Hvorfor er inflasjonen høyere i Norge en Sverige ?

[Buffelo]

Drivstoffprisen, og matvareprisen  har økt merkbart mer i norge en i Sverige, og  statsminister, finansministeren, har igjenntatte gangen messet folket om at det skyldes  inflasjon.  Men, hva handler  egentlig  økt "inflasjon om" og hva er det som påvirker at inflasjonen  høyere  i Norge en Sverige  .?

Høy inflasjon ble bla.begrunnet med høye strømpriser  og strøm eit primerbehov for de aller fleste. Høy import av el.bile er ledd i grønn omstilling og som også  påvirker inflasjonen. Krigene som raser rundt omkring  i verden  spyr  ut mer  forurensing i løpet av en dag som for  en hele den norske bilparken   i  løpet av 1 år. Dessuten forvinner det meste av forurensingen  far den  krigene opp same atmosfæren som øvrige det av verdens befolkning puster inn /ut.

Norges bank  sjefen har igjenntatte ganger hevdet at de bruker renten som eit skjermbrett og holde prisstigningen ned, men like fult øker boliprisen, og matvareprisene,  Dette går selvsagt mest utover de som som har minst, og dårleg råd som barnfamilier, og  de yngre  som ønsker inngangbillett til boligmarkedet, og ikkje får ta del i prisfesten på boliger. 

 

Endret 18. mars av Buffelo

[Gratis]

Offentlig forbruk øker inflasjonen. (antall penger i systemet)
Her er Norge i en klasse for seg selv!

[MatteoH]

Veldig godt poeng. Det er jo flere faktorer som spiller inn, men kronekursen er definitivt en av de største driverne her. Når krona er svak, blir alt vi importerer dyrere – og i en liten åpen økonomi som den norske, slår det hardt ut på inflasjonen. I tillegg har vi hatt en særnorsk prisvekst på visse tjenester og råvarer som ikke har vært like markant hos naboene våre. Blir spennende å se om rentekuttene i Sverige etter hvert tvinger Norges Bank til å følge etter raskere enn de har planlagt.

[newman01]

Diskusjonen "inflasjon" sliter jeg litt med å skjønne. Jeg henger med i logikken om at dersom befolkningen får for mye penger mellom hendene vil de gå bananas og kjøpe ting unødvendig dyrt. Da kjøper man Prime energidrikk til 200kr flaska, 13´000 for en Playstation5 og unødvendig mye på oppussing av hus, pluss at man byr laaaangt over takst når man er på husjakt. Det er ikke gunstig over tid, og da må sentralbanken ta affære og redusere pengemengden nordmenn har.

Men når strømprisene går opp, bensinprisene stiger, matvarene blir dyrere og de kommunale avgiftene spretter i været og skattetrykket øker: DA skal vi straffes med enda høyere rente på boliglånet fordi nordmenn bruker for mye penger på å overleve? Den skjønner jeg ikke...  

Endret 20. mars av newman01

[Karen1987]

Kort forklart: Sverige er medlem i EU.

[Stina234]

Det norske avgiftsregimet er høyere i Norge.  Staten er veldig grådig, dette medfører høyere kostnader og dermed også høyere inflasjon. 

[Stina234]

Gratis skrev (På 18.3.2026 den 22.47):

Offentlig forbruk øker inflasjonen. (antall penger i systemet)
Her er Norge i en klasse for seg selv!

Jepp. spot on. 

[Druid]

Stina234 skrev (7 minutter siden):

Jepp. spot on. 

Det er faktuelt feil.

Økningen av penger i systemet basert på offentlig forbruk, er målt i budsjettimpulsen og ligger på typisk 0,1-0,3 prosent. 

Dette fordi resten er penger som er inndratt fra systemet, gjennom skatter, avgifter og oljefondets overskudd 

[LeneXCII]

Druid skrev (5 timer siden):

Det er faktuelt feil.

Økningen av penger i systemet basert på offentlig forbruk, er målt i budsjettimpulsen og ligger på typisk 0,1-0,3 prosent. 

Dette fordi resten er penger som er inndratt fra systemet, gjennom skatter, avgifter og oljefondets overskudd 

Ikke helt feil.

I år velger staten å bruke ca 500 milliarder oljekroner, samtidig som inflasjonen er for høy (i forhold til det målet som er satt). Det er jo direkte selvmotsigende politikk. Kutt oljepengebruk og renta kunne vært lavere med samme eller lavere inflasjon. 

Årsak: Vi har gjennom en årrekke med mye oljepenger tilgjengelig (iht handlingsregelen, for mye?) fått "dårlige"politikere. Dvs politikere som har blitt dårlige på å gjøre harde prioriteringer og ofte løser vanskelige saker med å bevilge mer penger. 

Og resultatet av det er at nordmenn må leve med en høyere inflasjon og et et høyere rentenivå enn landene rundt oss. 

Endret 23. mars av LeneXCII
Skrivefeil

[newman01]

Det er litt merkelig at lille Norge er det landet som merker internasjonale hendelser kraftigst. Krig i Iran, området Norge ikke kjøper noe olje fra: drivstoffprisene hopper i været. Krig i Ukraina: matpriser og alt annet spretter i været. Krig mot korona: alt stiger i pris. Barkebiller i Canada? Ja, da går prisen på impregnert terrassebord i Norge opp 3x. 
Uansett hendelse i verden og vi får økte priser. Vesentlig mer enn andre land virker det som. Og så glemmer butikkene å sette prisen ned når ting normaliseres. 

[MatteoH]

Enig med newman01 i at det føles som prisene har en tendens til å 'klistre' seg fast på vei opp, selv når de bakenforliggende årsakene normaliserer seg. Det er jo det som ofte kalles asymmetrisk prisprising. I tillegg har vi den særnorske utfordringen med lønnsoppgjørene og frontfagsmodellen – som er bra for stabilitet, men som også kan bidra til å opprettholde et visst inflasjonspress hvis man ikke er forsiktig. Sverige har jo en litt annen dynamikk der, og deres tettere integrasjon med EU spiller nok også en rolle for vareflyt og konkurranse.

[Druid]

LeneXCII skrev (11 timer siden):

I år velger staten å bruke ca 500 milliarder oljekroner, samtidig som inflasjonen er for høy (i forhold til det målet som er satt). Det er jo direkte selvmotsigende politikk. Kutt oljepengebruk og renta kunne vært lavere med samme eller lavere inflasjon. 

Det stemmer at statens oljepengebruk blir høyere. og inflasjonen er årsaken. Men ellers er årsaks sammenhengen feil.  

Utfordringen er at renteverktøyet er dårlig egnet til å senke inflasjonen i Norge, fordi det er KUN privatøkonomien man kan dempe med høyere renter.

Statens forpliktelser settes i stortinget, og de handler om resultat : det besluttes at helsevesenet skal ha denne og denne kapasiteten, den og den vegen skal bygges. Ikke egentlig hvor mye penger som skal brukes. Og selvfølgelig pensjonsforpliktelsene : årsaken til oljefondet, øker fortsatt. Så når inflasjonen øker, øker statens økonomiske forpliktelser. Vi kunne flytte flere og flere av disse kostnadene til forbrukerene, men det vil kun flytte problemet, og deler av mekanismene øker samfunskosten uten å løse problemet med inflasjon. 

Du kan i stortinget bestemme at vi skal kutte i velferdsystemet, men det er ikke budsjettprosessen. Den frie delen i statsbudsjettet som man faktisk kan fordele , er forsvinnende liten. 

Tilsvarende fører ikke renta til lavere priser hos bedriftene , snarere tvert i mot:  bedrifter tvinges til å tjene mere penger for at ROI skal gi konstant overskudd utover kapitalrenten, pluss at alle avskrivninger og forrentning av alle målbare eiendeler og ordrereserver også oppskaleres. Renta er bare en kostfaktor som skal føres videre til kjøper. Hvis ikke produserer selskapet ikke  verdi for eierene.

Så det er KUN forbrukere som rammes av inflasjonen, og siden vi er et land med liten befolkning, og lav befolkningstetthet, er det en relativt liten del av kapitalflyten som påvirkes av renta. De to store, er hus og bil., begge deler der det store kostbildet handler om reguleringer.

Inflasjonen i Norge er 100% knyttet til valutaen vår, og det er igjen knyttet til vår økonomiske fremtid etter oljen: hvor ligger potensialet i Norsk verdiskapningen i framtiden? (henger sammen med hvordan Norge EGENTLIG tjener penger på olje. )

Og det er her det store problemet med inflasjonen i Norge kommer inn :  med svekket valuta betyr det at importen vår blir dyrere og dyrere, mens eksporten vår blir mer og mer lønnsom, hvilket betyr at næringslivet vårt går som det griner der vi er konkuranse utsatt, mens privatøkonomien svekkes. Alt fordi vi er en import/eksport økonomi, og den innenlandske verdiskapningen er nærmest ubetydelig i relasjon til handelsbalansen. 

[Druid]

newman01 skrev (14 timer siden):

Det er litt merkelig at lille Norge er det landet som merker internasjonale hendelser kraftigst. Krig i Iran, området Norge ikke kjøper noe olje fra: drivstoffprisene hopper i været. Krig i Ukraina: matpriser og alt annet spretter i været. Krig mot korona: alt stiger i pris. Barkebiller i Canada? Ja, da går prisen på impregnert terrassebord i Norge opp 3x. 
Uansett hendelse i verden og vi får økte priser. Vesentlig mer enn andre land virker det som. Og så glemmer butikkene å sette prisen ned når ting normaliseres. 

Det er faktisk veldig naturlig. Ganske enkelt fordi vi er små, og har en åpen økonomi: vi blir som en robåt som flyter på toppen av bølgene i stedet for EU og andre store land som bryter fram som supertankere.

Og selvfølgelig jo, vi handler MYE drivstoff fra midtøsten, vi er 100% avhengig av matimport vi er 100% avhengig av global logistikk og vi importerer treverk fra Canada. 

Mange ser ut til å se for seg at vi har en nasjonalisert økonomi : at vi produserer olje, og raffinerer olje til eget bruk, og så selger overskuddet. Eller at vi produserer treverk og kun kjøper inn det vi mangler. Istedet produserer private selskaper olje, selger denne på markedet , og så kjøper private selskaper produkter basert på det globale markedet  for bruk i Norge. Og da er det irrelevant hvilken kost Norsk olje har i produksjon eller Norsk rafineringskost ; da handler alt om omsetningesprisen på det globale markedet.  Husk på at Norsk råolje koster 3 gangen av Saudiarabisk olje, og Iransk olje er så billig at Saudi arabia ikke vet om det er lønnsomt å videreutvikle utvinningsteknologien sin til å hente mer av sine reserver.

Det samme gjelder for alt vi produserer i Norge. 

En annen misforståelse som mange har, er at butikker bruker kostbaserte priser. Vi har ikke hatt kostbaserte priser siden en eller annen gang tidlig 80-tall. Prismodellen i butikkene er etterspørselsbaserte mot totallønnsomhet. Det betyr at man kan ikke se prisøkningene i perspektivet av enkeltvarer og kostutviklingen på enkeltressurser, man må se det i relasjon til totalregnskapene for den totale kjeden av vareflyt.

Og jeg er ikke enig i at butikkene ikke er flinke til å sette ned prisene når ting normaliseres; hva jeg ser er at vi ikke kommer tilbake til en normalsituasjon : vi er i en overgang til en ny normal der den samfunnsøkonomiske balansen settes på nytt. Og det er ikke egentlig noe globalt nyttt, det er kun nytt i Norge.    

Endret 24. mars av Druid

[Stina234]

Druid skrev (20 timer siden):

Det er faktuelt feil.

Økningen av penger i systemet basert på offentlig forbruk, er målt i budsjettimpulsen og ligger på typisk 0,1-0,3 prosent. 

Dette fordi resten er penger som er inndratt fra systemet, gjennom skatter, avgifter og oljefondets overskudd 

Ikke helt riktig nei, forbruket målt i kroner går opp hovedsaklig på grunn av prisstigninger som igjen kommer av vanvittig høye avgifter til staten.  Godt eksempel i dag er bensin og diesel.

[newman01]

Druid skrev (2 timer siden):

Du kan i stortinget bestemme at vi skal kutte i velferdsystemet, men det er ikke budsjettprosessen. Den frie delen i statsbudsjettet som man faktisk kan fordele , er forsvinnende liten. 

Hvorfor skal det alltids kuttes i velferdssystemet når man diskuterer det offentlige forbruket? Hvordan har det blitt sånn at ethvert offentlig prosjekt skal være et fyrtårn hva angår estetikk og budsjett? Det går jo ikke an å bygge en offentlig svømmehall uten at milliarden passeres, et kulturhus er minst 250 millioner. En flerbrukshall? Samme greia. Verdens dyreste jernbanestrekning? Jo, den bygges i Moss, av alle rare steder. Nye regjeringskvartalet koster over 4x Burj Khalifa. Ikke så lett å sammenligne med andre land, men det er overraskende dyrt når man bygger offentlig i Norge. De har f.eks brukt 15’000 timer på å kle inn en trapp i treverk. 

Så jeg er ganske sikker på at det kan kuttes 

[Gunstein123]

Druid skrev (3 timer siden):

Så det er KUN forbrukere som rammes av inflasjonen

Om inflasjon tilsier dårligere kjøpekraft for folk flest, så blir jo ikke dette riktig. 

[Druid]

newman01 skrev (16 minutter siden):

Hvorfor skal det alltids kuttes i velferdssystemet når man diskuterer det offentlige forbruket?

Fordi det er disse som er langsiktige forpliktelser.  Det handler om drift mot investeringer, der hele poenget med politikk er investeringer. 

newman01 skrev (19 minutter siden):

Det går jo ikke an å bygge en offentlig svømmehall uten at milliarden passeres, et kulturhus er minst 250 millioner.

Fordi vi har prøvd å spare på investeringskostnadene, og hver eneste gang vi gjør dette, ender vi opp med store løpende forpliktelser, eller kollaps. 

Utfordringen er at det offentlige bygger for all framtid. Så man prøver å konstruere bygg og løsninger som faktisk har en levetid. 

En annen faktor er også at mye av dette ligger lavere i det offentlige hierakiet og representerer store inntekter for staten i form av merverdiavgift. 

newman01 skrev (24 minutter siden):

Verdens dyreste jernbanestrekning? Jo, den bygges i Moss, av alle rare steder.

Den er på ingen måte dyrest, men utfordringen her er at vi ikke har statlig overstyring på infrastrukturinvesteringer : det er alt for mye lokalpolitisk påvirkning av det som i utgagnspunktet er nasjonale behov. Ekstremt mye av kostnadene på både vei og bane ligger her.

 

newman01 skrev (27 minutter siden):

Nye regjeringskvartalet koster over 4x Burj Khalifa.

Det er faktisk en del interesante sammenligninger her som synligjør problemet : Mye av regjeringskvartalets kostnader er knyttet til endring av infrastruktur som ikke har noe med bygningsmassen å gjøre. Burj Khalifa ble bygd uten kobling til det offentlige kloakkanlegget, og over lang tid ble kloakk kjørt ut med ett tog av lastebiler. Kostnaden av utbyggingen av infrastrukturen som var nødvendig for at bygget kunne kobles til, er i stor grad offentlig og er ikke plassert på byggekosten av Burj Khalifa. Kostnadene av kloakktoget, var del av privat drift av bygget, ikke investeringen. 

Det andre aspektet er jo GRUNNEN til at det bygges nytt regjeringskvartal : det er ikke fordi dagens bygningsløsning ikke understøtter basisbehovene for kontorarbeidsplasser, det er fordi vi har erfart at vi trenger noe annet, som ikke er lett å sammenligne  .

 

[Druid]

Gunstein123 skrev (16 minutter siden):

Om inflasjon tilsier dårligere kjøpekraft for folk flest, så blir jo ikke dette riktig. 

Denne skjønte jeg ikke : "forbrukere" er pr definisjon "folk flest sin kjøpekraft". I motsetning til offentlig og næringsliv.

[Gunstein123]

Druid skrev (8 minutter siden):

Denne skjønte jeg ikke : "forbrukere" er pr definisjon "folk flest sin kjøpekraft". I motsetning til offentlig og næringsliv.

Næringslivet taper jo på at folk flest har lavere kjøpekraft.

[Druid]

Gunstein123 skrev (20 minutter siden):

Næringslivet taper jo på at folk flest har lavere kjøpekraft.

Ja og nei.

Ja, i betydningen at næringslivet skrumper inn gjennom konkurs og avviklinger. 

Nei, i betydningen av at definisjonen av næringsliv er at den tjener penger. Hvis aktiviteten ikke skaper verdier, er det ikke lenger en del av næringslivet.

Så når Freia kutter 10g fra sjokoladeplaten og Rema fokuserer litt mer på EMV, er det for å sikre at de forsatt  opprettholder den økonomiske verdiskapningen for selskapet som tilsier at de ikke er på veien mot konkurs. For det er den veien de går når ikke den årlige veksten overgår renten med margin. 

Poenget er at økninger på kostnadene i næringslivet , er det du som forbruker som tar kosten av, enten i form av prisøkning (shrinkflation er prisøkning) eller at bedriften forsvinner. Det er aldri slik at bedriften tar kosten (i alle fall ikke over tid)