AnonymBruker Skrevet 9 timer siden #1 Skrevet 9 timer siden Samboer og jeg har hvert vårt barn fra tidligere forhold. Hans datter er ungdom, mens mitt barn er ung voksen med diagnoser. Jeg opplever at samboer er veldig rigid mot mitt barn, men mer «rund i kantene» mot sin datter. Samboer har selv sagt at han synes det er utfordrende med mitt barn, fordi hun kan reagere på ulike ting på en måte som ikke andre på hennes alder gjør. Jeg forklarer og begrunner hver gang. Han er veldig opptatt av at hun er lat, og om den oppførsel er personlighet eller diagnose. Jeg skjønner ikke helt hvorfor det er så viktig?! Ikke alltid jeg vet. Vi diskuterer og er mye uenig når det kommer til barna. Jeg skulle ønske at han var mer raus, tilstede når jeg prøver å forklare mht min datter. Han setter ofte «merkelapper» på henne og er opptatt av alderen hennes, men hun er umoden. Jeg synes det er vondt og føler jeg alltid må forsvare henne….. Anonymkode: c1e54...625
AnonymBruker Skrevet 9 timer siden #2 Skrevet 9 timer siden Andres barn er andres barn. Ingen ser barnet gjennom sløret av kjærlighet som du gjør. Så brutalt er det. Et «vanlig» barn kan være vanskelig å elske, og et utfordrende barn desto mer. Bor «barnet» fortsatt hjemme? Er ikke far i bildet? Jeg hadde revurdert å ha samboer dersom jeg var alene med hjemmeboende barn. Anonymkode: 3ec62...db6 4 1
BareMay Skrevet 9 timer siden #3 Skrevet 9 timer siden AnonymBruker skrev (28 minutter siden): Samboer og jeg har hvert vårt barn fra tidligere forhold. Hans datter er ungdom, mens mitt barn er ung voksen med diagnoser. Jeg opplever at samboer er veldig rigid mot mitt barn, men mer «rund i kantene» mot sin datter. Samboer har selv sagt at han synes det er utfordrende med mitt barn, fordi hun kan reagere på ulike ting på en måte som ikke andre på hennes alder gjør. Jeg forklarer og begrunner hver gang. Han er veldig opptatt av at hun er lat, og om den oppførsel er personlighet eller diagnose. Jeg skjønner ikke helt hvorfor det er så viktig?! Ikke alltid jeg vet. Vi diskuterer og er mye uenig når det kommer til barna. Jeg skulle ønske at han var mer raus, tilstede når jeg prøver å forklare mht min datter. Han setter ofte «merkelapper» på henne og er opptatt av alderen hennes, men hun er umoden. Jeg synes det er vondt og føler jeg alltid må forsvare henne….. Anonymkode: c1e54...625 Hensynet til egne barn går før hensynet til ny partner. 3 2
AnonymBruker Skrevet 8 timer siden #4 Skrevet 8 timer siden Han ser vel at mye av det du forklarer med en diagnose er tilrettelegging /bortskjemming fra din kant. Anonymkode: 83cb5...b52 1 1
Lofilteret Skrevet 5 timer siden #5 Skrevet 5 timer siden Dersom han opptrer dårlig ovenfor din datter ville jeg ha vurdert om det er rett å fortsette forholdet. Barna våre er de kjæreste vi har hele livet. Jeg ville ikke vært sammen med en mann som ikke inkluderte mitt barn som en selvfølgelig del av familien. 1
AnonymBruker Skrevet 1 time siden #6 Skrevet 1 time siden Man velger ikke en kjæreste over barnet/barna sine NOEN GANG. Anonymkode: cd415...345
AnonymBruker Skrevet 1 time siden #7 Skrevet 1 time siden AnonymBruker skrev (7 timer siden): Jeg synes det er vondt og føler jeg alltid må forsvare henne….. Anonymkode: c1e54...625 Hvis du ikke føler at det er noe sannhet i det han sier bør du vel avslutte det hele? Anonymkode: 896e9...e00
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå