Abort

[AnonymBruker]

Hei, jeg tok abort for en uke siden. Jeg er tidlig i 30-årene. Jeg vet at avgjørelsen var riktig, da jeg er midt under utdanning, dårlig økonomi, ikke forhold med faren som ikke ønsker barn nå. Likevel sitter jeg med en følelse av tristhet og anger. Jeg ønsker meg barn, men ikke i denne situasjonen. Jeg gikk på prevensjon, så det skjedde med et uhell. Har noen vært igjennom det samme, og hvordan kom du deg igjennom det? Setter virkelig pris på råd. Jeg føler meg veldig alene i dette! 

ts

Anonymkode: 8b6f8...1eb

[AnonymBruker]

Du kan ta kontakt med Amathea for støttesamtaler. 

Jeg skjønner godt at du føler det sånn, det blir nok som en sorg, for det som kunne vært. Og det å vite når man har bikket 30 at man ikke har allverden med tid og når man ikke vet hva fremtiden bringer vet man jo heller ikke hvor lenge man er fertil, så det er kanskje en usikkerhet i det også. Det er vanskelig. 

Mange klemmer til deg. 

Anonymkode: 0e680...487

[AnonymBruker]

Føler med deg. Sorgreaksjon etter abort kan være langvarig, og sitte dypt, selv om man vet man tok det riktige valget. For min del tok det et halvt år, før jeg endelig kom meg ut fra det mørkeste. Jeg tenker fremdeles på det, men den værste av sorgen og skyldfølelsen har heldigvis vis dabbet av.

Det tar tid, og selv om det kan føles mørkt så blir det bedre. Selv om det ikke blir glemt.

For min del var dette et ønsket barn, som desverre ikke fikk mulighet pga press og omstendigheter.

Anonymkode: e6c03...d3d

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Hei, jeg tok abort for en uke siden. Jeg er tidlig i 30-årene. Jeg vet at avgjørelsen var riktig, da jeg er midt under utdanning, dårlig økonomi, ikke forhold med faren som ikke ønsker barn nå. Likevel sitter jeg med en følelse av tristhet og anger. Jeg ønsker meg barn, men ikke i denne situasjonen. Jeg gikk på prevensjon, så det skjedde med et uhell. Har noen vært igjennom det samme, og hvordan kom du deg igjennom det? Setter virkelig pris på råd. Jeg føler meg veldig alene i dette! 

ts

Anonymkode: 8b6f8...1eb

Det er vel normalt å sitte med slike tanker. Det er instinktivt dette tror jeg, men du får bare tenke at du tok riktig avgjørelse og prøve å ikke dvele så mye over det. Er sikkert ikke lett men...

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Du kan ta kontakt med Amathea for støttesamtaler. 

Jeg skjønner godt at du føler det sånn, det blir nok som en sorg, for det som kunne vært. Og det å vite når man har bikket 30 at man ikke har allverden med tid og når man ikke vet hva fremtiden bringer vet man jo heller ikke hvor lenge man er fertil, så det er kanskje en usikkerhet i det også. Det er vanskelig. 

Mange klemmer til deg. 

Anonymkode: 0e680...487

Ja... Dette fikk henne sikkert til å føle seg bedre ..

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Føler med deg. Sorgreaksjon etter abort kan være langvarig, og sitte dypt, selv om man vet man tok det riktige valget. For min del tok det et halvt år, før jeg endelig kom meg ut fra det mørkeste. Jeg tenker fremdeles på det, men den værste av sorgen og skyldfølelsen har heldigvis vis dabbet av.

Det tar tid, og selv om det kan føles mørkt så blir det bedre. Selv om det ikke blir glemt.

For min del var dette et ønsket barn, som desverre ikke fikk mulighet pga press og omstendigheter.

Anonymkode: e6c03...d3d

Det er trist å høre at du har gått igjennom det. For meg er det tyngste at jeg står veldig alene i det. Ingen støtte fra han som er faren. Han for alt til å handle om han selv, og tenker ikke på hvor tungt det er for meg. Han ville ikke ha barnet.

Anonymkode: 8b6f8...1eb

[AnonymBruker]

Maleficenta skrev (7 timer siden):

Ja... Dette fikk henne sikkert til å føle seg bedre ..

Jeg tror ikke noen ting kan få noen til å "føle seg bedre" når man står i en slik sorg.. Men det kan være til god hjelp å snakke om det som er vanskelig med Amathea. Sorgen og usikkerhet om fremtiden er noe en må stå i uansett, men det kan hjelpe å ha noen som man kan prate med det om.

Anonymkode: 0e680...487

[AnonymBruker]

Kan være sorgen sitter i resten av livet. Spesielt når du får barn senere som minner deg på hva slags barn du kunne fått om du ikke tok abort. Snakk med Amathea som en nevner over her. Det lureste er å begynne sorg prosessen med samtaler tidlig så du ikke overtenker valget ditt. 

Anonymkode: 32d3b...64b

[AnonymBruker]

Tok selv abort da jeg var 27, men hadde en litt annen opplevelse enn deg.

Var sammen med barnefar som jeg i dag er gift med, og vi hadde begge solide jobber. Samtidig var graviditeten langt fra planlagt, og jeg gikk på ppiller som jeg tok daglig. Jeg var heldig som slapp å slite med sorg over aborten, men kan godt forstå at ulike mennesker opplever dette helt ulikt ❤️ 

Ser mange anbefaler Amathea, og det tror jeg kan være lurt.

Lykke til, sender deg varme tanker ❤️ 

Anonymkode: 0339f...8ea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Kan være sorgen sitter i resten av livet. Spesielt når du får barn senere som minner deg på hva slags barn du kunne fått om du ikke tok abort. Snakk med Amathea som en nevner over her. Det lureste er å begynne sorg prosessen med samtaler tidlig så du ikke overtenker valget ditt. 

Anonymkode: 32d3b...64b

Eller det motsatte. Sorgen var svart et års tid, selv om jeg gjorde det eneste rette. Da jeg senere fikk barn, fikk jeg også fred med valget mitt. 

Anonymkode: 28680...767

[AnonymBruker]

Ts her.

Jeg sliter egentlig mest med at jeg føler meg så alene. Barnefaren fokuserer bare på seg selv, og spør ikke hvordan jeg har det. Jeg var alene under aborten, og jeg fikk ikke en eneste melding fra han. Det var jeg som måtte sende han melding. Jeg tror det hadde vært lettere hvis han hadde vært mer støttende. Jeg har tatt det opp med han, og sagt at jeg ikke har det så bra og at jeg har følt meg veldig alene, men da snudde han alt mot seg selv. Nå later han som ingenting. Han er høflig overfor meg, men det er som jeg er en fremmed. 
 

Anonymkode: 8b6f8...1eb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Ts her.

Jeg sliter egentlig mest med at jeg føler meg så alene. Barnefaren fokuserer bare på seg selv, og spør ikke hvordan jeg har det. Jeg var alene under aborten, og jeg fikk ikke en eneste melding fra han. Det var jeg som måtte sende han melding. Jeg tror det hadde vært lettere hvis han hadde vært mer støttende. Jeg har tatt det opp med han, og sagt at jeg ikke har det så bra og at jeg har følt meg veldig alene, men da snudde han alt mot seg selv. Nå later han som ingenting. Han er høflig overfor meg, men det er som jeg er en fremmed. 
 

Anonymkode: 8b6f8...1eb

Hvis han er kjæresten din, så er ikke du kjæresten hans. Han bryr seg ikke om deg. Gå videre. 

Anonymkode: ca2e8...956

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Hvis han er kjæresten din, så er ikke du kjæresten hans. Han bryr seg ikke om deg. Gå videre. 

Anonymkode: ca2e8...956

står de ikke er i forholdet i hovedsak teksten 

Anonymkode: f4c88...9f7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Hvis han er kjæresten din, så er ikke du kjæresten hans. Han bryr seg ikke om deg. Gå videre. 

Anonymkode: ca2e8...956

Videre kommer jeg til å gå. Jeg vet at han har gått igjennom mye det siste året, men jeg kjenner at jeg er skuffet og har en tristhet over at han har behandlet meg slik som han har gjort. Han har gitt uttrykk for at han var annerledes, men samtidig burde jeg ha skjønt at han ikke har vært emosjonell tilgjengelig når han ikke har spurt hvordan jeg har hatt det etter jeg mistet hunden min. Det er vel egentlig bra at jeg ikke skal ha barn med han, det hadde vel blitt mer problemer for meg enn positive opplevelse? Jeg vet at barn alltid er en glede og jeg hadde elsker barnet, men jeg hadde vel stått mye alene, med bare minimal støtte fra han. 

Anonymkode: 8b6f8...1eb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

står de ikke er i forholdet i hovedsak teksten 

Anonymkode: f4c88...9f7

Stemmer at vi ikke er eller var i et forhold. Vi har bare datet. Jeg skulle ønske at jeg ikke ble gravid med han. Det har bare vært en vond opplevelse. 

Anonymkode: 8b6f8...1eb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Eller det motsatte. Sorgen var svart et års tid, selv om jeg gjorde det eneste rette. Da jeg senere fikk barn, fikk jeg også fred med valget mitt. 

Anonymkode: 28680...767

Jeg kommer nok til å se på det annerledes hvis jeg får barn senere med en mann som jeg er trygg på, og er 100% sikker på at vil stille opp. Og når jeg kommer over alle hormonelle endringer som skjer i kroppen min tror jeg at jeg kommer til å være lettet over valget jeg tok. Alt er bare veldig intens nå

Anonymkode: 8b6f8...1eb

[AnonymBruker]

Kanskje det var like greit. Nå slipper du å ha noe med denne mannen å gjøre.

Gå videre, du finner nok noen som bryr seg om deg.

Anonymkode: 567ba...eac