelig intim omgang. Jeg er virkelig glad i samboeren min å synes enda hun er det vakreste i verden både med å uten tøy. Til slutt ville jeg beskrive meg selv som en hard arbeidende mann men som tar ansvar hjemme for rengjøring, tøy, regninger, biler mm. Hva kan jeg gjøre for å vekke liv i relasjonen vår?

Anonymkode: 76e17...0e8

[AnonymBruker]

Det høres ut som tid er en mangelvare hos dere. Vanskelig å få lyst om man er sliten og mye skjer konstant.

Når du sier at du er hardtarbeidende mann, jobber du fullt eller mer mens hun tar mest på hjemmebane? 

Hva er hennes kjærlighetsspråk? 

Anonymkode: 120ca...353

[AnonymBruker]

Hamsterhjulet sier du ? Hun prioriterer alt annet foran deg og det kan være 1000 grunner til.

Jeg selv var gift i nesten 30 år og  jeg "rømte" fra mannen. Foretrakk husarbeid og barna enn mannen. Unngikk sex og alle plasser der vi kunne ende opp alene. Fikk panikk viss barna skulle ut og vi ble bare oss to igjen. Hvorfor? Jo fordi jeg følte at han ikke støttet meg når jeg trengte det. Når jeg ga uttrykk for det. I tillegg var han ikke noe god på omsorg. Viss jeg trengte en klem, tolket han det som at vi skulle hoppe til køys. Og når jeg var syk, strøk han på dør. Taklet ikke syke folk. Så jeg følte meg ensom og til slutt ga jeg opp. Det ble som hva kom først, høna eller egget. "Ga" jeg han sex (man gir jo ikke sex) så skulle man tro at jeg fikk noe tilbake. Som en jævla byttetransaksjon. Det var slik det ble mellom oss. Men jeg følte jeg ikke "fikk" noe tilbake for det var jo pliktsex. Så det ble sextørke istedenfor. 

Det trenger ikke å være slik med dere, men viss du føler at det er blitt avstand mellom dere, at forholdet er på kanten av stupet, må du gjøre noe viss du føler det er verdt å kjempe for. 

Har du spurt henne hva hun vil gjøre ? Hva hun trenger ? Og lytter du ? Mannen min kom med blomster, men det hjalp jo ingenting. Hadde han sett at jeg var lei meg eller lyttet til mine trivielle små problemer i hverdagen hadde vært mye bedre enn en blomsterkvast. Bruke bare litt tid på å snakke og LYTTE. Ikke komme med løsninger med en gang, at alt er kvikk-fix. 

Anonymkode: afa8f...e6f

[AnonymBruker]

Du må nesten spørre henne, og så gi det. Jeg trengte alenetid - trening, dusj, selvpleie uten barn eller at husarbeidet hopet seg opp når jeg ikke var der. Jeg fikk blomster. Det hjalp ikke. 

Anonymkode: c41d4...908

[AnonymBruker]

Hei Ts!

Takk for et reflektert og velskrevet innlegg. Jeg er en kvinne sånn ca i samme alder som deg, ut fra beskrivelsene, og det du beskriver virker veldig gjenkjennelig i min omgangskrets. Dynamikken mellom deg og din samboer er sååå vanlig blant mange av de jeg kjenner som har vært i lange forhold. Damene er tilfredse med livet bare de slipper sex, mens mennene er tilfredse med livet bare de får regelmessig sex. Det er akkurat som den mann-kvinne-ligninga ikke vil gå opp i langvarige forhold…

Det kan jo hende det bedres når barna flytter ut og dere får med tid og overskudd til hverandre, men det kan også gå motsatt vei. Jeg har sett begge deler. Uansett; mitt råd til deg er å finne en passende anledning til å snakke med henne om hvordan du har det. Fortell om savnet og sårheten rundt mangel på intimitet. Kanskje dere burde prøve parterapi?

Jeg er selv skilt og glad for at min eks har fått seg ny samboer. Jeg unner ham å ha regelmessig sex fordi jeg vet at det er viktig for ham, mens er glad jeg slipper. Ikke fordi jeg har mistet all lyst på sex, men fordi jeg mistet lysten på ham. Han er en bra mann på alle måter, men jeg klarte ikke å mobilisere sexlyst lenger etter å ha fått barna vi ville ha og mange år sammen.

Anonymkode: 7bfa6...c37

[AnonymBruker]

Hun bør sjekke seg for overgangsalder og hormoner. Eventuelt starte på tilskudd. En gynekolog er stede å starte.  

Anonymkode: 1cf81...1e2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vi har vært i et snart 20 år langt forhold, 15 av de som samboere. Vi har 3 barn, jobber, osv. Ting flyter generelt relativt greit men jeg merker at de siste 2-3 årene har interessen fra samboer avtatt. Det vil si, hun sier hun elsker meg og gir meg noen klemmer. Men det stopper der. Jeg har forsøkt å piffe det opp litt med turer, middager, show osv for bare oss to men det har bare noen dagers effekt før m hun dør sakte bort å havner i hamsterhjulet.  Jeg føler meg glemt å sliter med og akseptere at jeg bare skal være venn, vaktmester, pappa osv... Sex er nå fraværende i en lenger periode og hun har sakt hun rett å slett ikke har lyst. Jeg prøver så godt jeg kan og respektere dette men jeg synes det er vanskelig. Jeg er av typen som får mitt kjærlighets beger fylt opp av hyggelig intim omgang. Jeg er virkelig glad i samboeren min å synes enda hun er det vakreste i verden både med å uten tøy. Til slutt ville jeg beskrive meg selv som en hard arbeidende mann men som tar ansvar hjemme for rengjøring, tøy, regninger, biler mm. Hva kan jeg gjøre for å vekke liv i relasjonen vår?

Anonymkode: 76e17...0e8

Jeg har ikke fasiten, men jeg vet dere ikke er første paret i denne grøfta. 

Må si jeg berømmer alle dere menn som sier dere er så forståelsesfulle og tålmodige og respektfulle når det kommer til å ikke mase om sex. Men herlighet. Hadde mannen min sagt til meg at han ikke lyst på sex da hadde jeg følt meg avvist. Jeg hadde tolket det som at han ikke hadde lyst på meg. Og jeg klarer rett og slett ikke være i et forhold der han ikke begjærer meg. Skjønner ikke hvordan dere klarer å leve slik i årevis. 

Hvis han gir meg en årsak, ok, da er den tidsavgrenset..men etter hvert må man ha intimitet igjen. 

De gangene jeg har mistet lysten på sex så har jeg i realiteten mistet lysten på mannen. Jeg kan også begynne å kjede meg litt seksuelt om mannen stort sett ligger der, jeg rir han og jeg suger han. Digg det altså, og jeg får orgasme når jeg rir han. Men det er kjedelig i lengden å være den som styrer. Jeg vil bli tatt. Jeg vil at mannen skal vise seg som mann som tar kontroll og initiativ. Det er sexy i mitt hode. 

Noe annet som er drepen er at JEG skal organisere alt, huske alt, planlegge alt, minne på alt og delegere alt mulig. Det spyr jeg av. Da er vi ikke likestilt.

Anonymkode: 6f7f2...8d2

[AnonymBruker]

Hvorfor ikke si at om hun ikke investerer mer i forholdet, så går du? Hvorfor holde på et forhold du ikke har det bra i? Men husk at alle forelsker går over og dernest sannsynlig ender på samme måte med andre damer også. 

Anonymkode: 733c4...091

[AnonymBruker]

Hadde mannen min sagt at han "rett og slett ikke hadde hatt lyst" så hadde forholdet vårt vært over for min del ass. Aldri i verden om jeg hadde vært forståelsesfull hvis jeg ikke hadde fått en bedre grunn.. 

Anonymkode: fa260...4eb